Eksklusivt intervju: Grønlands regjeringssjef sier Trumps interesse ikke endrer Grønlands kurs mot uavhengighet

USAs massive interesse for Grønland, som kuliminerte i august da Donald Trumps tanker om et oppkjøp ble kjent, har ikke endret Grønlands kurs mot uavhengighet og løsrivelse fra Danmark. I alle fall ikke hvis du spør Kim Kielsen, lederen av Nalakkersuisut, som er regjeringen på Grønland:

- Mandatet vi har fra folket, er at vi må arbeide mot uavhengighet. Det bør ikke være tvil overhodet om at alt vi gjør er en del av denne forberedelsen. Mer enn 70 prosent av befolkningen ønsker at vi skal arbeide mot uavhengighet og det er fastsatt i loven om Grønlands selvstyre hvordan dette må skje. Det er mandatet vi har fått og som har vært der i svært lang tid, sier han.

Vi møtes på det stilige kontoret hans i Grønlands representantkvarter i København, komplett med et selskinnsteppe, en moskusokse på gulvet og en flott utsikt over Københavns havn.

Det er Kim Kielsen første intervju med en dansk avis siden turmultene som fulgte i kjølvannet av Trumps planlagte eiendomshandel. Kim Kielsen snakker og forstår veldig godt dansk, men han velger på grunn av nyansene å svare på grønlandsk, mens hans nye avdelingssjef, Hans-Peder Barlach Christensen, tidligere direktør for Grønlands sosialstyrelse, simultantolker.

I København har Kim Kielsen hatt møter med blant andre statsminister Mette Frederiksen og den færøyske statsministeren Bardur Nielsen. Hyppigheten av møter på øverste nivå i riksfellesskapet har skutt i været på grunn av den intense globale interessen for Arktis.

Kina legger press på Færøyene for å sikre kinesiske Huawei ordren på å bygge ut 5G-nettverk, amerikanske representanter har hjemsøkt Nuuk, og USA gjenåpnet sitt konsulat Grønland etter mer enn 60 år med fravær.

Mette Frederiksen vil tredoble forsvarsbudsjettet på Grønland, og i 2018 skjøt Lars Løkke Rasmussen 1,6 milliarder danske kroner inn i to nye grønlandske flyplasser. Det etableres sikre, krypterte kommunikasjonslinjer mellom København, Nuuk og Tórshavn. Arktis og riksfellesskapet er i dag en av de fem-seks høyeste prioriteter i dansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og utlandet følge nøye med. 

Ved Kim Kielsens årlige nyttårsmottakelse i København i forrige uke, deltok flere utenlandske ambassadører enn noen gang før, blant dem Vladimir Barbin, Russlands ambassadør i København. Donald Trumps stunt i august, og den amerikanske kursendringen i Arktis, har satt  Færøyene og Grønland i fokus. Frykten for Russland og Kina har erstattet samarbeid om fred, miljø og klima, og med det gjort at Færøyene, og spesielt Grønland, igjen har fått en betydelig strategisk betydning. 

I Danmark har dette hevet den stadig mer utbredte ideen om at grønlandsk ledere nå vil redusere sine ambisjoner om å løsrive seg fra Danmark.

Hypotesen lyser i hovedtrekk at USAs bastante interesse vil få politikere i Nuuk å innse at alternativet til et riksfellesskap med Danmark ikke vil være en tilværelse som en "fri grønlandsk fugl", som uhindret får innflytelse i FN, får opptre i OL under eget flagg og i det hele tatt ferdes fritt på verdensscenen som man vil. 

Tvert imot mener man at et Grønland løsrevet fra Danmark i stedet umiddelbart vil innse at USA har aldri vil tillate noe annet enn total amerikansk militær kontroll over territoriet til Grønland, og at et "fritt" Grønland mest sannsynlig vil ende opp som en "arktisk enklave", som kan sammenlignes med Puerto Rico eller andre sub-amerikanske territorier som de gamle vestindiske øyene, nå Jomfruøyene, som Danmark solgte til USA i 1916, og der fattige borgere fortsatt ikke har stemmerett i USA. 

Kim Kielsen kjøper ikke denne dystre fortellingen.

- Det er litt skammelig at folk snakker om oss på den måten. Som om vi ville bare la oss ta over fra USA; Som om vi ikke klarer å gjøre noe selv, sier han.

