Kronikk: Energiressurser i nord

- Vi må ha en mer helhetlig tilnærming til nordområdene som energiregion, skriver rektor Bjørn Olsen ved Nord universitet i denne kronikken.

Universitetets oppgave er å drive forskning og utdanning, bidra til innovasjon – og å kommunisere gjennom dialog med omverden.

Hva er vår rolle knyttet til energiressurser i nord i dag, og hvilken rolle skal vi ha i fremtiden?

Frem mot 2050 blir vi mer enn 10 milliarder mennesker på kloden – en øking på 30 prosent. Disse menneskene vil trenge 60 prosent mer mat – og nærmere 100 prosent mer energi. Dette gjør at presset på våre naturressurser øker – samtidig som 2-graders målet skal nås.

Det er helt åpenbart at den videre utviklingen må være bærekraftig, og at det krever samspill mellom økonomisk og miljømessig bærekraft.

Et stadig økende energibehov

Vi står i en krevende situasjon – der utslippene må ned – samtidig som verdens energibehov øker.

Dette er på ingen måte enkelt.

Vi ser dette også i dobbeltheten i den norske politikken - der Norge er den rike og vellykkede produsenten av fossilt brennstoff, samtidig som landet søker anerkjennelse for sin klima- og miljøpolitikk.

Vi ser også at verden er i gang med en omfattende endring av energisystemene. Noen beregninger indikerer at fornybar energi vil kunne utkonkurrere fossil kraft innen 2040. Anslagene ligger på at mellom 40 og 70 prosent energiproduksjonen vil komme fra sol, vind og vann.

Hva gjør vi som universitet når det gjelder energiressurser, og da spesielt energiressursene i nordområdene?

Vår visjon er å finne regionale løsninger på globale utfordringer. Vi mener at de globale utfordringene vi står overfor må finne sin løsning innenfor regionene – der folk bor og produksjonen skjer. 

Nordområdene spiller her en helt åpenbar rolle.

Vi, som universitet, legger også vekt på at fremtidig utvikling må skje innenfor et bærekraftperspektiv - og at det trengs mer kunnskap.

Vår energirelaterte forskning er knyttet til en rekke ulike prosjekter. Noen stikkord er:

• næringslivets muligheter, inklusive leverandørindustrien
• logistikk
• sikkerhet og beredskap
• internasjonalt samarbeid
• den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen knyttet til energi
• smart utvikling
• lokale virkninger av energi

Svært synlige fotavtrykk i nord

Opp gjennom årene har vi hatt nære og gode samarbeid med ledende energiselskaper som Statoil, Hydro, ConnocoPhilips, Total og kraftselskapene, samt Norges rederiforbund. Disse selskapene var også avgjørende for at vi i sin tid kunne etablere både Nordområdesentret og CHNL – som begge har et sterkt fotfeste – og som har skapt svært synlige fotavtrykk i nordområdene.

Det er helt avgjørende at vi samarbeider meget tett i nordområdene for å sikre sikkerhet til mennesker, materiell og natur.

Vi har også et meget omfattende samarbeid internasjonalt, og har etablert Nordlab som en samhandlingsplattform for nasjonale og internasjonale krise- og beredskapsaktører.

For å vite hva som er nødvendig for å bidra til utviklingen i nordområdene, er det avgjørende at vi kjenner nå- situasjonen, og også at vi kjenner til hvordan situasjonen har utviklet seg innen viktige samfunnsområder i nordområdene. 

BIN (Business Index North) bidrar nettopp til dette, og gir et unikt grunnlag for både å stille diagnose og gi forslag til tiltak.

Til nå er Norge, Sverige, Finland, og det nordvestlige Russland med i BIN, og US Alaska og Canada kommer inn fra i år.

Vi har også mange spennende prosjekter på Helgeland, eksempelvis innenfor sirkulær økonomi. Nord universitet har også en betydelig vitenskapelig produksjon, gjennom en rekke internasjonale publiseringer i anerkjente journaler innenfor energiområdet.

Undervisning

Ved universitet vårt arbeides det målrettet for å bidra både til utviklingen av relevant kunnskap og å stimulere til internasjonalt samarbeid.  Vi bygger derfor felles utdanningsprogrammer med universitet i andre arktiske nasjoner.

Vi har et omfattende utdanningstilbud knyttet til energi, både et eget masterprogram innen Energy management, og mange PhD prosjekter som er knyttet nettopp til energiområdet. Eksempelvis har vi et meget omfattende samarbeid med Russland, innenfor både samfunnsvitenskapelig og innenfor økonomi.

