Overgrep og kolonitid preger fremdeles grønlenderne

Ettervirkninger av kolonitiden preger fortsatt et flertall av befolkningen, og overgrepene har vært mange, konstaterer Grønlands Forsoningskommisjon som nylig leverte sin innstilling etter tre års arbeid.

Forsoningskommisjonen ble nedsatt i 2014, under daværende selvstyreleder Aleqa Hammond, og har vært omstridt fra første dag. Ikke minst har det vært uenighet mellom kolonimakten Danmark og kolonien Grønland om behovet for noen forsoning overhodet. 

Daværende statsminister i Danmark, Helle Thorning-Schmitt, sa allerede i 2013 at: "Vi har ikke behov for forsoning, men jeg har full respekt for, at det er en diskusjon som opptar det grønlandske folket. Vi vil følge diskusjonen nøye herfra."

Ut av offerrollen

Etter drøye tre års arbeid foreligger resultatet av kommisjonens arbeid, og en av de kanskje viktigste konklusjonene er at grønlenderne trenger hjelp ut av en offerrolle etter kolonitiden.

Med Danmarks manglende deltagelse i forsoningskommisjonen må det foreliggende resultatet mest leses som den grønlandske opplevelse av hva kolonitiden har medført. Kommisjonen skriver da også at svært mange av dem som er blitt intervjuet har understreket viktigheten av å bryte ut av en ond sirkel med manglende initiativ og verdighet, og følelsen av ikke å være til nytte - og at dette er følelser som arves fra generasjon til generasjon.

Flertallet er fremdeles preget

Kommisjonens rapport beskriver både det den definerer som "de mange utfordringene" og de overgrepene som har funnet sted overfor grønlenderne under kolonitiden. Ettervirkningen av kolonitiden preger flertallet av befolkningen, og svært mange gir uttrykk for at de føler de bare er tilskuere til utviklingen i landet. 

Språkvanskeligheter skaper mange utfordringer, og mange har også gitt uttrykk for at man mangler felles verdier, at baktaling er et stort problem og at identitetsmanglene er påtakelig. Hvem er egentlig grønlender? Det blir beskrevet som et reellt problem i dagens Grønland.

Tvangsflytting og familiesplittelser

Det hersker liten tvil om at det ble begått tildels alvorlige overgrep mot den grønlandske befolkningen under kolonitiden. Den danske "konsentrasjonspolitikken" gjorde at mange ble tvunget til å flytte fra sine hjemsteder, familier ble splittet og erstattet av dårlige levekår og usikkerhet. 

Overgrep mot barn

"For å intensivere assimileringen av befolkningen er mange barn på ni-ti år blitt sendt til Danmark for å lære snakke dansk og den danske levemåten....etter at de kom hjem fra Danmark hadde de problemer med å tilpasse seg, og at de opplevde å bli mobbet, fordi de var blitt "qallunaajaqqat" - små dansker", skriver kommisjonen, og fortsetter:

"I folkeskolen var det nærmest apartheidlignende tilstander i mange år, der de bedrestilte grønlandske barna, barn av blandingsfamilier og danske barn ble samlet i danske klasser, mens resten av barna gikk i grønlandske klasser".

Ønsker en unnskyldning

Mange av dem som har uttalt seg til kommisjonen under arbeidet har gitt uttrykk for at de nå voksne borgerne, som har blitt utsatt for slike eksperimenter og slik behandling, må få en unnskyldning fra den danske staten.

Kommisjonsrapporten forteller om mange ulike former for diskriminering og forskjellsbehandling. Juridisk farløse barn har vært utsatt for massiv mobbing, og blitt kalt bastarder (uersagaq), mange opplever diskriminering på grunn av språk - de mangler ferdigheter i dansk - og man sliter med følelsen av å være annenrangs borgere i sitt eget land.

Handikappede sendt bort

Rapporten peker også på at personer som hadde fysiske eller psykiske handikap, i en årrekke, ble sendt til Danmark og ble anbragt i institusjoner der. De har mistet all kontakt med sin egen familie, og de snakker ikke grønlandsk språk.

Behov for endringer

Rapporten presiserer at mange grønlendere har kommet seg videre, og for lengst harr tatt ansvar for eget liv. Dessuten skriver kommisjonen at den oppgitthet mange har følte gjennom flere år har gått over i en følelse av at "nok er nok". At det er behov for endringer, men at man trenger hjelp til å komme ut av onde sirkler.

"Hvis de får hjelp og tilegne seg nye redskaper for å komme seg videre, vil mange kunne bli sterkere foreldre som kan gi de neste generasjonene trygge rammer,... trygge sterke barn er en forutsetning for en lys fremtid", skriver forsoningskommisjonen. 

Flere anbefalinger

Sluttrapporten fra kommisjonen har flere konkrete anbefalinger for tiltak som kan bøte på, eller bidra til å lege sårene etter kolonitiden. 

Aller først anbefaler man at det utvikles en nasjonal handlingsplan for hvordan man skal kunne fortelle Grønlands historie, sett fra grønlendernes eget ståsted; "Grønlands historie - sett med våre øyne". Videre foreslås det etableringen av et eget vitensenter for historien og forsoning, og at det etableres et forsoningsfond som skal bidra til utvikling av teorier og behandlingsmetoder med tanke på fortsatt forsoning og gjenoppbygging - "healing" - slik at borgerne slutter å se seg selv som ofre, forsoner seg med historien og tar ansvar for eget liv.

Felles verdisett 

Kommisjonens medlemmer anbefaler også at det startes et arbeid med å utvikle et felles grønlandsk verdisett, et verdisett som igjen skal være utgangspunktet for oppdragelsen av barn og unge i de kommende generasjoner av grønlendere.

I nær sammenheng med verdisettet ses også styrking av grønlandsk som språk. Her anbefales det sterkt at eksisterende lovgivning som angår språket virkelig implementeres, slik at bruk av grønlandsk språk styrkes i alle deler av samfunnet.

Nasjonalt spørsmål

Forsoningskommisjonen anbefaler dessuten at Naalakkersuisut (selvstyret) tar initiativ til en nasjonal debatt om mulige former for offentlig unnskyldning for den behandling mange mener seg utsatt for - i form av tvangsflyttinger, samfunnseksperimenter og følelsen av å være annenrangs borgere. Kommisjonen mener at man bør kartlegge hele befolkningens holdning til spørsmålene om unnskyldning eller beklagelse.