– Myndighetene oppfatter uavhengige journalister som fiender

Svetlana Prokopjeva, journalist og redaktør for den nordvestrussiske nettavisen Sever.Realii, risikerer opptil sju år i fengsel etter at Roskomnadzor har beskyldt henne for å støtte terrorisme. Roskomnadzor er den russiske regjeringens byrå for overvåking av kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedia.

Photo: Aleksandr Sidorenko

– Under rettssaken var det tilstede en ung kvinne ansatt i Roskomnadzor som faktisk ikke kunne forklare hva hun anså for å være et lovbrudd og hva hun anså som «å rettferdiggjøre terrorisme». Den lokale områdelederen for Roskomnadzor kunne heller ikke peke på hva det var. Det var bare det at de ikke likte ytringene. Staten ble kritisert, og det er å utfordre makta, sier Prokopjeva til High North News.

Forsøkte å forstå

I 2018 angrep en selvmordsbomber en bygning i Arkhangelsk som tilhører FSB. Selvmordsbomberen drepte seg selv og skadet flere andre i angrepet.

I en sending på radiostasjonen ‘Ekko Moskva’ i November 2018 forsøkte Prokopjeva å forstå årsakene til det tragiske angrepet. I sendingen sa hun at politisk aktivisme i Russland har blitt alvorlig begrenset, noe som fører folk ut i desperasjon.

6. februar 2019 ransaket polititjenestemenn Prokpjevas hjem og beslagla eiendelene hennes. 6. juli 2020 ble hun funnet skyldig av en russisk domstol i å «rettferdiggjøre terrorisme». Hun ble idømt en bot på 500.000 rubler og plassert på myndighetens liste over «terrorister og ekstremister».

Kort tid etter rettssaken anket Prokopjevas advokater dommen.

– Det er ekstremt vanskelig å skrive om terrorisme. Faktisk er dette temaet nå utenfor hva media kan dekke. Straffesaken mot meg viser alle at det å forsøke å undersøke årsakene til at terrorangrep skjer nå er likestilt med et lovbrudd, sier hun.

«Fake news-loven»

I 2019 innførte Russland en ny regulering som gjerne kalles for «Fake news-loven». Lovgivningen kriminaliserer medier og publikasjoner som publiserer «upålitelig» informasjon og meninger som uttrykker «mangel på respekt overfor samfunnet, regjeringen, statssymboler, konstitusjonen og regjeringsinstitusjoner».

Lovgivningen har blitt kritisert for vag og utydelig ordlegging.

Hvordan er det å jobbe som journalist i Russland i 2020 sammenlignet med for fem eller ti år siden? Hva har forandret seg?

– Områdene hvor ytringsfrihet eksisterer har krympet gjennom alle disse årene. Jeg vet ikke helt for fem år siden, men for ti år siden ville jeg ikke ha blitt tiltalt som i dag. Nå for tiden oppfatter myndighetene uavhengige journalister som fiender. De er redde for å snakke med oss selv om ordinære nyhetshendelser, og de er skeptiske til å gi oss informasjon eller svare på henvendelser, forteller Prokopjeva og fortsetter:

– Jeg mener at Roskomnadzor er et sensurbyrå som er absolutt overflødig, unødvendig og ubrukelig. Så snart makta i landet forandres til et demokratisk system, når regjeringen, statsselskaper og presidentposten ikke lenger besittes av folk som kun har øye for å beholde makta, må Roskomnadzor avvikles. Fullstendig elimineres.

Prokopjeva forteller at hun fikk sin første advarsel fra Roskomnadzor for to år siden.

– Første gang i 2018, da fikk avisen «Pskovskaja Gubernija» en advarsel for en spalte jeg skrev om presidentvalget. Jeg brukte en frase som tilsynelatende sa at «Putin kuppet makta», og det ble sett på som ekstremisme. Heldigvis slapp vi unna med en advarsel og en inspeksjon, uten konsekvenser for meg eller redaksjonen.

Kontroversielle temaer og ytringsfrihet

Hvilke av de russiske medielovene påvirker russiske journalister mest?

– Det er vanskelig å si. De påvirker oss alle sammen. Kanskje loven om å beskytte barn mot informasjon har størst påvirkning. Men man må huske på at nesten alle lover som har blitt vedtatt de siste årene og som handler om sosiale og politiske spørsmål på et eller annet vis, har blitt vedtatt nettopp for å stilne myndighetenes kritikere i størst mulig grad. Nesten en hvilken som helst lov kan brukes mot enhver journalist som blir uglesett [av myndighetene], hevder Prokopjeva.

– Lover som introduserer konseptet om at «media er det samme som utenlandske agenter» har så langt fått konsekvenser for den jobben redaktører gjør, ikke journalister. Men vi forventer for så vidt alle at utenlandske mediakorrespondenter snart også vil bli ansett for å være «utenlandske agenter», med alle ubehagelighetene dette innebærer.

Hva er etter din mening de mest vanskelige eller farligste temaene å dekke i Russland?

– Vi kan fortsatt dekke hva som helst, men vi må gjøre det med størst mulig varsomhet. Vi må velge våre ord nøye og filtrere sitater fra hovedpersonene i våre historier. Dette har negativ innvirkning på den litterære kvaliteten i tekstene; det gjør dem tammere, mer kjedelige, mindre elegante.

Hun utdyper:

– Lovgivningen om anti-ekstremisme gjør det farlig å kritisere myndighetene og de politikerne som har klamret seg fast til sine posisjoner i flere tiår. Russlands lov om falske nyheter gjør det veldig vanskelig å jobbe med materiale om pandemien. Det er umulig å rapportere om hva folk frykter, hva leger eller pasienter er misfornøyd med, hvis du ikke har alle dokumentene som behøves for å underbygge dette, avslutter Prokopjeva. 

Det er for tiden ikke mulig for Prokopjeva å åpne en bankkonto i sitt eget navn, og hun har ikke mulighet til å reise ut av byen hun bor i.

Internasjonal fordømmelse

Anthony Bellanger, generalsekretær i det internasjonale journalistforbundet, kommenterte rettssaken i juli:

– Svetlana Prokopjeva kan ikke legitimt bli kjent skyldig i å ha utført en kriminell gjerning bare fordi hun har utøvd sin ytringsfrihet og rett til å rapportere. Vi fordømmer denne dommen, som er et forsøk på å skremme russiske journalister, og krever at Svetlana blir fullstendig frikjent.

Denne saken ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.