Leserinnlegg: Nordnorsk begrensing?

Noen løp er viktigere enn andre.

Den 12. juni i år 2000 ble det arrangert halvmaraton fra Amager i Danmark til Skåne i Sverige.

2 uker senere åpnet Øresundsbrua offisielt.

Det førte til at Skandinavias største samarbeidsregion ble etablert. Mer enn 3,5 millioner innbyggere bor i denne regionen. Samarbeid mellom næringsliv og myndigheter i regionen har skutt fart. Øresundsregionen er for eksempel Skandinavias største IT-klynge. I 2000 etablerte man også Øresundskomiteen. Den består av politikere på kommune- og regionnivå og møtes jevnlig med støtte fra et permanent sekretariat.

I 2017 åpner Hålogalandsbrua. Det er et av de viktigste prosjektene for utviklingen av Nord-Norge. 

Hva kan vi lære av København og Malmø? I hvert fall at regiongrensen ikke er en utfordring. Snarere tvert imot. Den er en mulighet.

Neste år skal Stortinget bestemme hvordan regionkartet skal se ut i Norge. Det er naturligvis viktig for Nord-Norge.

Stortinget har allerede sagt at de vil at Norge skal ha om lag 10 regioner. Og at de skal være funksjonelle.

Fylkestinget i Nordland har vært tydelig på at Nordland er en funksjonell region.

Det er også det fylkesrådet nå foreslår. Vi vil at Nordland skal bestå som en region.

Statssekretær Grete Ellingsen har bedt fylkene om å levere primære forslag i tillegg til sekundære forslag til nye regioner.

Det har fylkesrådet i Nordland gjort. Vårt sekundære forslag er at Midtre Hålogaland skal innlemmes i Nordland.

Men trenger vi det? Trenger vi å flytte den grensen? Og er det det regionreformen egentlig handler om?

Vi trenger et relevant Nord-Norge. Vi trenger regioner som har gjennomslag for politikken vår. Gjennomslag for befolkningens interesser. 

Det er grunnen til at fylkene i Nord-Norge i 2014 valgte å etablere Nordnorsk råd. Et politisk organ som skal samarbeide om viktige spørsmål for Nord-Norge.

På mange måter litt inspirert av Øresundregionen.

Det er viktig å påpeke at dette ikke er en regionreform som handler om Tromsø eller Bodø. Denne regionreformen handler om innbyggerne og næringslivet.   

For Brønnøysund er det viktig med gode flyforbindelser til regionhovedstaden Bodø. Akkurat som det er viktig at Harstad og Narvik å ha gode flyforbindelser til både Tromsø og Bodø.

Men trenger vi å flytte grensen for at Nord-Norge skal være relevant?

Det kan være en uheldig vei å gå.

Vi må erkjenne at ulike aktører i Nord-Norge har ulike interesser.

På regionalt nivå burde vi kunne løse mange av disse i Nordnorsk råd.

Utviklingen av Lofoten er strategisk viktig for Nordland.

Det samme er utviklingen i Vesterålen og Ofoten.

Akkurat som utviklingen av Sør-Troms er det for Troms.

Avinor meddelte nylig at de ikke vil bygge ny flyplass Gimsøy.  

Det betyr at Evenes flyplass blir enda viktigere som flyplass for utviklingen av regionene.

Vel. La oss lære av Øresund da!

De la «realpolitikken» i tilstrekkelig grad til side – og ble enige om hvordan regionen kunne utvikles til å bli en viktig teknologiregion i Europa.

Vi må få et dypere samarbeid i Nord-Norge. Et samarbeid hvor vi erkjenner hverandres interesser, og ikke lar oss begrense av hverandres særinteresser.

Det vil tjene innbyggerne og næringslivet i Ofoten og Midtre Hålogaland.

Men trenger vi virkelig å kappe land for å få det til?

Sammen med ordføreren i Narvik etablerer jeg nå et en fast møteplass i Narvik. En møteplass hvor rektor Anne Husebekk ved Universitet i Tromsø, Norut Narvik, Forskningsparken i Narvik og Norges Forskningsråd skal møte oss en gang i måneden. 
Nettopp fordi vi har erkjent at vi har felles interesser.
Nord-Norge er viktig. Så viktig at vi kan lære av Øresundregionen!