Kommentaren: Bodøs blanke ark

En stor visjon ble for bare noen uker siden fastsatt i Nasjonal Transportplan. Ei flyplass-stripe skal flyttes, og Erna Solberg leverer sjekken på 2,4 milliarder kroner. Opp fra asken av kampflybaser og rungende støynivå, ligger en blank flate som sammen med den nye flyplassen skal romme en "ny by".

Det er verdt å ta ett minutt av dagen og forestille seg noe av det som kan komme til å spire fra området på størrelse med 780 fotballbaner.

I november og desember fikk jeg en oppgave i fanget: En av mine eksamener gikk ut på å velge en by, hvor som helst i hele verden, og analysere hvordan byen, gjennom historien, hadde sett for seg sin egen framtid.

Mens mine medstudenter skrev om Havanna, Beijing, St.Petersburg, Bangalore og Santiago, var mitt naturlige valg Bodø.

Jeg fikk sjansen til å grave meg dypt ned i materien til byen jeg alltid har tatt litt for gitt. Det var en fascinerende opplevelse. Ikke bare fikk jeg endelig satt meg ordentlig inn i krigshistorien, både av den kalde og varme sorten, jeg fikk innblikk i nordnorsk byplanlegging og framtidsvisjoner fra 50-tallet.

Bodø Hageby og nøkterne forestillinger

Bodø har gjennom dette og forrige århundre måttet fornye seg drastisk på grunn av uforutsette hendelser, og to ganger har byen bygd by fra en så og si blank flate.

I 1940, som et resultat av tyske bombefly. I 2017 på grunn av en re-lokalisert kampflybase, og ei flystripe som delte halvøya i to.

Etter at 27 norske byer led skjebnen av de tyske bombene, ble "De Brente Steders Regulering" opprettet. Den velkjente arkitekten og byplanleggeren Sverre Pedersen ble tilsatt som leder. Inspirert av ideen om "Hagebyer", ville Pedersen bygge byer i takt med naturen, og Bodøs byplanlegging skulle rammes inn av den majestetiske fjellheimen.

Når Pedersen i boka si "Byplanarbeider i de lyse netters land" beskriver Bodø’s framtid, som er akkurat den han planlegger for, som totalt avhengig av havneutviklingen.

Som by, og som landsdel, hang vi etter Sør-Norge når det kom til modernisering og industrialisering. Det var en nøktern framtid med potensial for vekst som skulle opp fra den blanke flata i 1940.

Pedersens nøkterne ambisjoner for Bodø ble, som vi alle vet, gjort til skamme. Bodø skulle vokse seg fra knappe 9000 innbyggere i 1946, til 25000 i 1970. I stedet for å avhenge av havna, var det geopolitikken som skulle snu Bodø på hodet, som en brikke i stormaktenes strategiske atom-spill.

Verdens smarteste by

Vi kjenner historien godt, men en kort oppsummering er på sin plass: I 2012 bestemte Forsvaret seg for å flytte kampflybasen fra Bodø til Ørlandet. En lang politisk kamp var tapt, likeså en av Bodøs hjørnesteiner. I stedet for å ta omkampen, ble det i stedet fokus på noe nytt, en blank flate som nå er fylt med ideer om nullutslipps-bygg, førerløse biler og en såkalt by-lab, der fremtidens løsninger kan testes – for så å transporteres ut i verden.

Det står respekt av Bodø kommune som bevisst har valgt å møte motgang med ideer. Allerede har man sett at store planer (kanskje for store, når man tenker på at India skal bygge 100 nye smarte byer innen 2030) kan skape resultater i seg selv.

Bodø har blitt kåret til "Norges mest attraktive by", og 2,5 milliarder har blitt bevilget til et prosjekt som har skapt politisk vilje.

Bodø er i en spennende fase, hvor store planer og ord skal prioriteres, budsjetteres, realiseres, endres, opp- og ned-justeres. Visjoner om "verdens smarteste by" og "Arktisk miljøby" skal veies opp mot økt flytrafikk, behovet for å erstatte 1000 tapte arbeidsplasser, og andre, helt ordinære, utgifter og behov.

Når beslutningen er tatt må man spørre seg, hvem skal den nye byen være for? På hvilken måte skal den være smart? Må noe ofres, og i så fall hva?

Det aller meste vi holder på med i dag, involverer en eller annen form for framtidsvisjon. Byer, bedrifter, statsbudsjett, visjoner – hvordan vi velger å se på framtiden betyr mye for hvordan nåtiden blir.

Vi burde se tilbake oftere, spørre oss hva som har blitt av visjonene som ligger bak oss, og hva vi kan lære av dem. De fleste utfordringer har en by kjent på, også før.

Mye ble ikke helt som en hadde tenkt, fordi det dukket opp noe som ingen kunne tenke seg til. Som en kampflybase som kom og gikk.