Reiste til Grønland for å bekjempe vold og overgrep

Read in English

Overgrep og vold kan hos mange urfolk sees i sammenheng med fattigdom, ekskludering og en tøff hverdag. – Folk på Grønland er bekymret over volden, sier medisinprofessor Johanne Sundby (66).

Nylig var forskeren og professoren ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo (UiO) på Grønland sammen med en gruppe fagfolk for å holde seminar om medisinske og juridiske forhold omkring vold mot kvinner og barn. Det første seminaret var i hovedstaden Nuuk, og varte i to dager.

- I Nuuk hadde vi også innlegg fra Grønlandsk politi og sunnhetsvesen. Deretter et seminar på en halv dag i byen Ilulissat på Nord-Øst-Grønland, sier Sundby.

På Grønland er det estimert at vold og seksuelle overgrep mot barn skjer ni ganger hyppigere enn i Danmark og Norge. Vold mot kvinner er også utbredt, samt voldtekt. Vold mot kvinner kan også skje i svangerskapet, og overgrep mot barn kan noen ganger allerede starte under graviditeten.

FN har nylig sagt at de skal fokusere på problemet vold på Grønland.

- Vold kan bare forebygges gjennom større tiltak og bedring av levekår, men opplysning om voldsomfang og skadevirkninger kan også bety mye, sier Sundby som i mange år har jobbet rus og graviditet, samt seksuelt overførbare sykdommer i Norge.

-Det er stor forekomst av seksuelt overførbare sykdommer på Grønland, især klamydia blant de unge, men lite HIV, sier Sundby.

Folk er bekymret

Sundby forteller at folk på Grønland er særlig bekymret over forekomsten av vold.

- Især de som ser volden til daglig og som kommer tett på enkelthendelser, som sykehuspersonell og politi. I Norge har man etter hvert relativt gode og systematiske tilbud til både medisinsk og rettsmedisinsk oppfølging av voldsutsatte, også undersøkelser av barn som har vært utsatt for overgrep. I det grønlandske helsesystemet er det mer fragmentert, sier legen.

Det handler både om at folk bor spredt og ofte er det er mangel på grønlandsk personale i helsevesenet og mye utskiftning av dansk fagfolk.

- Noen av voldsofrene bærer med seg problemer etter overgrep videre i livet, og noen vet ikke hvordan de skal beskytte seg mot vold og overgrep. Samfunnene på Grønland er små og det er ikke lett å komme seg unne, forteller Sundby.

Professor i samfunnsmedisin Berit Schei fra NTNU innledet seminaret med omfang og oversikt over vold mot kvinner.

- Hun fortalte om hvordan man skal ta imot og hjelpe kvinner som har vært utsatt for vold, eller voldtekt, og om hvordan man sikrer spor dersom kvinnen vil melde dette til politiet. Jeg tok opp tema om seksuelt overførbare sykdommer, partneroppfølging og om gravide som ruser seg, forteller Sundby.

Trekanten av sosial fattigdom, vold og rus er vanskelig og nærmest umulig å bryte ut av – uten hjelp. På Grønland er man stadig på jakt etter gode fosterfamilier, og noen ganger må voldsutsatte barn plasseres i institusjon.

- Barnelegen Arne Myhre fra St. Olavs Hospital og Barnehuset i Trondhjem snakket om det å mistenke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn, hvordan man utreder og hvilke konkrete prøver som bør tas. Det handler om både den totale omsorgssituasjonen, sikring av videre oppvekstvilkår og ikke minst juridisk oppfølging, forteller Sundby.

Fattigdom, rus og selvmord

Sundby forteller at det ikke er særlig mye høyere alkoholkonsum på Grønland enn i Danmark, men at det er stor forekomst av hasj.

­- Urfolk har – når man sammenligner dem generelt med andre folkegrupper – en økt sårbarhet i forhold til vold, det handler om fattigdom, marginalisering og tidligere kolonialisering, sier Sundby.­

Hun mener det likevel ikke noen unnskyldning for å ta opp temaer som vold, rus og overgrep som et alvorlig samfunnsproblem.

- Skole-dropout, arbeidsledighet, psykiske lidelser og i verste fall selvmord er konsekvenser av vold mot barn og tenåringer, især jenter, avslutter Sundby.