Konflikten i Ukraina Havområder i nordområdene er sårbare hvis situasjonen eskalerer

Russland vil neppe ønske å spre oppmerksomheten sin i andre strategiske retninger nå. Men hvis situasjonen eskalerer slik at Nato blir involvert, kan Russland sette som mål å kontrollere deler av Barentshavet, ettersom det å beskytte sine strategiske ubåter er en viktig prioritering for landet.

Det sier professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til High North News. Hun forklarer at for Russland utgjør nordområdene landets grense mot NATO. Hun tror Moskva har en rekke beredskapsplaner klare, avhengig av hvordan den militærpolitiske situasjonen vil utvikle seg og hva det vestlige svaret på den russiske aggresjonen vil være.

– Det å beskytte de strategiske ubåtene (SSBNene), deres operasjonsområder og infrastruktur, samt andre vesentlige ressurser som befinner seg hos Nordflåten rett over grensen fra Norge, vil fortsatt være blant landets høyeste prioriteter», sier hun.

Misforståelser og eskalering

Professor Zysk er helt klar på én ting: Verken Nato eller Russland ønsker en krig med hverandre. Derimot vil begge partene styrke sitt forsvar og sin avskrekking av den andre.

Videre legger hun til at det er en høyere risiko for misforståelser, feilberegninger, feil og utilsiktet eskalering under forhold hvor det er økende spenning som følge av det pågående russiske angrepet.

– I en situasjon hvor konflikten forverres til å også involvere Nato kan vi komme til å se en aktivering av det russiske bastionforsvaret, som er innrettet mot å sikre at de strategiske ubåtene (SSBNene) skal klare seg og være i stand til å handle, gjennom flere lag av forsvar som inkluderer kombinert bruk av hav-, land- og luftbaserte kapasiteter, sier Zysk og fortsetter:

– Russland kan forsøke å ta kontroll over havområder og andre områder i deler av Barentshavet og det nordlige Norskehavet, samtidig som landet vil forsøke å nekte motstanderen kontroll lenger sør, hvor Russland ikke ville være i stand til å etablere kontroll. Bastionforsvarskonseptet omfatter geografisk også havbasert tilnærming til NATO-medlemmet Norge, noe som gir grunn til bekymring.

Russisk strategisk tenkning

Russland vil mest sannsynlig ikke være interessert i å spre sin oppmerksomhet til andre strategiske områder per nå, særlig ikke fordi landet bruker deler av Nordflåten til å utkjempe krigen i Ukraina, bemerker Zysk. Men, legger hun til, vi kan fortsatt komme til å se mer militær aktivitet i europeisk Arktis som et ledd i avskrekkingen.

Hun understreker at nordområdene (europeisk Arktis) er tett sammenvevd med andre sikkerhetsrom i russisk strategisk tenkning. Russland ser på de ulike områdene langs sin vestakse (Nordområdene, Østersjøen, Svartehavet) som sikkerhetsområder som er forbundet med hverandre.

Det viste seg for eksempel i ulike årlige storskalaøvelser som Kavkaz i 2012, Zapad i 2013, Kavkaz i 2016 og Zapad i 2017, sier professoren.

– Dersom det skulle eskalere til å bli en regional konflikt, kan Nordflåtens styrker komme til å ta en aktiv rolle ikke bare i aktiveringen av bastionforsvaret, men også som et middel til horisontal og vertikal eskalering, for å presse motstanderen fra en annen strategisk retning. I tillegg vil kapasitetene fra nordområdene brukes i en konflikt utenfor regionen også av praktiske årsaker, sier hun og legger til:

– Til tross for en forholdsvis vellykket militær modernisering er Russlands militære kapasitet fortsatt begrenset. Dermed har det allerede kommet rapporter om at Russland har sendt kapasiteter fra Nordområdene til angrepet på Ukraina, inkludert landgangsskip og deler av 200. motoriserte infanteribrigade som tilhører Nordflåten. Den sistnevnte ble også utplassert i Ukraina i 2014 for å støtte den ulovlige annekteringen av Krim.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.