Leserinnlegg: Finnmark og Troms under samme fane?

Som reformtilhenger, fylkespolitiker i Finnmark og leder i Finnmark Høyre følger jeg selvsagt forhandlingene mellom Finnmark og Troms tett. I motsetning til en del andre så jeg store fordeler i sammenslåingen, og det gjør jeg fremdeles. Jeg har tro på Finnmark og Troms, jeg har tro på at vi sammen kan skape mye bra for både egen og kommende generasjoner.

Ønske om en region som kan påta seg flere oppgaver, slik at utviklingen i nord styres fra nord og ikke fra Oslo, er jeg ikke alene om. Mange har jobbet for dette og Willy Ørnebakk fra Troms og Arbeiderpartiet er en med samme visjon. At Ørnebakk ble forhandlingsleder fra Troms lovet godt.  Jeg er derfor dypt skuffet over det jeg ser som siver ut fra forhandlingene. Både som politiker og menneske blir jeg oppgitt og lei meg på Finnmark og Troms sine vegne.

Vi har en region der Tromsø kommer til å være kraftsenter og logistikkmessig knutepunkt uavhengig av hva politikere og forhandlingsutvalg måtte mene. Av den grunn synes jeg det framstår som både praktisk og fornuftig å legge den politiske ledelsen til byen. Men som by er Tromsø avhengig av en sterk region rundt seg. Regionreformen søker å desentralisere makt fra Oslo og ut i distrikts Norge. Da blir det også vår oppgave som politikere her nord å ta hele region i bruk.

Slik jeg forstår Finnmark sitt forslag om en 4+ modell, ønsker en det politiske hovedsetet lagt til Tromsø. En ønsker samtidig klare administrative oppgaveansvar plassert i Harstad, Finnsnes og Vadsø med nye oppgaver plassert i + kommuner rundt i regionen.

Klare ansvarsfordelinger til de ulike regionskontorene virker både praktisk og klokt med tanke på å inkludere hele fylket i det politiske arbeidet. I Høyre er vi åpne for at kultursektoren ledes fra Harstad, samferdsel fra Finnsnes og utdanning fra Vadsø. Finnmark sitt forhandlingsutvalg har også ønsket at fylkesrådmann plasseres i Vadsø. Dette fordi det er en kjent sak at rundt den politiske ledelsen finner en ofte gode argumenter for at nye arbeidsplasser opprettes. En løsning med delt politisk og administrativ ledelse vil kunne motvirke dette og samtidig skape en balanse mellom Finnmark og Troms i opprettelsen av den nye regionen. 

Willy Ørnebakk sier vi har dårlig tid og at fristen for å få noe til er satt til 31.januar. Men da må det jobbes! En må snakke sammen og komme til reelle forhandlinger. I Høyre føler vi et ansvar for å levere gode løsninger som regionen har skapt i fellesskap, da blir det lite fruktbart å skylde på motparten. Det er vi som har ønsket reformen som har et særlig ansvar for å løfte den fram. Jeg synes å se en bedring i Ragnhild Vassvik sin retorikk, her brukes mer tid på å framsnakke egne løsningsforslag enn tidligere.

Sett fra Finnmark virker ikke Ørnebakk å ha tatt denne rollen alvorlig nok. Det er selvfølgelig ikke opp til en finnmarking og en Høyremann å diktere hvordan Troms sin forhandlingsleder skal lede sin delegasjon. Det vi kan registrere er at dagens forhandlinger mer ligner på et slag fra første verdenskrig heller enn to allierte som prøver å skape noe positivt sammen. Og her hviler et stort ansvar på Willy og Ragnhild, for dette dreier seg om oss alle som bor her lengst nord. Når Nord- og Sør-Korea klarer å gå under samme flagg i OL, må vi klare å samles!

La det ligge en avtale på bordet den 31 januar som fylkestingene kan ta stilling til. Vi ber om mer makt, flere oppgaver og større ressurser til å styre og utvikle egen region. Da kan vi ikke med selvrespekten i behold sende oppgaven om å løse våre interne stridigheter til Stortinget og kommunaldepartementet.