Kronikk: Samarbeid for god folkehelse

Folkehelse er et populært begrep som ofte trekkes frem i samfunnsdebatten. Men det er store forskjeller på hva man legger i begrepet. En av årsakene til dette er at folkehelsearbeidet er i sterk utvikling. For et drøyt tiår siden lå fokuset på fysisk aktivitet, kosthold og tobakk.

I dag er vi som jobber med dette spennende området aller mest opptatt av samfunnet vi lever i, og hvordan våre fysiske, sosiale og miljømessige omgivelser påvirker helse og trivsel. Folkehelse er definert som helsetilstanden og hvordan helsen er fordelt mellom ulike grupper i befolkningen.

Med begrepet folkehelsearbeid menes samfunnets samlede innsats for å fremme helse og motvirke sykdom og skade i befolkningen. Folkehelse angår derfor oss alle.

Livskvalitet og god helse handler om mer enn fravær av sykdom og plager. Det er viktig å oppleve at livet er meningsfullt og at man tilhører et felleskap. Gode lokalsamfunn og nærmiljø er grunnleggende forutsetninger for god helse og livskvalitet.

Nordland er et godt sted å bo – men mange står også utenfor

Fylkeshelseundersøkelsen i 2020 viste at de fleste i Nordland trives og opplever god livskvalitet. Likevel er det slik at arbeidsledige, uføre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske plager og personer med ikke-heteroseksuell identitet rapporterer lavere livskvalitet enn befolkningen ellers.

Dette er grupper i samfunnet som er overrepresentert i utenforskap, og i større grad opplever å ha dårlig økonomi og helseutfordringer. Jeg mener derfor det er viktig å jobbe målrettet og systematisk for å utjevne ulikhetene i opplevd livskvalitet, for de av oss som rammes av dette.

Utenforskap blant unge (NEET) defineres av OSCD som «unge mellom 15 og 29 år, som ikke er i arbeid, under utdanning eller i yrkespraksis». Det er bekymringsverdig at dette gjelder en høyere andel ungdom i Nordland sammenliknet med landet som helhet.

FNs bærekraftsmål – et nytt rammeverk for folkehelsearbeidet

Bærekraftsmålene er en felles arbeidsplan for å stoppe klimaendringene, utrydde fattigdom og bekjempe ulikhet. Folkehelsearbeidet har mye til felles med den sosiale dimensjonen i FNs bærekraftsmål.

Det handler om å fremme en samfunnsutvikling som setter menneskelige behov i sentrum, gir sosial rettferdighet og like livssjanser for alle. Sosialt bærekraftige samfunn er preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø.

Fylkesrådet vil bidra til en samfunnsutvikling som skaper et attraktivt Nordland for alle, uavhengig av sosial status. De som bor her skal ha god livskvalitet, de skal trives og oppleve fellesskap.

For å lykkes med dette må vi ta vare på og bygge på våre viktigste ressurser; menneskene som bor her. «Leaving no-one behind» innebærer å gi alle muligheten til å delta, også de mest sårbare av oss skal med.

Fylkesrådet ønsker å styrke nordlandssamfunnets satsing på å forhindre utstøting og forebygge utenforskap gjennom en egen strategi med et tilhørende handlingsprogram.

For å lykkes må vi samarbeide

Nordland fylkeskommune har gjennom mange år hatt samarbeidsavtaler om folkehelsearbeid med kommunene og regionale aktører. Fylkesrådet i Nordland ønsker å videreutvikle de eksisterende partnerskapene på bakgrunn av tilgjengelige ressurser og de erfaringer vi har opparbeidet oss.

Det er mulig å redusere antall barn og unge som blir og forblir i utenforskap. Gode eksempler på tiltak som virker er å starte dette arbeidet i barnehagene, i fritidsaktiviteter og i skolene.

Vi ser at der fokuset på disse temaene blir løftet inn, gjennom økt bevissthet og kompetanse og samarbeid mellom lærere, foreldre, fritidsledere, barn og unge, vil man kunne lykkes.

Like livssjanser for alle er en samfunnsutfordring som krever samarbeid.