Forskere: – Den internasjonale hvalfangstkommisjonen bør avvikles
Forskere mener at Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ikke har hatt noen påvirkning på hvalfangsten som har fortsatt etter moratoriet i 1985. I dag er det bare Norge, Island og Japan som driver kommersiell hvalfangst. På bildet ser man vågehval, den eneste hvalarten som beskattes i Norge. (Foto: Anne-Line Brink/Flickr)
Forskere oppfordrer til en avvikling av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ettersom de mener den har utspilt sin rolle. De mener at IWC har lite å vise til fra de siste fire tiårene og burde gå frem som et eksempel for andre organisasjoner for når nok er nok.
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen burde overføre gjeldende saker over til andre konvensjoner og nasjonale myndigheter og stenge ned, sier Peter Bridgewater, professor emeritus og klimaforsker ved Australian National University.
Peter Bridgewater, professor emeritus og klimaforsker ved Australian National University. (Foto: Privat)
I et intervju med High North News sier Bridgewater at pengene som brukes av medlemsstatene på organisasjonen IWC vil være bedre brukt andre steder. Å redusere klimaavtrykket ville også vært en bonus.
Han mener at de ytterst få landene som faktisk driver med hvalfangst er mer enn kapable nok til å styre det selv uten hjelp fra nesten 90 nasjoner.
IWC skal holde sitt 69. møte i Lima, Peru, i September.
Konvensjonen nærmer seg 80-årsdag og forskerne argumenterer for at den for lengst har utspilt sin rolle.
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen
Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) ble stiftet i 1946 for å sikre bestanden av hval. Målet var å "sørge for riktig bevaring av hvalbestander og dermed sørge for en ryddig utvikling av hvalfangstindustrien."
Organisasjonen har 88 medlemsnasjoner og møtes annenhvert år.
Et IWC-moratorium har satt en stopper for nesten all hvalfangst siden 1985 etter det ble klart at nesten alle hvalbestander var i kraftig nedgang.
Bare tre land driver nå med kommersiell hvalfangst: Norge, Island og Japan. Noen urfolk har tillattelse til å drive med hvalfangst i USA, Russland og Danmark (Grønland).
Må ryddes opp i
Forskerne påstår at det fins over 3000 internasjonale klimaorganisasjoner og avtaler i dag. Noen når målene sine, mens andre sliter med å få til noe som helst.
Forskerne hevder at mange institusjoner bruker millioner av dollar i året uten resultater. IWC er nå en del av denne klubben, selv med sin imponerende historie.
– Det fins flere eksempler på konvensjoner som har gjort arbeidet de skal, men allikevel fortsatt, sier Bridgewater og forklarer at de oppfordrer til en diskusjon rundt disse klimakonvensjonene som ofte overlapper, om de virkelig trengs og om det er fornuftig bruk av penger.
Professoren og kollegaene tror at bredere internasjonale konvensjoner kan erstatte andre dyrelivskonvensjoner.
– En slik konsolidering ville økt effektiveten, skriver de i sin kommentar i Nature.
En slik bredere konvensjon kan være Agreement under the United Nations Convention on the Law of the Sea on the conservation and sustainable use of marine biological diversity of areas beyond national jurisdiction (BBNJ), som ble vedtatt 19. juni 2023 i regi av FN.
IWC burde feire sine prestasjoner, overføre sine siste ansvarsområder, og sende et sterkt budskap om viktigheten av å vite når nok er nok.
Balanse i havet
Etter moratoriet i 1985 har antall hvaler økt jevnt. De fleste hvalarter er nå stabile eller i vekst.
I Norge fangstes det kun på vågehvalen, en art som har vært stabil med rundt 150 000 dyr de siste 2-3 tiårene. Mange som er for hvalfangst argumenterer nå for at hvalfangst må til for å opprettholde en balanse mellom havdyr.
Bridgewater mener imidlertid at det er en mulighet vi ikke trenger å tenke på helt enda og at IWC ikke er nødvendig mtp. dagens situasjon.
