Kronikk: - Forskning kan styrke Norge på Svalbard

Svalbardkjennere uten lokalt fotfeste risikerer å mangle relevant kunnskap, så også Per Arne Totland i et intervju med High North News, rett etter presentasjonen av regjeringens forslag til statsbudsjett. 

I en verden hvor gjennomsnittstemperaturen nådde et nytt rekordnivå i 2016 – det høyeste siden målingene begynte i 1880 - og etter den verdensomspennende klimaavtalen vedtatt i Paris 2015 og som omfatter nesten hele verdens utslipp av klimagasser, kappes stater om hårete klimamål. Mer enn 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN og innen 2030 skal Norge bidra med klimagassreduksjoner tilsvarende 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. 

Som klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) dengang uttrykte det: «Hele samfunnet vårt blir påvirket av de ambisiøse målene.» 

Det er nemlig ikke avslutningen av den statlige finansieringen av Store Norske som risikerer å svekke Norges posisjon på Svalbard. 


Fremstår noe naivt

Å tro at suverenitet hevdes alene med uthenting av fossile ressurser i 2017 fremstår noe naivt. Den geopolitiske interessen for Arktis, globale klimamål, behovet for arktisk klimaforskning og det faktum at samtlige nasjonale og flernasjonale arktiske staters strategier fokuserer på kunnskapsbasert utvikling i det som er verdens siste, og eneste konsensusbaserte, verdensdel forteller oss mye om potensialet i Norges posisjon. 

Forskning i Arktis har ikke en eneste plattform mer tilgjengelig og mer relevant enn Svalbard, Norge har derfor sitt momentum for suverenitet og stabilitet i forskning og utdanning i nord - og må ta den i bruk. 

Problemet er nemlig ikke at man ikke finansierer kulldrift, men at man ikke satser på kunnskap når man sitter på verdens hub for klimaforskning med global relevans og nedslagsfelt. 


Nå er tid for forskning

Nå er tiden for å utvide forskningsparken, et lenge etterlengtet prosjekt for styrking av Norges arktiske posisjon.

Svalbard gir Norge erfaring med industri som er uvurderlig. Blant annet for det senteret for arktisk sikkerhetssenter (Arctic Safety Center) som nå etableres ved UNIS, som vil bistå Norge i å, enda sterkere, promotere arktisk samfunnsikkerhet og beredskap - i tråd med målsetningene til Arktisk Råd.

Senteret har som hovedmålsetning å etablere utdanning innen Arktisk sikkerhet, åpnes i august 2019. I tillegg bidrar senteret med åpne seminar til lokalbefolkningen og sikkerhetskurs for Arktiske forskningsstasjoner. Dette i et unikt samarbeid med bla EU finansierte INTERACT. Her er både infrastrukturen og kunnskapen også fra Store Norske uvurderlig. 


Arven etter Nansen

Vi lanserer nå Arven etter Nansen, et fantastisk forskningsprosjekt, og vårt nye forskningsfartøy for arktiske strøk, hva med å bruke de meget gode og gryteklare planene for havneutvikling: Det er å sikre Norges posisjon. 

Kulldrift har vært bærebjelken i Svalbard-samfunnet i snart 100 år. Det er få som er så stolt av innsatsen vår gruvebus har nedlagt som jeg, derfor fortjener også de at vi klokt forvalter arven av deres innsats. Nå er det på tide å skape de neste hundre år.

Issmeltingen i Polhavet kan allerede innen 2040 plassere øygruppen midt i skipsleia mellom Asia og Europa, og mellom Asia og østkysten av USA og Canada. 


Norge er globalt ledende

Svalbard har en sentral rolle i internasjonale romprogram, med bla. NASA som kunde. Universitetetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt og store internasjonale forskningsinstitusjoner i Ny Ålesund og Longyearbyen gjør Svalbard og Norge globalt ledende innenfor klimaforskning. I tillegg gir vi verdensledende felt- og forskningsbasert undervisning i arktiske fag. Longyearbyen har i tillegg egnet infrastruktur for overvåking av det marine miljø i Arktis. Svalbard er også base for både jord og rom overvåking via satellitt, som gir ytterligere kompetanse relevant for denne utviklingen.

Turisme blir en stadig viktigere næring i Arktis og på Svalbard. Blant annet er antall cruisepassasjer doblet på 10 år til 40 000 årlig. Longyearbyen har også en velfungerende flyplass. 

De åtte medlemslandene i Arktisk råd har signert en felles oljeberedskapsavtale i Arktis som styrker Svalbard og Norges posisjon i nord. Longyearbyen er utmerket som basestasjon for arktisk beredskap og velegnet som base for en arktisk søk- og redningstjeneste. 


Videreutvikle arktisk utdanning

I rapporten «Økt skipsfart i Polhavet» konkluderer en ekspertgruppe med at Svalbard kan få en sterkere strategisk rolle som senter for et bredt spekter tjenester knyttet til logistikk-, service- og havnetjenester. Rapporten konkluderer med at Norge har de beste forutsetningene for å ta en lederrolle i arktisk skipsfart og at vi er forpliktet til å lede an. 

I hele Arktis ser vi allerede den ødeleggende effekten av erosjon, smeltende is og et varmere klima. Vi ser hvordan mangelen på motstandskraftig boligutbygging, kunnskap om preservering av arktiske kulturminner i et våtere klima, utvikling av digitale system for økt sikkerhet og helse for befolkningen, opprettholdelse av samfunn og utnyttelse av nye muligheter: alt krever innsats. 

Å bygge neste trinn av Forskningsparken er et enkelt første trinn, som også skaper arbeidsplasser. Dette for å videreutvikle Arktisk utdanning, forsking for UNIS og NP, bygge ut beredskapen og kunnskapen om det arkeologiske Arktis, kulturforståelse og naturforståelse, preservering og arktisk historie gjennom utvidelse av Svalbard Museum.

La nå ikke gamle tanker gjøre oss svak mht bærekraft og klimaforståelse - når vi kan bruke vårt nordligste sted til å gå i en kunnskapsbasert front det stor global respekt av. Slik sikrer Norge sin posisjon i Arktis.