Kommentar: Cecilie, Tomas og Sivert viser vei

 
Forleden sto jeg sammen hundrevis av tilskuere foran Sentrum Scene i Oslo. På scenekanten sto Sivert Høyem fra Sortland og løftet den kulturelle verdiskapingen fra nord til nye og nesten svimlende høyder. Hjemme i Hålogaland er to modige politikere i ferd med å gjøre det samme.

Akkurat når de fleste hadde avskrevet muligheten for et nordnorsk gjennombrudd i et forpliktende regionalt samarbeid, slo Cecilie Myrseth og Tomas Norvoll til.
To politikere med større ambisjoner enn den daglige dansen rundt reduserte hurtigbåttilbud og en videregående skole, hvor særlig guttene fortsatt velger bort pensum til fordel for et liv uten utdannelse.

To fylkesrådsledere, med nasjonale og internasjonale ambisjoner på vegne av landsdelen de er satt til å forvalte, hadde brukt helga til noe de færreste trodde var mulig:

Å diskutere mulighetene for å slå sammen Nordland og Troms.

For ei drøy uke siden ble de begge beskyldt for å drive en barnslig "landkappeleik".
Troms ville tilsynelatende spise av Nordland, mens Nordland svarte med å ville ta et jafs av Troms. Finnmark hadde uansett, i alle fall midlertidig, satt seg på sidelinja, med et høylytt krav om å fortsette som eget fylke.
Et forslag om at Nordland og Troms burde møte denne utfordringen med å innlede egne samtaler om sammenslåing, ble kontant avvist fra analytikere på utsiden av den politiske prosessen.

Parter med ambisjoner
 
Selv etter at både Cecilie Myrseth og Tomas Norvoll hadde bekreftet at samtaler var i gang, og at begge parter hadde ambisjoner om å forhandle fram en løsning, ble ideen avvist som nærmest dødfødt av politiske kommentatorer.

Det er godt mulig at forhandlingene ikke kommer i mål, men de havarerer ikke fordi en eller begge parter på forhånd har stilt ultimate krav. Alle som følger norsk politikk har gjennom flere uker sett hvordan regjeringsforhandlingene skar seg fullstendig fordi det ble stilt ultimate krav allerede før budsjettforhandlingene var kommet i gang.

Ingen som følger nordnorsk politikk kunne unngå å legge merke til hvor skjevt både Nordland og Troms kom ut fra hoppkanten da diskusjonen handlet om å flytte, i stedet for å fjerne, fylkesgrenser.
At Myrseth og Norvoll skulle ha brukt helga til å legge nye snubletråder for hverandre, var derfor det siste man burde tenke når forslaget ble lagt på bordet mandag morgen.

Søker politisk makt

Flere forhold taler i helt motsatt retning.
Uten disse samtalene ville regjering og Storting overtatt styringen over den framtidige geografiske inndelingen i nord. Verken Myrseth eller Norvoll har søkt politisk makt for så å overlate den til andre.

Presset på den politiske ledelsen fra næringslivet i Troms og Nordland økte markant da det så ut som regionreformen skulle ende i en grensekrangel i stedet for et regionalt krafttak.
Både Myrseth og Norvoll vet og vektlegger næringslivets betydning i en landsdel hvor folketallet snur i negativ retning, og oljefondet ikke lenger er en garantist for vekst i offentlig sektor.

Arbeiderpartiet forbereder seg på å ta regjeringsmakt ved neste valg. Ingen av de to fylkesrådene fra Arbeiderpartiet ser seg tjent med å gå inn i valgkampen som politiske uvenner. Arbeiderpartiet sto til rors forrige gang det nordnorske samarbeidet havarerte og Landsdelsutvalget ble lagt ned.

Myrseth og Norvoll fikk tillit, ikke minst fordi de hadde vilje og evne til å rydde opp i gammelt fiendskap, og i stedet fremme samarbeidslinja i nord - også innad i Arbeiderpartiet.
Og der står vi nå.
Så gjenstår det å se om de kommer i mål.
Sjansen for å mislykkes er stor.


Med seg har de den politiske ledelsen i de to fylkene, store deler av landsdelens næringsliv, og en rekke framsynte ordførere i nordnorske byer.

Mot seg har de sterke krefter som allerede har avvist forsøket.

Mot seg har de skeptikere som vil veie hvert eneste gram av politisk makt som flyttes mellom de to fylkeshovedstedene.

Mot seg har de kritikere som vil gjøre dette til en bykamp. Som nekter å se at dette er et forsøk på å sikre nasjonalt, og ikke minst internasjonalt, gjennomslag for landets viktigste region, både økonomisk og geopolitisk.

Håpet ligger i det faktum at kabalen legges med nye, umerkede kort. Ikke med et slitt, gammel kortstokk hvor sjansen til å jukse er overhengende.


Lytt til Sivert

Sivert Høyem leverte en makeløs konsert fra Sentrum Scene fredag kveld. Sammen med sitt band demonstrerte han hva som skjer når nordnorske råvarer foredles til det ypperste.
Det som nå skjer mellom Nordland og Troms har kimen i seg til noe like makeløst. I fellesskap kan landsdelen ta steget opp i verdiskapingskjeden, og en gang for alle markere at vi ikke er en tradisjonell råvareleverandør uten andre ambisjoner enn å fylle bankkontoen til sørnorske investorer.

Det ligger et stort ansvar hos dem som har satt i gang den kulturelle og politiske prosessen i nord. Det aller største ansvar ligger likevel hos myndighetene, som startet regionreformen.
Dersom regjeringen ikke etterfyller med reell maktoverføring og investeringer i landsdelen, er det knapt noen vits å lykkes.