Kraftfull åpning av Barents Spektakel ett år etter invasjonen

24. februar: Snøen driver tett gjennom grensebyen. Men den driver ikke folk inn i husene. Gater og torg er åsted for fakler og appeller for fred. Her er lysshow, toner og taler for gjenreisning av tillit og framtid på denne årsdagen for den russiske invasjonskrigen i Ukraina – og åpningen av Barents Spektakel.

– Stopp Putin. Stopp krigen. Stopp Putin. Stopp krigen. Slava Ukraini! sier forsamlingen taktfast på fredsmarkeringa utenfor det russiske generalkonsulatet i Kirkenes.  

Mens ukrainsk sang fra en høyttaler danner en stemningsfull klangbunn, holdes appeller på norsk, engelsk, ukrainsk og russisk. Og flammen fra faklene varmer, likesom fellesskapet mot det krigerske varmer. Over alle hodene vaier ukrainske flagg i vinddraget.  

Ferden fortsetter til byens torg. Her er scenen ei trebru, bygd av det russiske ingeniørteateret AKHE. Rundt den stimler folk sammen og beundrer bruas lange tente fakler mot den mørke kveldshimmelen.

Konstruksjonen henspiller på at vi er i ei tid der bruer brennes – og det tas desperate grep for å stoppe verden fra å falle sammen, beskriver Pikene på Broen, som står bak denne grensekryssende kunst- og kulturpolitiske festivalen.

Av full hals

Snart tar det finske hylekoret Mieskuoro Huutajat og det lokale Kirkenes-koret Crescendo plass på brua.

– Nei, nei gutt. Dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua. Før du har fått av deg lua. Glemte du det rent? Det var ikke pent. Det var ikke pent, roper de to korene med mektige stemmer.

På denne årsdagen for krigen kan man tolke inn et alvor i bunnen for denne kjente sangen. At den er et opprop mot Putin og hans krigshandlinger.

Underveis legger balansekunstneren Ian Eisenberg ut på en farlig tur i høyden på ei line over folkemyldret og brua. Det symbolske bildet er at han tar en risiko for en bedre verden. 

– Boikott er feilslått 

Hovedtaleren denne kvelden er Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord, som griper tak i spørsmålet om boikott mot russiske kunstnere og festivalens tillitstema.

Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. (Foto: Astri Edvardsen)

– Fritt Ord er stolt av å støtte Barents Spektakel i år, som i tidligere år, og det skal vi fortsette med. Kunsten og kulturen hjelper oss med å forstå det som skjer nå. Den har med menneskets identitet å gjøre – hvem vi er og vil være, eller ikke vil være. Den gjør det mulig for oss å se livet og virkeligheten skarpere. Den skaper sammenhenger og forståelse – eller graver i det som rett og slett er vanskelig å begripe, noe som det er mye av for tida, sier Åmås og fortsetter: 

– I kunsten og kulturen føres en slags samtale om oss selv og samfunnet – også når det er krise og krig i Europa. Derfor er boikott av kunst, kultur og kunnskap en så feilslått tankegang, med mindre den da gjelder personer og institusjoner som direkte representerer Putins regime. Men det å ha kontakt, som denne festivalen er et så godt eksempel på, motvirker avhumanisering av de Andre – den avhumaniseringen som det autoritære Russland har stått for det siste året.   

Løfter uavhengige russiske stemmer

Åmås viser til at Pikene på Broen tidlig etter krigsutbruddet tok et standpunkt for fortsatt samspill med uavhengige russiske kunst- og kulturaktører som opponerer mot regimet i Kreml. 

– Dette ikke er tida for å vende ryggen til russiske demokratiforkjempere og samarbeidspartnere som protesterer mot krigen, påpekte Pikene på Broen. Stanser vi alt samarbeid, begrenser vi også vår mulighet til å støtte russere i kampen for endring innenfra, er resonnementet. Gjennom det siste året har Pikene løftet fram uavhengige, kritiske russiske stemmer. Det gjør de også på denne festivalen. Her er over 30 kunstnere fra Russland, i tillegg til deltakere fra Sápmi, Finland, Sverige, Norge, Tyskland og USA.

