The High North Tour 2022: En reise langs det nye Jernteppet

Tilbake sitter naboer på hver sin side av det som mest av alt ligner på jernteppet fra den kalde krigens dager.

Mika Riipa, som siden 2013 har vært leder for finske Lappland, ser ned på en kalender nærmest tømt for internasjonale avtaler. Det handler om Barentssamarbeid, om bilateralt samarbeid med kolleger i Murmansk, om Arktisk Råd, og det handler om Northern Forum, for å nevne noe.

Mika Riipi er guver i Lapland og har fått kalenderen tømt for internasjonalt samarbeid. (Foto: Arne O. Holm)

Et moralsk dilemma

Northern Forum er en organisasjon bestående av fjorten regioner fra Alaska til Sibir. Mika Riipa er president og står i spissen for et arbeid som handler om å bedre livsgrunnlaget for folk som bor i nord.

Åtte av medlemsregionene er russiske. Alt samarbeid har stoppet opp.

Et drøyt kvarters spasertur fra Riipas kontor i Rovaniemi i finsk Lappland, møter jeg Bruce Forbes. Han flyttet fra USA til Finland for 28 år siden, og er en legende innenfor forskningssamarbeid med urbefolkningen i Sibir i Russland. Også dette samarbeidet har stoppet opp, mot Forbes vilje, hvis jeg skal velge å tolke ham. Verst er det likevel at han ikke får betalt sine russiske kolleger og partnere for arbeid de allerede har utført.

Den dagen jeg møtte ham var han på en frustrert og nytteløs jakt etter smutthull i det strenge sanksjonsregimet som gjør det umulig å overføre penger til Russland. Hans siste håp var å betale fra egen bankkonto. Å stå i dette moralske dilemmaet gjorde Bruce til en plaget mann.

Han vet at kollegene på andre siden av jernteppet har mer bruk for vestlig valuta enn noen gang.

Bruce Forbes, forsker ved Arctic Center i Rovaniemi, får ikke betalt sine russiske kollegaer. (Foto: Arne O. Holm)

Internasjonalt sammenvevd

Nok en gang er det slående hvor internasjonalt sammenvevd nordområdene er. Det samme så jeg da jeg i fjor vinter reiste rundt i Nord-Norge i skyggen av pandemien.

Både politikk, næringsliv og akademia i nord handler først og sist om internasjonale markeder og internasjonalt samarbeid.

Jeg ruller ut av Rovaniemi og gir meg nok en gang i kast med islagte veier som skjærer seg gjennom en skog som aldri tar slutt. En pause, kanskje på noen sekunder, før den igjen omfavner reportasjebilen, en bil som er ganske alene på veiene i grenseland.Finland og Sverige møter hverandre i de sammenvokste byene Torneå og Haparanda.

Befolkningen i de to landene møtes også gjennom en stadig større oppslutning om internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid.

Forleden møttes forsvarssjefene fra Norge, Sverige og Finland for å understreke det nordiske forsvarssamarbeidet, og i Sverige og Finland vokser ønsket om å gå inn i Nato. Dersom Finland skulle velge å gå inn i Nato, mener et overveldende flertall av svenskene at de bør følge etter.

EU eller Nato

Både Finland og Sverige er medlem av EU, og beveger seg i retning Nato. Norge er medlem av Nato, men ute av stand til en konstruktiv debatt om EU-medlemskap. Et splittet Arbeiderparti sammen med et regjerende Senterparti kveler et hvert tilløp til EU-debatt.

Det skjer på et tidspunkt hvor betydningen av EU både under pandemien, i klimakampen og nå krigen mot Ukraina, knapt kan overvurderes. På alle disse områdene har EU spilt og spiller EU en avgjørende rolle, uten at det gjør inntrykk på den politiske motstanden innad i regjeringen.

Utradert

Det har blitt kveld før jeg finner en parkeringsplass i Arvidsjaur i Sverige. Det er ikke tilfeldig.

Her i Arvidsjaur gjenoppstod så sent som i september i fjor Norrlands dragonregiment. Det illustrerer den spente, sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene.

Under krigen valgte Russland å flytte store styrker fra grensa mot Finland og Norge til Ukraina. Den siste uke har det kommet flere meldinger om at den russiske Nordflåtens bakkestyrker nærmest skal ha blitt utradert i Ukraina. Dette er soldater beregnet på en krig mot Norge og Finland, men akkurat nå ingen trussel, skal vi tro forsvarseksperter.

Normalt holder den 200. motoriserte infanteribrigaden til i Petsjenga, eller Petsamo som finnene fortsatt kaller byen. Den var finsk fram til 1944.

Samtidig styrker altså de nordiske landene sine forsvarsgrener i nord.

I dag kjører jeg ut av EU og inn i Nato. Til Norge med andre ord.