Han tror ikke at Donald Trumps kjøpstanker har endret det politiske bildet på Grønland. Der er Kim Kielsen ikke udelt populær.

I november demonstrerte flere tusen mot nye avgifter på blant annet sukker og smør, og Nuuk tidligere borgermester Asii Chemnitz Narup anklaget Kielsen for å vike unna nødvendige reformer og kalte ham "en katastrofe for Grønland". Men om de store spørsmålene om USA, Danmark og uavhengighet, er det relativt bred politisk enighet.    

Grønland lille borgerlige parti, Atassut, har nå på nytt meldt at de er tilhengere av riksfellesskapet. Partiet sitter dog på kun to av de 31 plassene i Inatsisartut, det grønlandske parlamentet. Uttalelsen førte til at partiets nestformann straks meldte overgang til det mer løsrivelsesivrige Naleraq. 

Samarbeidspartiets eneste parlamentsmedlem støtter også riksfellesskapet, men de større toneangivende partiene deler fortsatt visjonen om gradvis overføring av stadig mer makt fra Danmark og grønlandsk suverenitet en gang i fremtiden.

En meningsmåling i 2018 viste at 67,7 prosent av velgerne er for:

- Vår for forbindelse til riksfellesskapet er det samme som det har vært hele tiden, sier Kim Kielsen.

- Det faktum at USA viser sin interesse, betyr ikke at de kommer til å ta over Grønland eller bli vår nye mestere. Det er ikke slik det fungerer. Vi måler og veier hele tiden våre forbindelser med omverdenen, og man blir ikke noe lykkeligere av å være underlagt ett herredømme enn et annet. Vi arbeider for å være oss selv og bestemme selv, og det forandrer ikke dette, fortsetter han.

Se på Island

Han snur et vannglass på salongbordet opp ned:

- Vi jobber mot uavhengighet, men det er ikke et mål i seg selv at vi skal isolere oss som om vi satt inne i dette glasset, sier han og peker inn i glasset. 

- Vi er en åpen del av verdenssamfunnet og vi forventer selvfølgelig at vi, i tilfelle vi får oppleve selvstendighet, at verdenssamfunnet reagerer etter de normer og standarder som vi alle er en del av, og at stormaktene respekterer den verdensordenen vi alle er underlagt.. 

Han spår at at Grønland, i forbindelse med en mulig uavhengighet, vil bekrefte gamle og inngå nye internasjonale avtaler som etablerer det nye Grønland, og han peker til Island, som klippet av side siste bånd til Danmark i 1944: 

- Vi er nær USA, men Island er også i dette området, og USA har ikke overtatt Island, sier han.

Han frykter heller ikke økt amerikansk militært nærvær på Grønland. Det amerikanske forsvaret har signaliserte et ennå uspesifisert ønske om å øke sin tilstedeværelse på Grønland, i tillegg til Thule Air Base, fordi Russland ruster opp i Arktis og Kina trenger seg på både økonomisk og diplomatisk.

Kim Kielsen har, som Mette Frederiksen, klart signaliserte at han gjerne åpner døren til amerikanerne, men med forbehold:

- Vi er godt klar over hvordan sikkerhetssituasjonen ser ut. Det er folk fra øst som er interessert i Grønland og det bekymrer amerikanerne, sier han.

- Det bør ikke herske tvil om at vi er en del av den vestlige verden og en del av Natos territorium. Det bidrar til vår egen sikkerhet, men når det gjelde militære utvidelser eller endringer som involverer Grønland, skal vi selvfølgelig være med å bestemme. Folk på Grønland ønsker ikke å ha installasjoner på Grønland som vil gjøre oss til et mål hvis store konflikter oppstår, sier han

I sin tale til utenlandske diplomater understreket han at nye tiltak på Grønland skal komme det grønlandske samfunnet til gode, og det blir nå spekulert på hvordan man skal sikre at infrastruktur betalt av amerikansk forsvar også er nyttig for den grønlandske befolkningen.  

Fortsatt Danmark. Nesten

Sentralt står også forventningen om fortsatt samarbeid med Danmark – både før og etter løsrivelse. I november beskrev Kim Kielsen dagens samarbeid som "utmerket, sterkt og solid" overfor avisen Sermitsiaq. 

- Er det opp til meg, vil dette samarbeidet fortsette - også etter den dagen vi begynner å stå på egne bein, sa han.

