Kronikk: Hva er nord?

Se oftere mot nord sa Rolf Jacobsen. Men hva er nord? Et misforstått nostalgisk bilde av vår landsdel, som vi som bor her ikke kjenner oss igjen i, har alt for lenge fått lov å prege diskusjonen om næringsutvikling i Nord-Norge. Ikke minst når det gjelder olje- og gassvirksomhet.

Er næringsutvikling i Nord-Norge begrenset til enten olje og gass eller fiskeri og reiseliv? Langt der i fra. Selv om det kan virke slik nå når debatten om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja tilspisser seg igjen.

Vi er mange i nord som ønsker en konsekvensutredning velkommen. Som ønsker ny industri i Nord-Norge og som håper at den nye debatten også bringer med seg flere perspektiver enn i forrige runde. At den bringer frem mangfoldet av vekstmuligheter i nord, og de reelle utviklingsmulighetene av framtidens næringer og arbeidsplasser.

Men det krever at oljeselskapene ser at motstanden mot oljeleting nå ikke bare handler om romantiske holdninger blant meningsbærende Oslofolk og miljøvernere i nord, men også erkjenner at næringen ikke har klart å skape stor nok tillit blant folk flest i Nordland, Troms og Finnmark. Nå handler debatten også om manglende tillit i den nordnorske befolkningen og blant nordnorske beslutningstakere. Manglende tillit til at olje- og gassnæringen ønsker å ivareta landsdelens interesser og skape verdier for framtida.

I en undersøkelse Nordlys utførte blant innbyggere i Nord-Norge i mars, svarte et flertall av de spurte at de ikke ønsket konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. 21. november vendte flertallet i kommunestyret i Lofoten-kommunen Vågan tommelen ned for oljeutvinning. Fra før av har både Moskenes, Flakstad, Røst og Værøy alle kommunestyrevedtak som sier nei til konsekvensutredning. Senest har Troms og Finnmark AP begge sagt nei til konsekvensutredning.

I en tid da premissene for næringen er endret på så mange områder, kan de ikke selge budskapet sitt på samme måte som sist. Å etablere tillit handler ikke først og fremst om flere folkemøter, men om å tydeliggjøre konkret hvilke jobber og næringsprosjekter oljeindustrien kan skape i Nord. Fremfor nye informasjonskampanjer eller møter med politikere i Oslo, bør oljeindustrien legge sjela i å etablere samarbeid med lokalt næringsliv og vise i praksis hvordan ringvirkninger fra oljeutvinning kan skape nye utviklingsmuligheter for næringslivet i nord.

Et ja til framtidens oljeprosjekter i Nord, betinges av at oljenæringen deler rikdommen de henter fra havbunnen med lokalsamfunn og folk. Viktigst av alt er at teknologien og kunnskapen som er bygd opp i den norske oljeøkonomien anvendes til å skape grunnlaget for ny industri og nye arbeidsplasser.

Å stille tøffe krav før vi slipper den inn, er noe annet enn å slå døren igjen for en næring som har skapt inntekter og arbeidsplasser for bedrifter og samfunn langs hele den sørnorske kysten. Olje og gass skaper ikke bare arbeidsplasser, energiproduksjon og leverandørindustri. Teknologien, infrastrukturen og kunnskapen som olje- og gassnæringen har tilført norsk næringsliv danner allerede grobunn for arbeidsplasser i sektorer langt unna energiproduksjon.

Løsninger utviklet i petroleumsindustrien brukes allerede til å kartlegge havbunnen og til å undersøke hjertepasienter. I Nord-Norge vil lokale bedrifter innen CO2-fangst, -lagring og –bruk, mineralnæringen, havbruksnæringen og energinæringen kunne nyte godt av et tettere samarbeid med oljenæringen. Et samarbeid som vil skape viktige, positive ringvirkninger for fastlandsøkonomien. For oss i Mo Industripark i Mo i Rana, en av Norges aller største industriparker, er det vanskelig å akseptere at disse mulighetene ikke benyttes. Det er et tap både for regionen, landsdelen og landet.

Vår landsdel er klar for å bære en langt større del av fremtidens velferd, men postkortversjonen av Nord-Norge har fått prege politikere, næringsliv og meningsbærere i sør. Det til tross for at den landbaserte industrien i Nordland vokser nesten fire ganger raskere enn gjennomsnittet i Norge. Mange næringsaktører i sør vil tjene på å erkjenne at mange av de beste vekstmulighetene for norsk industri og næringsliv ligger i Nord. Paradoksalt nok kan det virke som om vegen til Nord-Norge er kortere for mange utenlandske investorer enn for norske kapitalmiljøer.

Statsminister Erna Solberg har helt rett når hun slår fast at "Nordland er det nye gullfylket". Nord-Norge har lykkes med industriutvikling uavhengig av olje- og gassnæringen. Men akkurat slik petroleumsnæringen skapte et industrieventyr på sør-og vestlandet, kan den skape grobunn for en bredere næringsutvikling i Nord. Det vil vi som jobber med næringsutvikling og verdiskaping i nord bidra til. Da må olje- og gassindustrien først evne å skape tillit hos befolkningen i Nord om at de vil bidra med investeringer, arbeidsplasser og næringsutvikling i landsdelen vår.