Leserinnlegg: Tid for lederskap i regionreformen

"Vi må henge sammen ellers blir vi hengt hver for oss", sa Jan P. Syse. Da tenkte han ikke på regionreformen, men slik status er per dato er det et treffende løsrevet sitat.

Stortinget har vedtatt at fra 1.1.20 skal flere fylker slå seg sammen. Mens andre regioner jobber mot dette så slites vi i nord fra hverandre. Det er ikke bra. På sett og vis agerer vi alle etter Syses tese, men hvem man mener man er best tjent "å henge sammen med" er ulikt fra hvor man har sitt ståsted. Historien er at vi i nord nok en gang kom til forskjellige standpunkt i spørsmålet om hva som tjener det regionale nivået best. Det ble opp til Stortinget og finne en løsning, og resultatet er tydelig kommunisert ut. Ikke det som sto øverst på hverken Troms eller Finnmarks sin liste, men marsordren er gitt, og status er at lite har kommet i gang for å få jobben gjort ett år etter vedtak.

 Å slå sammen folkevalgte strukturer er noe annet enn å slå sammen statlig forvaltning. Det er ikke ansatte byråkrater som skal sette seg rundt bordet og administrere frem en løsning, det er det folkevalgte politikere som skal gjøre. Det ligger i sakens natur at noen av dem vil være personlig imot vedtaket og de som har valgt dem inn det samme. Nå tilhører jeg den gruppen som mener at ansvarlige politikere i fylkeskommunen plikter å følge opp Stortingsvedtak uansett om man er aldri så uenig, dette fordi ansvaret for tjenesteproduksjon og arbeidsgiveransvar krever at man finner løsninger som sikrer forsvarlig drift etter 1.1.20. Hvis hele besetningen på bru krangler går skuta i beste fall på autopilot. Hvis ingen har stilt inn autopiloten er man i fri drift. Det er dette som bekymrer meg kan bli situasjonen all den tid fellesnemnda enda ikke er kommet i gang med sitt viktige arbeide og kan begynne å plotte en kurs for hvordan driften og utviklingen skal være i ganske nær framtid. Fra Troms sin side er medlemmer til Fellesnemnda valgt.  Vedtaket om å inngå i fellesnemnd må ikke forveksles med om man er for eller mot regionreformen. Fra Troms er alle partier representert og det vil således være ulike syn på spørsmålet om reformen som så dann.

Jeg sitter også i fellesnemnda for Tjeldsund2020, en kommunesammenslåing på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland. Etter en kronglete beslutningsrekke ble det vedtatt at Tjeldsund og Skånland skulle slå seg sammen. Det var ikke en tvangssammenslåing, men heller ikke førstevalget til noen av kommunene. Det har så langt vært en glede å oppleve hvordan gruppen med 10 politikere med veldig forskjellig utgangspunkt for sammenslåingen har klart å legge det vi snakket om før sammenslåingsvedtaket bak oss, og fra dag en vært enige om at nå er oppgaven å se framover og legge grunnlaget for en ny kommune. Det betyr ikke at politikken blir borte, men den blir flyttet inn i en ny kontekst. Det kan nok være fristende for både den ene og den andre og av og til si "hva var det vi sa?", men det skal vi holde oss for gode til. Vi skylder ansatte, innbyggerne og næringslivet i ny-kommunen og gjøre det vi kan for at overgangen fra gammel til ny organisering blir så knirkefri som mulig og at det vi står igjen med etterpå er større enn summen av det vi hadde hver for oss.

Det som også er verdt å understreke er at den praktiske jobben med å føye to kommuner sammen er det de ansatte som gjør. I politiske møter vedtas organisering og rammer. Skal det bli et godt resultat må vi henge sammen politisk og administrativt. Her er det viktig med god ledelse på begge sider og aktiv involvering fra ansatte, fagforeninger og verneombud. Dialog tar tid. Det er mange hensyn som skal tas og av og til må man gå ett skritt tilbake før man kan fortsette fremover. Mens dette arbeidet har foregått i over ett år med jevnlige møter både politisk, i arbeidsgrupper og i folkemøter, har jeg fortsatt ikke fått første innkalling til møte i fellesnemnda i Troms og Finnmark. Det er utrolig frustrerende å ikke komme i gang med det som er helt nødvendig for at vi skal ha en forsvarlig driftsorganisasjon om drøyt ett år. Jeg er veldig bekymret for tidshorisonten og for at forsvarlige prosesser skal kunne finne sted om vi ikke kommer i gang snarest. Det vil være katastrofalt om dyktige ansatte begynner å søke seg bort fra fylkeskommunen fordi usikkerheten knyttet til framtiden er for stor.

Det har så langt ikke kommet noen signaler om at en uthaling av prosessen vil føre til at sammenslåingen ikke blir gjennomført. Man kan mene at Stortinget burde lyttet mer til folket, man kan mene at hele regionreformen er for dårlig fundamentert. Men det endrer ikke på det faktum at landets øverste folkevalgte nivå har bestemt at det allerede fra høsten neste år ikke skal velges ett fylkesting i Troms og ett i Finnmark. Det skal være ett felles valg og denne forsamlingen skal i fellesskap gjøre prioriteringer for Troms og Finnmark. Det spørs om det nye fylkestinget i Troms og Finnmark vil levne de to gamle mye ære om de kommer til en organisasjon som ikke er satt og systemer som ikke samhandler. Da hjelper det heller ikke og skylde på andre. Ansvaret er plassert, jeg forventer at de som er satt til å styre nå viser lederskap. Tiden er overmoden for at også vi fylkespolitikerne setter oss sammen og finner løsninger.