Kommentaren: Hva er så spesielt med arbeidslivet i Nord-Norge?

Obs. Obs. Denne kronikken inneholder skryt! 

På lørdag skal jeg holde foredrag om arbeidsmarkedet i Nord-Norge for en gjeng ambisiøse videregåendeelever fra hele landet i Tromsø. Jeg ble sittende å reflektere over dette på vei hjem fra Oslo til Tromsø - hva er det som er så bra med arbeidsmarkedet i den nordligste regionen? Den byen jeg forlot har sitt, sammen med mange andre storbyer i verden. Pulserende liv, flere innbyggere og en større variasjon av arbeidsmuligheter – på papiret i hvert fall.
Jeg har ingen tvil om hvor jeg vil bruke arbeidslivet, det er her i nord. Hvorfor er det slik? Er det kun fordi jeg har røtter her, eller er det noe spesielt ved arbeidsmarkedet i nord? 

Det første som falt ned i hodet mitt da jeg tenkte på arbeidsmarkedet i regionen som nesten rommer halve Norge, er den evige klisjé - muligheter. I Nord-Norge har vi faktisk har tillat oss selv å spre optimisme på en måte som gjør at den sitter godt plantet i ryggraden. Jeg kan gå ut av en konferanse, om det har vært Agenda Nord-Norge, Nordlandskonferansen eller Nord i Sør, og kjent meg full av motivasjon, inspirert til å gi jernet enda litt mer. Jeg sitter igjen med en ”vi-følelse” selv om det er steder i landsdelen jeg fortsatt aldri har satt mine ben. Det har jeg ikke opplevd tidligere, og jeg tviler på at det er mange andre steder jeg vil finne det samme.

Mange har slått ned på det. Skjalg Fjellheim i Nordlys har bl.a. slått hardt ned på fremveksten av positivitet når vi samles. Han konkluderte i sin kronikk etter to dager på Nord i Sør på at Nord-Norge blir fremstilt som et gyllent framtidsland, mirakuløst uberørt av krisa i norsk økonomi. ”Vi nordlendinger er vaksinert mot kritikk og selvrefleksjon”.

Jeg er glad for min dose optimisme, og jeg er glad for at jeg ikke går ut av slike samlingspunkter med et overhengende fokus på konfliktene, med mørke skyer hengende over meg.

Nord i Sør, Nordlandskonferansen og Agenda Nord-Norge representerer til sammen 6 dager med optimisme i løpet av året. Resten av dagene i året takles veien til målet, og den veien er humpete. Vi er langt fra fredet, vi har haugevis med konflikter, de fleste får jeg servert daglig fra landsdelens digitale aviser, og bra er det. Å late som om alt er rosenrødt hver dag er å skyte seg selv i foten – men å ha en grunnleggende optimisme er oppskrift på suksess. 

Noe jeg også har opplevd i de siste årene som arbeidstaker i Nord-Norge er et større handlingsrom. Jeg føler meg heller ikke like mye som ”bare en i mengden” på samme måte som jeg gjorde i Oslo. Det er et mindre miljø, på tvers av bedrifter, noe som gjør det enklere å være tverrfaglig i praksis. Det er rom for nye ideer, og det er vilje til å sette dem ut i live.

Siden vi består av aller flest små bedrifter er veien ofte kort til beslutningstakeren, da blir det hele langt mer effektivt. Selv i det offentlige, der jeg har forventet treghet og byråkrati, har næringskjeden fra idé til virkelighet gått overraskende fort.

I en undersøkelse fra European Employee Index i 2013 står det følgende: ”Norge er bra. Men Nord-Norge er mye bedre”. Ingen har så høy arbeidsglede som nordnorske arbeidstakere. Dette er et underkommunisert punkt som er av stor betydning for en fortsatt blomstrende økonomi. ”Arbeidsgleden er todelt. Motivasjonen får deg til å prestere, trivsel er det som bygger lojalitet og som får deg til å bli”. I rest my case. 

Å fortelle videregåendeelever om næringslivet i Nord-Norge er overraskende enkelt å selge, fordi det er det. Det er inspirerende å kjenne at du er med å bygge noe større, nesten som i vandrehistorien om vaktmesteren fra NASA som ble spurt av daværende President Kennedy om hva han gjorde. ”I’m helping NASA to put men on the moon”.

Jeg kjenner at jeg er med på å bygge landsdel. Vi trenger flere byggesteiner som er motiverte og dedikerte gjøre om stemningen av optimisme og fremtidstro til virkelighet, da må vi ta vare på verdiene som gjør at det skiller seg ut.