Kommentaren: Vi er ikke så lettlurt

Det på grensen til lureri når Trygve Slagsvold Vedum forteller at tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark kan reverseres. Stortingspresidenten måtte gå fordi han ikke ga Stortinget korrekt informasjon om en garasje og et postmottak. Senterpartilederen kan ansvarsfritt feilinformere en hel landsdel.

Protestene i Finnmark mot sammenslåing med Troms har gått fra å være en høyrøstet surmuling til et politisk opprør. Sterkt inspirert av tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, slakter stadig flere finnmarkinger sin egen forhandlingsdelegasjon, det meste av Arbeiderpartiet, ledelsen i Troms fylke, og ikke minst regjering og storting.

Brutalt maktovergrep

Det handler ikke lenger om hva som er den beste politiske organiseringen av Norge, men om et tilsynelatende brutalt maktovergrep fra politikere lenger sør i landet. Demagogien er nesten uten nyanser, og i spissen altså en tidligere nestleder i Norges største parti, og tidligere stortingsrepresentant.

Så er likevel dette vel og bra.

Selv jeg som ønsket meg ett fylke i stedet for tre, ser jeg verdien av den identitetsbygging som er utløst av et mislykket møte mellom to fylker og en "fredsmekler", Knut Storberget. De realpolitiske argumentene, om skeiv maktfordeling og Troms-dominans, er både reelle og betydningsfulle, sett fra Finnmark.

Det er ikke der skoen trykker for øyeblikket.

Utfordringen ligger i den demokratiforståelsen som rulles ut i kjølvannet av en tvangssammenslutning, vedtatt av et flertall i Stortinget, med støtte fra Troms fylke, mot Finnmarks politiske vilje.

Åpenbart et dumt og ubrukbart vedtak, sett fra Finnmark.

Men like fullt et vedtak fattet av Stortinget med alminnelig politisk flertall.

Fyrer bål

Men fordi Senterpartiet og Slagsvold Vedum for tida er ansvarsløs i forhold til de fleste politiske prosesser, er det fullt mulig å framstille dette som et politisk overgrep, skapt av en regjering uten Vedums politiske velsignelse.

I en slik posisjon fyrer han bål i den hensikt å overbevise nordlendinger om at politiske vedtak vi ikke måtte like, eller på det mikropolitiske plan, vedtak han selv ikke måte like, er uten gyldighet. Han brenner bål i den hensikt å få oss til å tro at det ikke finnes et politisk flertall på Stortinget som stiller seg bak det politiske vedtaket som allerede er fattet.

Som valgt stortingsrepresentant prøver han også å få oss til å tro at parlamentet er en forsamling politikere rasket sammen i strøket mellom Slottsparken og Oslo Sentralbanestasjon, ikke en nasjonalforsamling satt sammen etter et system han selv står inne får.

En slik argumentasjon handler i sin ytterste konsekvens om en farlig ansvarsfraskrivelse, hvor demokratiets gyldighet måles etter egne politiske preferanser.

Troms er også en del av Nord-Norge

Opposisjonen, som Senterpartiet er en del av, har flertall på Stortinget. Likevel har jeg ikke med eneste ord sett at Senterpartiet påberoper seg et opposisjonelt flertall for å oppheve tvangssammenslåingen. KrF har ikke endret standpunkt, og Arbeiderpartiet har ikke med en mine signalisert at de ønsker en politisk omkamp i Stortinget. Tvert i mot kjemper partiets fylkeslag i Troms – også de med lokal forankring, for en gjennomføring av vedtaket.

En garasje og et postmottak til noen svimlende milliarder felte stortingspresident Olemic Thommessen.

Kostnadsfrie løfter om en bedre verden stiller ingen til ansvar. Selv ikke når de er uten rot i virkeligheten.

Finnmarkingenes kamp for en bedre avtale for å akseptere en fylkessammenslåing står fint på egne bein.

God helg.