Høyere kvote på vågehval i år
Vågehvalen i Nord-Atlanteren er grunnlaget for den norske småhvalfangsten som startet på slutten av 1920-tallet. Den kan bli rundt 9 meter lang, veier omtrent 5-8 tonn og er lett gjenkjennelig på de hvite båndene over sveivene. (Foto: Kjell-Arne Fagerheim/Havforskningsinstituttet)
I 2025 kan det fangstes 1406 vågehval, en økning på 249 fra i fjor. – Norsk hvalfangst er strengt regulert, og vågehvalbestanden er i svært god forfatning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Årets kvote på vågehval er satt til 1406. I fjor var kvoten på 1157 dyr.
Økningen på rundt 21 prosent kommer av ubrukt kvote fra tidligere år som nå overføres til 2025, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.
– Norsk hvalfangst er bærekraftig, strengt regulert, og vågehvalbestanden er i svært god forfatning. Norge bruker effektive og dyrevelferdsvennlige fangstmetoder, og hvalens store fiskekonsum påvirker økosystemet. Hvalfangst bidrar derfor til balanse i havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
– For å nå FNs bærekraftsmål må vi òg spise mer sjømat, og hvalfangst gir sunn og kortreist mat, legger hun til.
Den norske vågehvalkvoten fastsettes med i utgangspunkt i utregningsmodeller fra vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).
Les også (artikkelen fortsetter):
Bestand og fangst
I Nord-Atlanteren finnes mer enn 100 000 vågehval etter siste estimat. Dette er basert på telletokt i perioden 2014-2019.
Da vågehvalen har et ganske langt livsløp på minst 30 år, forventes det ikke store svingninger i bestandsstørrelse og rekruttering over kortere tid enn 5-10 år, ifølge Havforskningsinstituttet.
Den norske fangstingen foregår i første rekke i kystnære områder – spesielt fra Vestfjorden og Vesterålen til Finnmarkskysten og ved Svalbard (Bjørnøya og Spitsbergen).
Det foregår også begrenset fangst ved polarøya Jan Mayen, som er kjent for vanskelige fangstforhold.
I 2024 deltok 11 fartøy i norsk vågehvalfangst i Nord-Atlanteren, og fangsten var på 415 dyr – langt under kvoten på 1157.
Til sammenlikning var det i 2023 kun ni deltakende fartøy, og en samlet fangst på 507 dyr (av en kvote på 1000). I tidligere år var det vanligvis opp mot 30 fartøy i sving under slik fangsting.
Vågehvalfangsten
· Vågehvalen er den eneste hvalarten som det er tillatt å fange i Norge.
· Sterk internasjonal kritikk gjorde at norske myndigheter stanset vågehvalfangst i 1988. Fangsten ble så gjenopptatt i 1993 med kvoter beregnet ved hjelp av prosedyrer utviklet i IWC.
· Fra 1996 har Norge gjennomført årlige telletokt i fangstområdene, og bestandsestimater oppdateres hvert sjette år.
· Fangsten reguleres ved en konsesjonsordning, og gjennomføres på sommerstid med granatharpun som hurtig avliver dyret.
· I tillegg blir fangsten nøye overvåket. DNA-prøver av all fangstet vågehval analyseres og føres inn i et nasjonalt register. Slik skal alt omsatt hvalkjøtt kunne spores tilbake til den enkelte hval.
· Kjøttet benyttes først og fremst som menneskemat, og er ettertraktet på fiskerestauranter. Førstehåndsverdien av totalfangsten utgjør omtrent 21–28 millioner kroner årlig, ifølge Havforskningsinstituttet.
