Kronikk: Hindre og muligheter for vekst i Arktis – Arktiske paradokser og løsninger

I 2050 vil det være 10 milliarder mennesker på jorden, en økning på 30 prosent. Menneskeheten vil innta 60 prosent mer mat enn den gjør i dag og forbruke 50 – 100 prosent mer energi. Befolkningsøkningen vil legge et enormt press på naturressursene, og behovet for bærekraftig styring av ressursene er viktigere enn noen gang. Arktis, med sine enorme mengder naturressurser, kan være nøkkelen til å løse mange av de globale utfordringene.


Det arktiske paradokset

Arktis kjennetegnes imidlertid også av et paradoks: økende muligheter til å skape vekst, men redusert evne til å utnytte disse mulighetene. De økte mulighetene for vekst er relatert til økt tilgang til naturressurser, som en konsekvens av global oppvarming, teknologiske fremskritt og utvikling av infrastruktur, økt tilgang til energi og økt etterspørsel etter arktiske ressurser, inkludert turisme. Denne virkeligheten danner et solid grunnlag for arktisk vekst. Arktis har imidlertid også noen varige ulemper relatert til beliggenhet og klima.

Menneskeflukten

Den globale befolkningsøkningen gjenspeiles ikke i Arktis. Den geografiske avstanden mellom regionens naturrikdommer og de områdene av verden hvor befolkningsveksten finner sted øker. Jobbskapingen er lavere i Arktis enn i andre områder av de arktiske landene, med få unntak. Vi ser at Arktis tømmes for folk, eksisterende og potensielle intellektuelle ressurser og arbeidskraft. Hjerneflukten undergraver muligheten for vekst.

Så hva er løsningen på dette paradokset?

Det fredelige, innovative og bærekraftige Nord

Den norske regjeringens Nordområdestrategi, som ble presentert i Bodø i april 2017, ser for seg nord som et fredelig, innovativt og bærekraftig område. Strategien fokuserer på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, og argumenterer for at avgjørelser må fattes basert på den beste kunnskapen som er tilgjengelig. Videre argumenterer strategien for at kunnskap er avgjørende for å fremme bærekraftig utvikling i nord. Strategien hevder sogar at de arktiske regionene vil bli de mest innovative og bærekraftige regionene i landet.

Så langt, så bra.


Mangelen på samfunnsfag

Min bekymring er at bærekraftig vekst og mekanismene for å fremme den blir sett utelukkende fra et naturfaglig perspektiv. Det finnes en klar erkjennelse av at vi må øke vår kunnskap om bærekraftig vekst i Arktis. Imidlertid indikerer en fersk rapport fra UArctcic, om arktiske forskningstrender, at hovedvekten i arktisk forskning er konsentrert om naturfaglig forskning, særlig jordforskning og biologi. Samfunnsfag utgjør bare 7 prosent av forskningen i Arktis.

Fremtidig forskning må ta hele bildet i betraktning, samtidig som den må rette særskilt oppmerksomhet mot vår evne til å skape bærekraftig økonomisk vekst i Arktis. For å kunne gjøre det må vi øke forskningsinnsatsen også innenfor de samfunnsfaglige disipliner. Fremtiden for arktisk forskning er tverrfaglig, på samme måte som mange av utfordringene vi står overfor.

Unge mennesker forlater

Sosial bærekraft, inkludert et rikt arbeidsmarked og balansert befolkningsstruktur, er en betingelse for økonomisk vekst. Nøkkelen er tilgangen på unge og utdannede mennesker. Utdanningsnivået for folk i Arktis er imidlertid generelt lavere enn det er for andre regionen i de arktiske landene, og de unge menneskene forlater regionen.

Hvordan gjør vi det attraktivt for unge, utdannede mennesker å leve i Arktis?

I tillegg til interessante jobber og gode levevilkår er talentutvikling det alle viktigste. Vi trenger et sterkere fokus på talentutvikling spesielt for Arktis. Dette inkluderer utvikling av visjoner for utdanning og programmer som er relevante for bærekraftig vekst i regionen.

Vi trenger mer samarbeid

Norge har åtte universiteter, og heldigvis befinner to av disse seg nord for Polarsirkelen. UIT – Norges arktiske universitet har 16.000 studenter og fokuserer særlig på naturfag. Nord Universitet har 12.000 studenter og fokuserer særlig på samfunnsfag. De to universitetene har et særlig ansvar ikke bare for å levere uavhengig utdanning, men også for å samarbeide med andre universiteter i arktiske land.

Et eksempel på et slikt program er vårt felles Joint Master of Science in Energy Management, et samarbeid mellom Nord Universitet og MGIMO-universitetet i Moskva. Vi trenger flere slike samarbeid, men vi trenger også å utvikle en bredere visjon for talentutvikling i Arktis.

Arktiske innovasjoner og innovatører

Økt innovasjonskapasitet i Arktis er et nøkkelelement i det å skape arktisk vekst. Det handler om å skape prosesser som sikrer en vellykket reise fra idestadiet til bærekraftig verdiskaping. Vi trenger å øke kunnskapen om alle stadiene i denne prosessen, så vel som om de særskilte utfordringene som arktiske innovasjoner og innovatører møter.

Kunnskapsutvikling og talentutvikling er nødvendige for arktisk vekst, men de er ikke nok i seg selv. Det trenges også kapital. Og ikke bare en hvilken som helst kapital; men kompetent kapital, risikokapital og kapital for alle forretningsprosesser som fører til bærekraftig vekst.

Arktis lover løsninger

Oppsummert: Arktis tilbyr løsninger for våre globale utfordringer, men vi må ta hensyn til det arktiske paradokset; økte muligheter for arktisk vekst og samtidig redusert evne til å realisere disse mulighetene. Vi må håndtere dette gjennom å se på en mer omfattende tilnærming til bærekraftsbegrepet, en tilnærming hvor vi ivaretar økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Vi trenger et bredere perspektiv på kunnskapsutvikling for å sikre at våre beslutninger blir fattet ikke bare på grunnlag av den beste kunnskapen som måtte være tilgjengelig, men også den rette kunnskapen. Og vi må øke vår forskningsinnsats i de samfunnsfaglige disiplinene. Vi trenger en mer tverrfaglig tilnærming.

Vi må gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å leve i Arktis gjennom å skape nye utdanningsvisjoner for Arktis. Vi må fokusere mer på arktiske innovasjoner og innovatører. Vi behøver kompetent arktisk kapital. Vi trenger nordområdestrategier, men det er enda viktigere med politisk vilje til å gjennomføre disse strategiene, til å ta skrittet fra retorikk til handling.

Tverrfaglig tilnærming

Mest av alt trenger vi et arktisk næringsliv. Et lønnsomt, tilpasningsdyktig og bærekraftig næringsliv. Næring og industri er det som til syvende og sist vil levere det økonomiske grunnlaget for bredere utvikling. En måte å håndtere denne utfordringen på kunne være å etablere et senter for arktisk samfunnsfaglig forskning og utvikling, med fokus på å adressere muligheter innenfor en mer tverrfaglig tilnærming.