Kommentaren: Nei takk til olja redningsaksjon

Det er så dårlig stelt med oss at vi må reddes av olja. Ifølge statsminister Erna Solberg trenger Lofoten og Vesterålen utvikling. Dette er fraflyttingsområder som trenger stimulans, uttalte statsministeren til Dagens Næringsliv tidligere denne uka.

For det første stemmer ikke statsministerens dystre beskrivelse. Det har vært vekst i befolkningen, også i nord. Til og med i Lofoten. Både Nordland og Troms har arbeidsledighet godt under landsgjennomsnittet – og under Oslo og Hordaland.
Og selvsagt under stakkars Rogaland, som har knyttet sin skjebne til olja.

Så hvorfor må statsministeren fortelle oss hvor ynkelig det står til og hvor ille det skal gå oss hvis vi ikke slipper oljeselskapene til i fjæra? Hun kan selvsagt ha rett i at ikke alle piler går til himmels i Moskenes og Bø, og at også vi i nord trenger stimulans i form av offentlige konsesjoner og statlige investeringer.

Men vi liker ikke å bli truet. Vi er faktisk lei av å bli fortalt at vi ikke forstår vårt eget beste og bli skremt med evige pinsler.

Hvis Høyre og andre petroholikere absolutt vil ha oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen og Norge absolutt skal fortsette karbonkjøret, finnes det flere gode argumenter. Som at det er viktig for oljeteknologimiljøene i Norge og næringslivet i Stavanger med kontinuerlig leteaktivitet.  Eller at vi trenger oljepengene, slik at rikinger i sør skal slippe skatteøkning. Og slik at vi i nord kan holde oss med alle 88 kommunene våre til evig tid og alle båtanløp, flyplasser og lokalsykehus. Til nød kan det argumenteres med at Norge tross alt driver miljøfiendtlig industri litt mer miljøvennlig enn andre. Bare ikke skyv nordlendingene foran dere!

Takk for omtanken, men vi står han av. Også uten oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen.

Vi har faktisk blitt forsøkt truet til fornuft før. I 1994 var det ikke grenser for hvilken krise vi havnet i dersom vi var så trassige å si nei til EU. Men det har jo ikke gått så aller verst utenfor? Heller ikke da skjønte nordlendingene sitt eget beste. Kanskje vi hadde vært mindre trassige den gangen hvis Gro og de andre hadde latt være å lokke oss med gull og grønne skoger om vi stemte ja og true med massiv arbeidsledighet og annen nød og elendighet hvis vi stemte nei?

De kunne jo sagt at nordmenn og nordlendinger berges både innenfor og utenfor EU, men at det var viktig for de andre i Europa at Norge ble med. At EU var viktig for å løfte mennesker og økonomier i Øst-Europa og skape grunnlag for ny sikkerhetspolitikk. At EU var nødvendig for å få til en strengere miljøpolitikk enn den som bortskjemte nordmenn heier på.

I stedet skulle vi skremmes inn. Lederne våre, næringslivet og andre eliter fortalte oss hvor håpløse vi var som ikke forsto hva som sto på spill. Det skjedde i Norge i 1994. Og det gjentok seg i Storbritannia nylig. 
Brexit rystet ekspertene. Vi andre ante hvordan det ville gå etter hvert som eliten fyrte løs mot folk flest. Vi sto tross alt midt i våre egne avstemninger om den såkalte kommunereformen.
Og vi sei nei, nei og atter nei hvis noen som er større og sterkere enn oss prøver å fortelle hva vi må gjøre.

Det er ikke sikkert det er kjempelurt for Storbritannia eller Europa at britene melder seg ut av EU. Men folk flest i England lar seg heller ikke true.

Kanskje NHO også har noe å lære? Kunne flere la seg overbevise om at privat kapital og private bedrifter er viktige for Nord-Norge dersom organisasjonen hadde brukt litt mindre energi på å argumentere for at det er EU, olje og kommunesammenslåing som er avgjørende for framtida vår? Vi andre forstår jo at oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen gagner noen. Men det er marginalt i forhold til det vi som bor her skal leve av i framtida.

Nei, spør heller hva vi kan gjøre for nasjonen enn hva nasjonen kan gjøre for oss. Vi tror nemlig ikke på at Erna eller Schjøtten setter i verk en redningsaksjon for å berge de ytterste utkanter. Der er folk vant til å redde seg selv.

Si det som det er – at statsministeren og oljenæringa er skremt over sine egne framtidsutsikter. At nå er det behov for at nordlendingene stiller opp for regjeringen, for Oslo og for Rogaland. Så kan vi diskutere på like fot!