Kommentar: Gnagsåret som ikke vil gro

Det finnes gode grunner til å la seg overraske av valgresultatet. Men det blir uansett bare småtterier mot de overraskelser som venter oss de neste fire årene. Og de største kan komme i nord.

Etter en valgkamp hvor de forgylte nordområdene knapt ble tildelt en politisk birolle, slikker Arbeiderpartiet selvpåførte sår. Partiets tilbakegang i nord står i grell kontrast til jubelen som ble partiet til del da Jonas Gahr Støre var utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen.

Dramatisk tilbakegang

På landsbasis går Ap tilbake med 3,5 prosent.

I Nord-Norge er fallet dramatisk mye verre.

Samtidig spratt Sp-velgere fram som om de var gåsunger på en våryr seljekvist.

Som utenriksminister spilte Jonas Gahr Støre Nord-Norge god. Han tegnet opp visjoner og muligheter, og jekket opp nordlendingenes sjøltillit nesten til bristepunktet.

Som statsministerkandidat la han derimot nordområdepolitikken mer eller mindre til side, svartmalte den økonomiske situasjon, og beveget seg inn på Senterpartiets distriktspolitiske banehalvdel.

Det var en kamp han og partiet var dømt til å tape.

Opportunismen ga seg utslag i omkamp om regionreformen, omkamp om Andøya og omkamp om industrielle avfallsdeponi, for å nevne noe.

Den omvendte reformiveren avslørte taktisk tilpasning snarere enn et politisk ståsted.

Det var lett å få følelsen av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i Aps hender måtte hente fram sitt gamle navn, KRD. Men da i betydningen Kommunal og reverseringsdepartementet.

Men alt dette er historie, og den offentlige diskusjonen handler om hvorvidt Jonas Gahr Støre skal kastes som partileder.

Fotballens ideologi

Slik adopteres fotballens trange handlingsrom inn i politikken. Troen på at et trenerskifte skal løse problemet med en elendig laginnsats er så inngrodd at det knapt vurderes andre alternativ.

Det er feil strategi. Også fordi Nord-Norge er tungt representert i alle besluttende organ i Arbeiderpartiet, og dermed må dele det ansvaret som ligger i å ha gjennomført et valg som ikke traff Nord-Norge.

Valgresultatet kan ganske raskt avløses av en ny thriller, eller overraskelse om man vil.

Dagen etter valget løftet Jonas Gahr Støre konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja inn på den politiske arenaen.

Eller som han ifølge nyhetsbyrået NTB sa:

– Vi skal ha gjennomslag for mest mulig av Aps politikk. Jeg deler ikke ut enkeltsaker nå, men dette (konsekvensutredning, red anm.) er en av flere saker jeg skal jobbe for når jeg kommer tilbake til Stortinget.

Støre er tydelig

Det er bra at Støre er tydelig på at han vil ha gjennomslag for partiets politikk.

Hvis det er det han er.

Tvilen skyldes erfaringene fra valgkampen.

Å varsle kamp for konsekvensutredning kunne oppfattes som et taktisk forsøk på dyrke og forsterke splittelsen mellom H/FrP og støttepartiet Venstre, og ikke et reelt ønske om å kjempe for å få gjennomført Arbeiderpartiets krav om konsekvensutredning.

Jeg velger å tro på Støre

Og i så fall har han et overveldende stortingsflertall bak seg.

Også dersom vi ser på Nord-Norge-benken isolert.

Av 20 nordnorske stortingsrepresentanter, er 14 for konsekvensutredning.

I Stortinget som helhet er tallene 121 mot 48.

Så da bør vi kanskje kunne forvente at Aps stortingsrepresentanter fra Nord-Norge tar hintet fra Støre, og legger tyngde i å få gjennomført partiets kompromisslignende forslag til konsekvensutredning? At partiet står ved sine valgløfter.

Klok strategi?

Ingen enkeltsak vil bety mer for Nord-Norge enn oljeboring i de kontroversielle områdene.

Om det vil være en klok strategi, er et helt annet spørsmål.

Årets valg viste med all mulig tydelighet hvordan velgermassen settes i bevegelse når landets gjennom alle tider største parti ikke klarer å overbevise velgerne om at de har en klar plan for hva de vil med et regjeringsskifte.

Hva som kan skje når taktiske vurderinger overskygger politikkens innhold.

Valget var kanskje overraskende, men de største overraskelsene har vi til gode.

Oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er blitt et gnagsår som tilsynelatende aldri vil gro.

God helg.