Krever ny konsekvensutredning av Nussir

Natur og Ungdom mener det bør utarbeides en ny konsekvensutredning nå som det viser seg at Nussirforekomsten er større enn tidligere påvist. 

Kobberforekomsten i Nussir er nå klassifisert til å være 50 prosent større enn tidligere påvist. I følge nussirdirektør Øystein Rushfeldt er det ikke mulig å sette en grense for utbredelsen. Man kan nemlig anta at forekomsten strekker seg ut over på flere kilometers dyp. 

Nyheten skaper reaksjoner hos Natur og Ungdom: 

- Søknaden som nå ligger hos Miljødirektoratet er for et utslipp på 30 millioner tonn avgangsmass over en periode på tjue år. Nå som ressursen er større enn først antatt er det rimelig å forvente at sjødeponiet totalt blir større på grunn av en lengre produksjonsperiode, sier Aslak Heika Hætta Bjørn, fagleder naturmangfold i natur og Ungdom. 

Useriøst

Han mener kunnskapsgrunnlaget for en avgjørelse om sjødeponi bør si noe om totalbelastningen driften vil ha på fjorden, og mener det er useriøst å behandle en utslippstillatelse som legger opp til 20 års drift når selskapet overfor media snakker om flere generasjoners drift. 

Planene om sjødeponi i Repparfjorden har møtt motstand fra flere hold, blant annet Havforskningsinstituttet, Naturvernforbundet og flere organisasjoner i fiskeri- og havbruksnæringen. 

Må kartlegges nå

- Om Miljødirektoratet skal beholde sin kredibilitet som forurensningsmyndighet må de kreve at Nussir lager en ny konsekvensutredning basert på de nye funnene. Den totale miljøpåvirkningen det vil ha å deponere så store mengder avgangsmasser som nå er funnet må kartlegges nå, ikke om tjue år, når Nussirs eventuelle første utslippstillatelse går ut, sier Bjørn.

Adm. dir. Øystein Rushfeldt syns Natur og Ungdom stiller gode spørsmål, og bidrar gjerne til å avklare usikkerheten rundt at nussirforekomsten nå viser seg å være større.

Natur og Ungdom mener de nye opplysningene om Nussir bør med i en konsekvensutredning. Rushfeldt forklarer at konsekvensutredningen er laget som grunnlag for reguleringsplanen, og reguleringsplanen regulerer arealbruken for deponiet. Konsekvensutredningen lages for å få på bordet alle konsekvenser i bred forstand, ikke bare gjennom bruken av selve arealet.

- Men jeg tror Natur og Ungdom kjenner godt til hvordan forvaltningen arbeider med dette, sier han. 

- Men bør det ikke utredes for en større mengde avgang nå som dere vet at forekomsten er større?

- En utslippstillatelse gis for ca 10 år om gangen. Vi har søkt om å få deponere fra en til to millioner tonn avgangsmasser hvert år, og denne mengden blir ikke større i perioden vi eventuelt får tillatelse til, sier han.  

Full prosess hver gang

Rushfeldt tror Natur og Ungdom er opptatt av om det gir hittil ukjente konsekvenser for miljøet, dersom en utslippstillatelse blir fornyet flere ganger.

- Hver gang en utslippstillatelse skal fornyes er det full prosess, og naturligvis med stort fokus på deponiets tilstand. Det er ikke slik at vi får en utslippstillatelse som gjelder i 100 år, sier han.

Rushfeldt avviser at lengre driftstid med større avgangsmasser å deponere nødvendigvis vil bli en større belastning på miljøet.

- Med mindre avgangsmassene inneholder skumle saker som hoper seg opp i næringskjeden vil det ikke ha andre effekter enn en endring i bunntopografien i fjorden. Dersom et stoff lakk ut og for eksempel akkumulerte seg i skjell eller andre organismer ville det blitt en økt belastning over tid. Men det er ingen grunn til å tro at det vil skje, da det tidligere har vært deponi i området, på 70-tallet, og vi kjenner godt til effekten det har hatt i området. Det er tross alt bare overflaten av deponiet som til enhver tid er i kontakt med vannmassene og livet der, massene begraver seg selv.

Ser langt fram

Planen er at de ett til to millioner tonnene skal fordeles i det omsøkte området. Røret hvor massen kommer ut skal jevnlig flyttes innenfor det omsøkte området, noe som gjør at miljøet påvirkes der hvor røret til enhver tid er. Overflaten av andre deler av deponiet vil så revegeteres i løpet av noen år.

- Den årlige mengden blir ikke større, men tidsaksen blir lengre, sier Rushfeldt. Selv ser han gjerne langt fram i tid, og tror ingen svar er skrevet i stein. 

- Det er ikke sikkert det blir sjødeponi i Repparfjorden for alle massene til evig tid. Nå har vi boret ned til 1100 meter, noe som er 600 meter lavere enn havnivå. På slike dyp begynner det å bli mer aktuelt og teknisk interessant å ta avgangsmassene ned i fjellet. Større dyp kan gi behov for mer support, og om ikke alle massene kan gå tilbake kan kanskje deler av dem det, sier han.

Nye produkter

I tillegg har direktøren et stort ønske om å skape et marked for avgangsmassene slik at andre bransjer kan bruke råstoffet.

- I løpet av 20-30 år har man kanskje klart å skape et marked for avgangsmassene i andre produkter. Mye vil skje i løpet av en sånn periode. Jeg håper teknologisk utvikling legger til rette for det, og at myndighetenes avgiftssystem vil premiere slik bruk. Verden vil nok se litt annerledes ut om noen tiår, sier Rushfeldt før han avslører at Nussir nylig har vært i møte med en betydelig europeisk aktør som kanskje kan ta i bruk avgangsmassene.

Målet er å etablere en fabrikk i Kvalsund som lager produkter av avgangsmassene.

- Både EU og Norge har gitt tydelige signaler om at de vil premiere slik virksomhet, men vi alene klarer ikke å hanke inn samarbeidspartnere selv om vi gjør det vi kan for å gi gode betingelser for samarbeid, vi må ha hjelp fra myndighetene og virkemiddelapparatet.

Nussir ASA 

Etablert som AS i 2005. ASA fra 2007. 

Majoritetseiere:  

Monial AS (49,6%)

Ubs Ag (10,2%)

Antaeus AS (7,7%)

Morgan Stanley & Co International Plc (6,8%)

I styret sitter Nikolai Johns (leder), Gerhard Heiberg og Brita Eilertsen. 

Nussirfeltet ble oppdaget på slutten av 70-tallet. Malmen her inneholder foruten kobber også gull, sølv, platina og palladium. 

Nussir ASA har også undersøkelses- og utvinningsrettigheter til forekomsten i Ulveryggen.