Nå ser også Ukraina mot Arktis

Da ambassadør Vjatsjeslav Jatiuk gikk av flyet i Longyearbyen 12. juni år markerte det et tidsskille i norsk-ukrainsk politisk kontakt: For første gang besøkte en ukrainsk ambassadør øygruppen, som i dag har over 400 ukrainske statsborgere bosatt.

Men ambassadøren hadde også med seg et klart mål om mer arktisk samarbeid med Norge nordover.

– Ukraina er i dag ikke engasjert i arktisk-relaterte aktiviteter. Men vi har startet å tenke på Ukraina som en arktisk aktør. Mitt besøk hadde to formål – å bekrefte Ukrainas ønske om å samarbeide mer om arktiske spørsmål og besøke noen av de ukrainske statsborgerne som bor og jobber på Svalbard, sier Jatiuk.

Mange ukrainske borgere

På Svalbard møtte ambassadøren både forsknings- og myndighetsmiljøer, som polarinstituttet, universitetet, sysselmann og lokaladministrasjonen, Svalbard satellittstasjon og Ny-Ålesund-stasjonen.

Jatiuk besøkte også stedet for Operafjell-ulykken i 1996, der 141 mennesker mistet livet. De fleste av de omkomne var russiske og ukrainske gruvearbeidere som var på vei til øygruppen fra Moskva.

Det er spesielt innen felt som forskning på klimaendringer og satellitteknologi som Ukraina kan styrke sine bilaterale bånd til Norge, mener Jatiuk. Selv om den ukrainske tilstedeværelsen i Arktis per i dag ikke strekker seg lengre enn til et stort antall gruvearbeidere i Barentsburg er landet tilstede i Antarktis gjennom forskningsbasen Vernadskij.

– En del av vår interesse for Svalbard er knyttet til at det bor mange ukrainske statsborgere der. De fleste jobber i det russiske gruveselskapet Arktikugol i Barentsburg, men det bor også 40 ukrainere i Longyearbyen. Jeg møtte godt integrerte innbyggere som er en aktiv del av sitt lokalsamfunn, men vi er alltid interesserte i å ha god kommunikasjon med våre borgere og være i stand til å beskytte dem om de trenger det, sier Jatiuk.

Under Arktisk råds møte i Rovaniemi i mai langet USAs utenriksminister Mike Pompeo ut mot både Russland og Kina - land som USA mener ikke spiller med åpne kort i Arktis.

– Det finnes bare to kategorier av stater. Arktiske stater, og ikke-arktiske stater. Det finnes ikke noen tredje kategori, slik Kina forsøker seg på, sa Pompeo.

USA planlegger også å øke sin militære tilstedeværelse i Arktis de kommende årene, noe som kan bidra til å øke spenningen.

Ambassadør Jatiuk svarer følgende på hva som må til for å bevare Arktis som et fredelig sted i en stadig mer urolig verden:

 – Vi trenger å fortsette å ha fokus på internasjonalt samarbeid i Arktis. Til flere nasjoner som er involvert i polare aktiviteter gjennom etablerte institusjoner, dess vanskeligere blir det for stater som ikke har noble mål å realisere dem. Det finnes mange institusjoner, både globale og regionale, der samarbeid i Arktis kan diskuteres og utvikles. Og både Ukraina og Norge er forpliktet til de prinsippene som er nedfelt gjennom FN for et fredfullt samarbeid i Arktis, sier Jatiuk, og legger til:

– Jeg håper vi kan inngå flere bilaterale partnerskap med Norge om samarbeid i Arktis i nær framtid.

Lite handel, men den øker

Ambassadøren beskriver det norsk-ukrainske forholdet som et av de mest dynamiske i Europa i dag. De siste tre årene har det vært en rekke møter på politisk toppnivå mellom landene, blant annet det ukrainske presidentbesøket i 2016 og statsministerbesøk til Norge tidligere i år.

I fjor høst ble også en barriere brutt da Torbjørn Røe Isaksen som første norske næringsminister noensinne besøkte Ukraina.

Selv om handelen mellom Norge og Ukraina i fjor bare utgjorde rundt 2,1 milliarder kroner, er dette en økning på 100 prosent på tre år, understreker Jatsiuk. Økningen de siste årene er et tegn på at de bilaterale båndene mellom Ukraina og Norge styrker seg, selv om nivået er 500 millioner kroner lavere enn i 2012, mener ambassadøren.

– De siste årene har Norge og Ukraina styrket sine bilaterale bånd både når det gjelder politikk, men også innenfor økonomi og humanitær bistand. Vi verdsetter Norges sterke støtte for Ukrainas territorielle integritet og selvstendig. Vi opplever en større gjensidig interesse i investeringer og handel. Selv om utgangspunktet har vært lavt, vokser handelen mellom landene raskt – noe som viser potensial for videre økning, sier Jatsiuk.

Et nytt initiativ skal bringe norske og ukrainske forskere og arkeologer sammen for å studere den felles norsk-ukrainske historien som strekker seg over 1000 år tilbake i tid. Den gang var dagens Ukraina hovedsete for Kiev-riket – grunnlagt av norske vikinger på 800-tallet.

Ambassadøren trekker også fram det faktum at ingen av landene er medlemmer av EU, og dermed har mye å lære av hverandre for å lykkes med europeisk integrasjon.

– Felles utfordringer i Russland

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt kjenner Ukraina godt. Han mener det er den «sovjetiske arven» som er skyld i landets interesse for arktiske spørsmål.

– Ukraina er ikke et arktisk land, det er bare å se på kartet. Slik sett kan en være litt overrasket over denne interessen. Men Sovjetunionen var aktive i Arktis, og det finnes fremdeles en del kompetanse på feltet. Dette er nok en del av arven fra Sovjet-tiden. Om ikke Ukraina hadde vært en del av Sovjetunionen ville det vært mindre sannsynlig med en slik interesse, sier Bukkvoll.

Selv om det er langt fra Ukraina til Norge, også politisk, har landene et felles prosjekt i det å forholde seg til Russland som nabo, mener Bukkvoll.

– Dette initiativet er nok også knyttet til at Ukraina føler en viss form for felles interesse i det at vi har et havområde i nord der vi skal samarbeide med Russland. Og der det er utfordringer. Det er en stor forskjell på Svartehavet og Barentshavet, men det er en form for politisk parallell her. Begge land har havområder der en må forholde seg til Russland i umiddelbar nærhet, selv om det er store forskjeller her. Blant annet ser Russland på Ukraina som sin nære interessesfære. Slik ser man ikke på Norge, sier Bukkvoll, som ikke tror besøket umiddelbart vil vekke stor oppsikt i Moskva.

– Besøket vil nok vekke interesse i Moskva, men om dette engasjementet blir bare med dette ene besøket til Svalbard vil det ikke få videre konsekvenser. Alt Ukraina gjør blir fulgt med på av Russland. Men tilnærming til EU og Nato vil være viktigere enn tilstøt i Arktis, sier Bukkvoll.