Noe av dette samarbeidet er nå i ferd med å bli utvidet til også å inkludere kinesiske universitet, blant annet gjennom et felles masterprogram med anerkjente universiteter i Moskva og Shanghai.

 Et eksempel her er programmet “International Business and Governance”, som er høyaktuelt for alle som er opptatt av samfunns- og næringsutviklingen i nordområdene. Energiområdet har en sentral plass innenfor dette masterprogrammet.

Vi har også Executive master-utdanning for det russiske oljeselskapet Rosneft, som gjennomføres sammen med MGIMO universitetet i Moskva. 

Bærekraftig utvikling av nordområdene er viktig, og har betydelig plass i utdanningene våre. 

Olje og gass er naturligvis svært sentralt, men vi er opptatte av– i økende grad - å lære studentene å se på både de spenningene som er innen energiområdet - ikke minst knyttet til klima og miljø,-  men også de mulighetene nye energiformer gir i nordområdene.

Innovasjon

Vårt viktigste bidrag til innovasjon er gjennom de kandidatene vi utdanner – for innovasjon handler ikke bare om «dippedutter». Vel så viktig er nye måter å organisere og lede på, nye markeder og nye forretningsmodeller.

Våre kandidater kan dette bedre enn noen – og er i dag plassert i de fleste nordnorske og norske selskap av betydning – spesielt gjennom de mer enn 6.000 kandidatene vi har utdannet fra Handelshøgskolen siden oppstarten i 1985.

Kommunikasjon

På kommunikasjonssiden – eller formidlingssiden – er vi selvsagt på de fleste flater og plattformer.

Jeg vil spesielt fremheve High North Dialogue som en særdeles viktig kommunikasjonsarena. Her møtes de unge master- og PhD studenter, unge politikere og unge næringslivsfolk for å drøfte mulighetene i nordområdene.  Selvsagt er det også et betydelig innslag fra det etablerte nærings- og samfunnslivet. Dette er derfor en arena for dialog om fremtidens muligheter i nordområdene.  Vi har gjort dette i mer enn 10 år, og energiområdet har hatt stor oppmerksomhet.

I tillegg vil jeg også nevne High North News – vår egen nettavis. En viktig formidlingskanal for alle som er opptatt av nordområdene – og det er mange – og de øker i antall.

Det mest interessante er allikevel hva vi gjør fremover.

Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister – startet hans fasinasjon for nordområdene – og mange kom etter. I en tale i Tromsø 10. november 2010, påstod han at: «Nordområdene er Europas nye energiregion».

I «Europas nye energiregion» lå det nok implisitt en tanke om at vi skal forsyne Europa med energi – der energi er en råvare som i all hovedsak skal eksporteres. Støre tenkte nok mest på olje og gass – og mulighetene i Barentshavet, men mye har skjedd på 8 år.

Nordområdestrategien anno 2018

Blant annet har vi nå en ny nordområdestrategi – der statsministeren i forordet bla. sier følgende om energi – knyttet til visjonen om et fredelig, skapende og bærekraftig nord:

 «Nordområdene gir store utviklingsmuligheter med betydning for hele landet. Nær halvparten av de forventede uoppdagede norske petroleumsressursene ligger i Barentshavet». I forordet legger hun også til: «Potensialet for fornybar energi er også stort».

Jeg vil gjerne ta til orde for at vi børster støv av Støres uttalelse – samt at vi også videreutvikler statsministerens tilnærming til energiressursene i nord – der vi tar en mer helhetlig tilnærming til nordområdene som energiregion.

Det handler om å skape en utvidet forståelse av Nordområdene som energiregion.

Det innebærer selvsagt om at vi i tillegg til et fossilt fokus – også må ha langt større fokus på de fornybare ressursene vi finner i vind, sol og vann.

Men det handler også om bio-ressursene både i havet og på land.

Det som har fått økt oppmerksomhet i Nord de siste årene er også: Whats in it for us?

Argumentasjonen er gjerne at vi gjennom hundrevis av år har bygd opp Bergen – vi har bygd Nidarosdomen – og resten av landet gjennom våre naturressurser.

Nå må mer av verdiskapingen komme i nord – og bli igjen i nord.

Nye verdikjeder – og videreforedling

Dette gjøres best gjennom å klatre høyere opp i verdikjeden – men også gjennom å skape nye verdikjeder.