– At ukrainere ikke søker russisk kultur i dagens ekstreme situasjon er svært forståelig. Men det betyr ikke at resten av verden bør boikotte den. Vi sensurerer ikke kulturarven, for da sensurerer vi hvem vi selv er. Da kan vi heller ikke forstå oss selv, forstå Russland eller forstå Ukraina. Og tilliten til hverandre blir brutt istedenfor at den bygges, sier Fritt Ord-direktøren.

Tillit, menneskeverd og fred

Åmås skuer utover torget og samler trådene:

– Vi må holde kanalene åpne, fortsette samarbeid og bruke ytringsfriheten. Det er dette som skaper tillit. Regimet i Russland har for sin del brutt alle tillitsforhold for all forutsigbar framtid. Men nettopp i en slik situasjon blir tilliten mellom vanlige folk i ulike miljøer desto viktigere – og dermed slike arenaer som Barents Spektakel. For å si det sånn: Festivalen ville ikke vært meningsløs uten de 30 russiske kunstnerne som deltakere, men den ville hatt mye mindre mening.

– Legen og samfunnsdebattanten Per Fugelli sa en gang: «Tillit er det stoffet som nysgjerrighet blir til av. Tillit gir mot og lyst til å gå på oppdagelsesreise i den andres verden.» Tillit skaper også menneskeverd, vil jeg legge til. Som Nordahl Grieg skrev i diktet ‘Til ungdommen’: «Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.» Så her i kveld starter verdens viktigste festival akkurat nå. Jeg vil erklære Barents Spektakel 2023 for offisielt åpnet med de to viktigste ordene vi kan si i dag: Leve Ukraina! Slava Ukraini!

Samhold og inspirasjon

Flere kommer også med åpningsord for festivalen, som Lena Norum Bergeng, ordfører i Sør-Varanger kommune (Ap). 

– I fjor, da jeg sto på denne scenen under åpningen av Barents Spektakel, så verden sett fra Sør-Varangers ståsted helt annerledes ut. Pandemien var over, og vi venta bare på å få tatt opp igjen folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Slik gikk det ikke. Russland til krig mot Ukraina. For oss i Sør-Varanger vil det alltid være et før og et etter 24. februar 2022, sier Bergeng og forsetter: 

– Nå, etter et år med krig, er det viktigere enn noen gang å samles og ta en pause fra hverdagen. La seg inspirere og engasjere – ja, kanskje også provosere – av alt hva kunsten og kulturen har å by på. Så kom, bli med på festivalen! Nå er det også av største betydning at vi har tillit til hverandre, at vi evner å bli kjent med og vise tillit til nye mennesker – og at vi har tillit til at det igjen skal bli fred.

Samarbeidsånd

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er også til stede på festivalåpningen, etter å ha hatt flere møter i Kirkenes denne dagen – blant annet med ukrainske flyktninger.

– Russlands grusomme krigshandlinger har drevet millioner av mennesker på flukt. Mange har søkt tilflukt i andre land, som Norge, og flere har kommet hit til Kirkenes. Jeg traff noen av dem tidligere i dag, sier Gjelsvik og fortsetter:

– Trass i krigen vil internasjonalt samarbeid i Arktis fortsette og stadig være viktig. Vi skal ta lederskap i saker som er sentrale for Norge, nordområdene og den arktiske regionen. Barentssamarbeidet fyller 30 år i år. Over mange år er det lagt ned en stor og betydningsfull innsats for folk-til-folk-samarbeid og kontakt over landegrensene. Regjeringen ønsker å bidra til at samarbeidet som det fortsatt er grunnlag for skal holde fram – i god dialog med våre naboer i Finland og Sverige.

– Derfor er jeg også glad for at vi alle kan møtes på denne internasjonale arenaen for kunst og kultur i nord. Gjennom å skape gode møter mellom mennesker over grensene, utvikles tillit og en dialog som bidrar til å utvikle politikken og kulturen vår, sier ministeren.