Forståelsen blant Kim Kielsen kolleger i Nuuk er at samarbeidet med Danmark om forsvar, kongehus, valuta, utenlandsk tjeneste etc. i prinsippet kan fortsette, selv om Grønland skal bli uavhengige.

Kim Kielsen forestiller seg at danske beslutningstakere også vil være interessert:

Grønland utgjør 98 prosent av kongedømmet, og Grønland er Danmarks eneste billett inn til de nye transportrutene i Arktis, mineraler, olje og makt. 

- Danmark vil fortsatt være en naturlig partner, sier Kielsen, og bekrefter det han sa til Sermitsiaq i november:

- Staten har forstått vårt inderlige ønske og støtter oss i at vi ønsker å utvikle oss og få større selvbestemmelse, og det er betryggende.

Han forteller om et fint samarbeid med Lars Løkke Rasmussen, spesielt i de siste årene av hans regjeringstid, og bekrefter at også samarbeidet med Mette Frederiksen er eksemplarisk.

Deres forhold går helt tilbake til 2016, da Mette Frederiksen, som en del av forberedelsene til valgkampen, hadde sitt første besøk til Grønland. I august, da Donald Trump snakket om "en stor eiendomsavtale", scoret hun mange poeng i Nuuk da hun unnlot å påpeke at Grønland er en del av det danske riket, men i stedet uttalte at "Grønland er ikke dansk, Grønland er grønlandsk".

Lars Emil Johansen, tidligere partileder for Siumut, Kim Kielsen parti, delte Mette Frederiksen bemerkninger på Facebook og sa senere til Politiken at «Mette Frederiksen er den mest konstruktive og imøtekommende statsministeren - sett fra grønlandsk side - som Danmark noensinne har hatt».

Kim Kielsen mener at den danske staten arbeider stadig mer konstruktivt med hans eget prosjekt i Nuuk for å styrke Grønland, øke utdanningsnivået, løse de sosiale problemene og sikre økonomien: Alt som i hans øyne skal til for å forberede Grønland til den dagen overgangen til en suveren stat og et nytt forhold til Danmark kan bli relevant.

- Jeg har aldri lagt skjul på at det er store utfordringer som må håndteres først. Det er ingen motsetning i å være en del av riksfellesskapet, men likevel ønske større frihet, sier han.

Barna i faresonen

I sitt nyttårstale på fjernsyn på Grønland uttrykte han takknemlighet for de 80 millioner danske kroner som samtlige partier i Folketinget, minus Nye Borgerlige, i november satte av til utsatte barn på Grønland - især dem som rammes av seksuelle overgrep. 

Han forteller meg hvordan antall seksuelle overgrep på barn har falt med mer enn 50 prosent i løpet av en generasjon, og understreker flere ganger at det er "veldig veldig mange" velfungerende familier på Grønland. Hans hovedpoeng er imidlertid at: 

- Ett overgrep er ett for mye, og vi kan aldri bli fornøyd. Det finnes ikke noe slikt som et akseptabelt nivå, sier han.

Kritikerne på Grønland mener fortsatt at for lite blir gjort, men det forsterkede samarbeidet med Danmark resulterte i forrige uke i en ny handlingsplan for barn. Et team av danske sosialarbeidere, en psykolog og andre fagpersoner er sendt ut, og flere er på vei.

I sin nyttårstale på Grønland slo Kim Kielsen selv alarm, og forteller meg om sin fortid som en politimann:

- Jeg husker en liten jente med blod mellom bena, som kom løpende og kastet seg opp til meg. Det er den typen opplevelser som får meg til å si om og om igjen at dette må stoppes, sier han. 

Jeg spør om de 80 millionene til barna, pluss de 1,6 milliardene til flyplassenem, samt det årlige blokktilskuddet på 3,6 milliarder, som utgjør mer enn halvparten av landsstyrets årlige budsjett, ikke nettopp illustrerer at riksfellesskapet i all relevant fremtid vil være det beste for Grønland? 

Men Kim Kielsen er vifter det vekk:

- Frihet kan ikke måles i penger, sier han og gjentar sitt hovedbudskap:

- Det er mange problemer som må løses først, men vårt mandat er klart. Det blir våre barn, eller deres etterkommere, som skal da disse avgjørelsene, men hvis vi som er ansvarlige i dag er sunne og raske når den tid kommer, vet vi godt hvor vi skal sette kryss. 

Denne artikkelen er oversatt fra dansk til norsk av Siri Gulliksen Tømmerbakke