I tillegg til eksport av energi er det viktig med et langt sterkere fokus på videreforedling av energien – og bruken av kortreist energi – i landsdelen – gjennom bruk i ulik type produksjon.

Vi ser i dag tendenser i riktig retning, eksempelvis gjennom produksjon av varer til elektronikkindustrien, videreforedling av mat, reiseliv, og til en viss grad også datalagring. Men: Her må vi også i sterkere grad fokusere på riktig bruk av vår overskuddskraft – og en bruk som bidrar både til verdiskaping, arbeid og kunnskap

Vi ser også de første bilkøene bak en vindmølletransport – og flere båter som leverer til olje- og gassindustrien. Vi ser i økende grad utenlandske gjester, som er opptatt både av ulike aspekter knyttet til utvinning - og bruk av våre naturressurser.

Men potensialet er åpenbart langt større.

Behov for ny kunnskap – og kompetanse

Det er en faktor som er helt avgjørende for å lykkes, og det er også den viktigste: at naturressursene – også energien – møter kunnskap. Det trengs ny kunnskap – og det trengs kompetanse.

I forlengelsen av dette trengs det folk – kompetente folk, som kan bidra med å skape kompetansearbeidsplasser.

Innenfor olje og gass har det vært stor fokus på ringvirkninger – og ofte på mangelen av ringvirkninger.

Det snakkes ofte om arbeidsplasser. Jeg mener at dette er et for snevert fokus.

Det viktigste vi kan gjøre for å løfte nordområdene opp i verdikjeden, og skape nye verdikjeder, er knyttet til kompetansearbeidsplasser. De store selskapene bør fokusere langt sterkere på dette – også gjennom å bidra ressursmessig til å bygge universitetene i nord.

For å øke verdiskapningen i nord må naturressursene «møte» kunnskap. Da er det også viktig at de som utdannes – etablerer seg i nord.

Om man sender en ungdom fra Bodø eller Tromsø til Oslo – er det ca. 15 prosent sjanse for at han eller hun kommer tilbake.

Om man tar utdanning ved en av våre to universiteter er det 72 prosent sjanse for at de blir igjen i landsdelen.

Skal vi lykkes i nord, er det derfor avgjørende at vi i økende grad utdanner våre egne. Og skal vi få det til - trenger vi ressurser.

Fylkesrådsleder i Nordland Tomas Norvoll foreslo i ett innlegg på Arendalsuka at man burde gi universitetene i nord doble budsjetter – at det kan monne i utviklingen av Nord-Norge.

Jeg synes selvfølgelig at det er en strålende ide.

Det å utvikle «kunnskapsalmenningen» har vist seg å være det mest effektive regionalpolitiske virkemiddelet de siste 50 år.

Samarbeid og internasjonal satsing

Nord universitet er det fremste universitetet når det gjelder samfunnsvitenskapelig og næringslivsorientert forskning og utdanning innen energiområdet i nordområdene. Vi har et nært samarbeid med næringsliv og forvaltning – og er svært internasjonal i vårt arbeid knyttet til energiområdet.

Vi har store ambisjoner framover, noe som blant annet kommer frem i videreutviklingen av samarbeidet Russland-Kina, men også USA-Canada og Island - og de andre nordiske landene.

Vi ønsker å bidra med å revitalisere nordområdene som energiregion, gjennom en mer helhetlig tilnærming til ulike energiformer.

Det handler også om å møte det globale behovet for energi – og se på nordområdene som en global energiregion.

Vel så viktig er det at energi og bærekraft må gå hånd i hånd, slik at man ikke går seg fast i den politiske dualiteten som jeg nevnte innledningsvis.

Så må både vi, og ikke minst de store energiselskapene, forstå at mer av verdiskapningen basert på våre energiressurser må skje i nord – og legges igjen i nord – gjennom ringvirkninger.

Men ringvirkningene handler ikke bare om arbeidsplasser, som det dessverre har blitt for lite av, eller at flere flyr med Widerøe eller bor på våre hoteller.

Det handler - i første rekke - om evnen til å skape kompetansearbeidsplasser.

Det som imidlertid er helt avgjørende for å lykkes med å bygge en verdiskapende og bærekraftig energiregion i nord, er at vi sammen med myndigheter og næringsliv evner å skape gode betingelser for at energi kan møte kunnskap. Dette må skje både gjennom forskning, undervisning, innovasjon og kommunikasjon.

Da – og bare da - kan vi lykkes -med å realisere en nordområdestrategi - for et fredelig, skapende og bærekraftig nord.