Kunnskap er den nye oljen

Det er blitt sagt at kunnskap er den nye oljen. Vi skal leve av kunnskap i framtida, og da må vi se på hvilke næringer som har høyt kunnskapsnivå.

Spørsmålet som angår oss alle er hva vi skal leve av i framtida. Mange av oss har tenkt at svaret er olje og gass.  Men hva om vi brukte like mye ressurser på andre næringer? Vi politikere har vært særdeles opptatt av at deler av at industrien i nord må nyte godt av at petroleumsaktiviteten øker utenfor kysten vår. Men hvorfor er vi ikke like engasjerte når det skal bygges en ny tråler til fiskerinæringen? Eller etableres en magnesiumfabrikk, et moderne jernverk eller grønne datasentre? Vi har mange næringer med stort potensial for utvikling. Og selvsagt skal satsing på olje og gass være en del av vår framtid. Men vi må ha med oss mange næringer.

På torsdag skal kraftforedlende industri stå i sentrum her i Bodø, når vi i Nordland er vertskap for konferansen INDUSTRI2014. Konferansen er et samarbeid mellom Norsk Industri, LO, NHO, Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Mo Industripark og Alcoa. Da skal vi løfte fram bildet av en industri for framtida. En moderne industri. En industri som er sentral for norsk verdiskaping og velferd. Men som kan bli flagget ut og havne i lavkostland.

Vår industrihistorie er gammel og god. Industrien ble bygget vegg i vegg med kraftstasjonene. Det har i 100 år vært vårt konkurransefortrinn. Kraft og industri.

Nå dreier det seg om en moderne industri. Det handler fremdeles om arbeidsplasser i distriktene, omstillingsevne og eksportverdi. Men det handler også om en industri bygget på foredling av kunnskap. En industri som er langt fremme når det gjelder forskning og utvikling (FoU) og nyskaping. Som har produkter som gir 5-8 gangen i verdiskaping i forhold til eksport av ren kraft. Våre bedrifter er verdensledende på grunn av høy kompetanse, miljøteknologi og effektiv bruk av energi. Koblingen mellom energi og industri skaper grunnlag for en grønn energiklynge.

Så er spørsmålet: Prioriterer vi denne næringen høyt nok? Tegn kan tyde på at vi ikke gjør det. Norske særkrav til industrien som kan gjøre industrien mindre konkurransedyktig. Et eksempel er Celsa Armeringsstål på Mo. Norske rensekrav fra miljømyndighetene medførte en ekstrainvestering på 350 millioner kroner. Miljøkrav er bra. Men da må vi som offentlige innkjøpere også stille krav til våre egne innkjøp av de samme produktene. Det gjør vi ikke i dag. Celsa, og tilsvarende bedrifter, får ikke betalt for at deres stålproduksjon er miljømessig langt bedre enn hva deres internasjonale konkurrenter tilbyr. Det må vi gjøre noe med.

Ringvirkninger er et begrep vi politikere bruker ofte. I følge Arve Ulriksen, adm. dir. i Mo Industripark gir den kraftforedlende industrien store positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Tall fra 2005 viser at det på Mo ble kjøpt varer og tjenester lokalt for hele 800 millioner fra den kraftforedlende industrien. Dette er store tall. Det vil sannsynligvis være tilsvarende tall for Grenlandsmiljøet, Eyde-nettverket og andre industriklynger. I Nordland er vi i ferd med å kartlegge disse leveransene og få aktuelle tall for 2014.

Kraftforedlende industri sier selv at kompetanse er deres fremste konkurransefortrinn. De rangerer det til og med før nærhet og tilgang til kraft. Industrien skaper arbeidsplasser på mange nivå, fra høyt kompetente fagarbeidere til sivilingeniører og doktorgradsnivå. Kombinasjonen av høyt utdannende spesialister og fagarbeidere skaper fagmiljø som er viktig for utvikling av framtidas industri og kunnskapsmiljø.

Jeg vil oppfordre politikere fra alle partier, lokalt, regionalt og nasjonalt, til å tenke på hvordan vi prioriterer mellom næringene. I anledning INDUSTRI2014 vil jeg spesielt oppfordre til å tenke på hvordan vi skal videreutvikle konkurransefortrinnet vi har i Norge i koblingen mellom kraft og industri.

Målet med torsdagens konferanse i Bodø er å løfte blikket og se på hvilken rolle industrien kan spille i framtidas Norge. I Nordland ser vi at denne industrien bør være en viktig bærebjelke for industriell utvikling på land. I Nordland har vi fokus på kraftforedlende industri fordi den er en industri for framtida!