– Det fins spørsmål som må besvares i fremtiden. Men vi trenger ikke å tenke på det nå. Vi trenger å tenke på om vi fremdeles trenger denne antikke organisasjonen? spør Bridgewater.
– Organisasjonen har siden 1990 vært en arena for krangling mellom de som er for og mot hvalfangst, noe som har forhindret fremgang, sier professoren og fortsetter:
– Den forutsigbare konsekvensen ble at Japan formelt forlot IWC. Det gir ingen mening å fortsette når landet med størst fokus på hvalfangst ikke lengre er medlem.
Ved å avslutte med verdighet kan IWC gå foran som et godt eksempel for det internasjonale klimamiljøet.
Islandske hvalfangere jakter både på finnhval og vågehval og har reservert seg mot IWC-moratoriet. Hvalfangst er et svært kontroversielt tema i landet og i 2023 var det et kort opphold i fangsten på grunn av bekymringer for dyrevelferden. (Foto: George White on Flickr)
Usannsynlig oppblomstring av hvalfangst i stor skala
Forskerne sier at det er svært usannsynlig at å la landene regulere og styre sin egen hvalfangst vil føre til en oppblomstring av kommersiell hvalfangst i stor skala. Dette på grunn av lav etterspørsel og endrede syn på dyreliv. I tillegg mener de at andre konvensjoner kan beskytte mot et slikt scenario.
Tror du at en eventuell avvikling av IWC kan endre synet på hvalkjøtt og olje? Har IWC en slags symbolsk betydning?
– Jeg tror ikke at en avvikling av IWC vil plutselig gi folk smaken på hvalkjøtt. Jeg tror ikke folk liker det noe særlig, sier Bridgewater og ser tilbake på sine egne foreldres reaksjon på hvalkjøtt som proteinkilde etter 2. verdenskrig.
– Jeg tror ikke folk er så interesserte, spesielt ikke vestlige mennesker. Japan har en kulturell tradisjon for hvalkjøtt som går 8-900 år tilbake. Men her snakker vi om et relativt lavt antall mennesker som anser hvalkjøtt som spesielt i sammenheng med feiringer og markeringer. Det har en kulturell betydning i Japan. Jeg er ikke overbevist om at det har kulturell betydning i Norge.
Finansiering av IWC
IWCs hovedfinansiering kommer fra medlemslandene. Organisasjonen får også frivillige gaver fra andre organisasjoner og medlemsstater.
De individuelle landenes bidrag beregnes ved hjelp av tre faktorer: størrelsen på den siste delegasjonen de sendte, hvalfangstaktiviteten, og deres mulighet til å betal.
Finansielle rapporter fra 2022 viser at Norge bidro med rundt 800 000 kroner og at USA var den største bidragsyteren med rundt 1,3 millioner kroner.
Organisasjonen mottok totalt 21,3 millioner kroner fra sine 88 medlemsland i 2022.
Den mottok også 694 000 i frivillige gaver fra medlemsland og andre organisasjoner.
23 mennesker var ansatt i organisasjonens sekretariat i 2022.
Kan ikke stoppe hvalfangst
Bridgewater sier at de individuelle landene i IWC kan drive hvalfangst i sine eksklusive økonomiske soner, selv som medlem av organisasjonen.
– Hvis IWC stenger, så åpner ikke det opp rom for hvalfangst. CITES (multilateral internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med truede dyr og planter, journ. anm) vil forhindre handel med hvalkjøtt, men hvis et land hadde ønsket å drive hvalfangst for sin egen del, så er det ingenting som kan stoppe det. Og det er ingenting som kan stoppe det selv om IWC består, sier han og fortsetter:
– Japan har alltid klart å drive hvalfangst, selv uten en reservasjon mot moratoriet, slik som Norge.
– IWC eksisterer under en konvensjon hvis mål er den ryddige utviklingen av hvalfangstindustrien, men det fins ingen hvalfangstindustri som trenger utvikling, verken ryddig eller uryddig. Denne organisasjonen er poengløs, konkluderer forskeren.
High North News har bedt IWC om en kommentar, men har ikke fått svar før publisering av denne artikkelen.
