Kronikk: FNs tiår for havforskning – et løft for nordområdene?

FNs bærekraftsmål                                                        

Den kanskje viktigste drivkraften bak tiåret er realiseringen av de 17 bærekraftxmålene (SDG) som FNs Generalforsamling vedtok i 2015. Disse skal legge til rette for at verdenssamfunnet bygger på en bærekraftig vekst i 2030.

Bærekraftxmålene omfatter blant annet utrydding av fattigdom og sult, god helse, ren energi, bekjempelse av klimaendringer, med videre. Det er et eget bærekraftmål for hav: Å bevare og bruke havene og naturressursene der på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

En rekke delmål her dreier seg om å forhindre og redusere forurensing, forvalte økosystemer på en bærekraftig måte og utøve effektiv fiskeriforvaltning.

Forskning og ny kunnskap er grunnleggende for at bærekraftmålene skal nås. Dette gjelder ikke minst hav og havforvaltning. Eksempelvis er vitenskapelig kunnskap om fiskebestander og økosystemene de er en del av en forutsetning for effektiv fiskeriforvaltning. Man kan ikke forvalte det man ikke vet noe om.

Havforskningstiåret

Dette er da også reflektert i havforskningstiåret. Et overordnet mål er at havforskningen globalt skal bidra til at bærekraftsmålene, og spesielt mål nummer 14, kan nås. Dette er uttrykt gjennom en serie ambisjoner for samfunnsmessig nytte av tiåret, så som rene, sunne, forutsigbare, trygge og godt forvaltede hav.

Det er også en ambisjon at alle skal ha tilgang til informasjon og kunnskap om havene.

Disse ambisjonene er tenkt nådd gjennom innsats på prioriterte områder, så som et globalt digitalt atlas for havene, et globalt system for havobservasjon og kapasitetsbygging i utviklingsland.

Dette er i praksis oftest styrking av igangværende initiativer, som det globale havobservasjonssystemet Global Ocean Observation System GOOS. Det er også et poeng at man her inkluderer samfunnsfag som økonomi og jus i begrepet «havforskning» og ikke bare naturfag.

Planlegging

Den internasjonale oseanografiske kommisjonen (IOC) har ledet planleggingen av gjennomføringen av tiåret i samarbeid med andre FN-organisasjoner og andre aktører som Det internasjonale rådet for havforskning (ICES).

Planleggingen har bestått av en serie internasjonale møter på globalt og regionalt nivå. Den samfunnsmessige nytten av forskningen har vært et sentralt tema i disse møtene.

Hva kan så Norge og norsk havforskning bidra med i tiåret? Global Ocean Science rapporten fra 2020 viser at Norge er en stormakt innenfor havforskning. Blant annet har Norge den høyeste innsatsen i havforskning per hode i verden, og er blant de land som bruker mest offentlige ressurser på dette.

Norge har deltatt i den internasjonale planleggingen av tiåret, har foreslått norske satsinger, og Norges forskningsråd har etablert et havsekretariat som vil ha en sentral rolle i gjennomføringen.

Tiåret og nordområdene

Norsk havforskning står sterkt på en rekke områder, og vil kunne bidra til mange av ambisjonene for samfunnsmessig nytte av tiåret. Ikke minst gjelder dette kapasitetsbygging i utviklingsland.

Men tiåret må også være motivasjon til en satsing på marin forskning i våre nordområder. Over 80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen, og rommer både store naturverdier og naturressurser som er grunnlaget for næringsliv og bosetting i nord.

En god forvaltning av disse ressursene krever god forståelse av både ressursene og økosystemene de er en del av.

Mens fiskeriene allerede er godt utnyttet og forvaltet, vil vi se vekst innen akvakultur og nye næringer som mineralutvinning til havs, vindkraft og marin bioprospektering. Også annen bruk som transport vil øke. Samtidig vil også klimaendringene gjøre seg enda mer gjeldende utover i århundret.

Med en økende bruk av havene må vi også i større grad se på helheten og samlet belastning og legge økosystemenes bæreevne til grunn i havforvaltningen. Dette krever omfattende forskning og overvåkning. Det krever også nytenkning rundt hvordan vi innretter oss, eksempelvis når det gjelder bruk av ny teknologi og digitalisering.

Nordområdene er også et av våre fremste interesseområder i et geopolitisk perspektiv, der kunnskap og forståelse av egne havområder og ressurser er en viktig valuta. Tiåret er en gyllen anledning til å forme en ny visjon for den marine forskningen i nord, der vi i større grad lar FN sine bærekraftsmål være styrende for innretningen på forskningen.