Arne O. Holm mener I jakten på kortsiktig gevinst er vi på kollisjonskurs med våre idealer
Vi er på kollisjonskurs med FNs klimapanel, her representert ved generalsekretær Antonio Guterres. (Foto: IAEA Image Bank)
Kommentar: Som nasjon er vi på kollisjonskurs med våre fremste idealer. Vi lager politiske handlingsregler stikk i strid med våre politiske visjoner fordi vi hele tida jakter på kortsiktig gevinst, både politisk og økonomisk.
Tidligere denne uka la Veterinærinstituttet fram sin rapport om fiskehelse. Det er nedslående lesning. For hva annet kan man kalle en rapport som slår fast at 54 millioner fisk dør hvert i våre oppdrettsanlegg.
Som om ikke det er dystert nok, så slår rapporten også fast at dødeligheten er større enn noen gang.
Svaret er økt vekst
– Det er viktig for oss å seia tydeleg frå når me ser at fiskehelse og dødelegheit går i feil retning. Vårt faglege råd er at me må sjå ei betring før det er rett å tillata ein vekst i næringa, sier Torill Moseng, administrerende direktør i Veterinærinstituttet til NRK.
Konklusjonen hennes burde være lett å ta inn over seg. Tar man med smolt og såkalt rensefisk døde det 237 fisk hvert eneste minutt i fjor. Og det skyldes ikke alger eller andre ytre påvirkninger slik det har vært tidligere. Det handler om ren dyrevelferd fra produsentens side, ifølge instituttet.
Det politiske svaret og svaret fra næringa selv på denne dyretragedien er å planlegge for en voldsom vekst innenfor de samme næringene.
Dødeligheten er større enn noen gang.
Tidligere denne måneden la FNs klimapanel fram sin rapport. Dystrere kan det knapt bli. Kloden varmes opp raskere enn forventet, og tre milliarder mennesker bor allerede i områder som rammes hardt. Da rapporten ble lagt fram sa FNs generalsekretær Antonio Guterres at «fossilt brensel er en blindvei, for planeten vår, for mennesker og for økonomien vår».
Svaret er mer olje
Det norske svaret er å maksimere produksjonen av fossilt brensel, nærmest til siste dråpe er pumpet opp.
Flyktningeleirene ved Europas yttergrenser er fylt til randen av barn og voksne på flukt. Her har de sittet i årevis i håp om å få sine asylsøknader behandlet for å kunne komme seg videre i livet, uten å bli hørt.
Det norske svaret på den internasjonale humanitære krisa er å snu ryggen til lidelsene. Vi har ikke kapasitet til å hjelpe.
En blindvei for planeten.
Svaret er feil
Så viste svaret seg å være feil. I det menneskene på flukt kom fra et europeisk land, hadde vi visst kapasitet likevel.
Det er i nord det satses hardest på vekst i ei næring som ikke er i stand til å ta vare på dyrevelferden.
Det er i nord klimaendringene setter sine største spor, både for mennesker og natur.
Det er i nord vi både har plass til og behov for flere.
I stedet for å ta inn over oss realitetene, fortsetter vi ganske uanfektet å forvalte våre idealer og visjoner som betydningsløse vedheng til den virkeligheten til orkestrerer.
