Kommentaren: Arktis ut til verden

Driver du en festival, et teater, eller er kunstner uansett sjanger med postadresse nord for Mo i Rana, og du vil sette et kunstnerisk avtrykk som gir respekt og som utløser nikk fra de som bidrar med penger er det for tiden ett sikkert grep du kan ta: si Arktis!

Festspillene i Nord-Norge har fått ny vind i seilene etter at de fikk ny høvedskvinne. Maria Utsi tar grep, og det første hun gjorde da hun var på plass i Harstad var å ta i bruk navnet Arctic Art Festival. 

- Vi skal se verden i fra nord, bringe Arktis ut til verden, var Utsis programerklæring da hun tiltrådte direktørjobben i 2015.

Inger Buresund har inntatt sjefsstolen i landsdelens største teater, Hålogaland Teater. Hun kjører også med stø kurs inn i Arktis. Med sin solide internasjonale erfaring var det nesten bare å forvente at hun også erklærte at teateret i Tromsø skal få en klarere sirkumpolar arktisk rolle.

Riddu Riddu tenker i de samme banene, med et klart urfolksperspektiv som ramme, de skal ha det at de ikke har putta på et Arktis i navnet.

NOSO, Nordnorsk opera- og symfoniorkester har et annet navn på engelsk, nemlig Arctic Philarmonic, noe annet skulle vel bare mangle. 

Og mens jeg skriver pågår Arctic Trombone Festival i Tromsø. De har hyra inn ei stjerne innenfor feltet, Carol Jarvis, og det er ikke mye arktiskt over henne, men hun er en gudbenådet musiker.

Og så sport: Arctic Race of Norway har så langt vært et eventyr, i alle fall sett fra nordlendingenes synsvinkel. Det er ingen tvil om at navnet "Arctic" har vært en sentral del i innsalget til investorer og mediepartnere utenfor Norge.

Folk flest nordpå forstår ikke helt dette Arktis. Universitetet i Tromsø ble døpt om til UiT Norges arktiske universitet, etter påtrykk fra ledelsen i Kunnskapsdepartementet. Folk flest rista på hodet og mente dette ble helt feil. Vi bor da ikke i Arktis!

Nei kanskje ikke.

Her får jeg litt hjelp tre etasjer over meg, fra Ellen Øseth på Norsk Polarinstitutt:

Innenfor forskningsverdenen, og ellers deles nordområdene på landjorda i tre: Høyarktis), Lavarktis og Subarktis). Klima og vegetasjon bestemmer inndelinga.

Subarktis, som betyr sør for Arktis, er overgangssonen mellom tregrensa og sonen med sammenhengende nordlig skog.

Tregrensa, det vil si til dit det kan vokse trær av minst 2-3 meters høyde, utgjør skillet mellom Subarktis og Lavarktis. Det finnes lokale variasjoner, men stort sett henger tregrensa sammen med 10-graders isotermen for snittemperatur i juli måned. Trær har vanskelig for å vokse og sette frø dersom snittemperaturen for varmeste måned (juli) er lavere enn +10 grader. Temperaturnormalen for 1960-1990 fastsetter dagens 10-graders isoterm. Ifølge denne normalen er Vardøs snittemperatur i juli + 9,2 grader. Tromsøs tilsvarende julitemperatur ligger på + 11,8 grader. Ut fra en klimatisk definisjon er Vardø del av Arktis, mens Tromsø ikke er det, skriver Øseth.

Hva så med havet, det store og viktige havet? Det spørs nemlig hvilket ståsted du har, hvor du ser verden fra. 

– Flere subarktiske havområder bør inkluderes i definisjonen av Arktis fordi havstrømmene inn til Polhavet har stor betydning for livet der. For dyreplankton nord for Svalbard "starter" Arktis allerede utenfor Lofoten, kan professor ved UiT Norges arktiske universitet, Paul Wassmann, opplyse.

Alt henger sammen altså. Det der havet gjør oss mer internasjonale enn du tror. Og da er det kanskje rett av Utsi, Buresund og de andre å ta på seg den arktiske habitten.

Det spørs nemlig hvilket ståsted du har, hvor du ser verden fra. Og hvordan du vil definere deg selv.

I forrige var jeg på et møte her på Framsenteret der akkurat dette ble diskutert. Sitter du sør for Danmark er vi så langt utenafor at alt blir Arktis. Nordaførr, det er København og Newcastle det!

Og da blir Arktis eksotisk. For land som har brukt opp naturen, hvor byer og landbruksindustri opptar all plass, er det uberørte Arktis et slags forjetta land.

Klart det selger!

Men det setter også krav. Vi bør være forsiktig med å sette merkelappen "Arktis" på for mange ganger. Det ligger nemlig motsetninger i dette. 

Mens europeeren, og andre sør for den femtiende breddegrad, har ei forestilling om det kalde og øde, det reine og ensomme, så ønsker vi å fortelle historien om det urbane nord.

Begrepet Arktis kan fort bli hult hvis det ikke forvaltes riktig.

Statsminister Erna Solberg varsler at fredningstiden for Lofoten, Vesterålen og Senja er over. Mange er for gass- og oljevirksomhet i nord, men like mange er mot. I andre land lenger sør i Europa rister en del på hodet, med klimatoppmøtet i Paris som en pekefinger.

Skulle vi sette boret på havbunnen og trykke på er vi helt avhengig av uavhengig forskning som kan gi de som bestemmer kvalifiserte og riktige råd.

For hvis det går galt kan det hende at begrepet Arktis innenfor kultursektoren, og ellers, kan bli negativt, som et omvendt kors. Og det vil vi vel ikke, for så mange satanister bor det da ikke Arktis?