E-tjenesten: Utviklingen det siste året har økt Norges geopolitiske betydning

Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la mandag fram sine trussel- og risikovurderinger for 2023. 

– Det ligger et stort alvor over det som blir presentert, presiserte forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under pressekonferansen.

Russlands angrepskrig mot Ukraina er viet stor plass i årets trusselvurderinger.

– Krigen har forandret mye i norsk og europeisk sikkerhetssituasjon. Russland utgjør i dag den største trusselen mot norsk og europeisk sikkerhet, sa Gram. 

Både han og assisterende direktør i Etterretningstjenesten Lars Nordrum la vekt på at Norges strategiske posisjon blir viktigere, både for Russland og allierte i Nato. 

Uforutsigbarhet

– Det er i norsk interesse at allierte viser vilje og evne til å bidra til sikkerhet i våres nærområder. Samtidig må vi ta høyde for at russisk aktivitet i nordområdene vil bli mindre forutsigbar, sa forsvarsministeren. 

Nordrum utdypet hvordan krigen i Ukraina påvirker Norge og nordområdene da han la fram hovedtrekkene i E-tjenestens årlige og åpne trusselvurdering Fokus 2023. 

– Krigen i Ukraina har forsterket Russlands behov for å befeste sine sikkerhetsinteresser i Arktis. Dette skyldes erkjennelsen av at Arktis neppe kan holdes utenfor konfrontasjonen med USA og Nato. Med det kan spenningen i nord øke, forklarte han. 

Økt geopolitisk betydning

Med Nato-utvidelse til Finland og Sverige vil Norges havområder, territoritum og infrastruktur få en endret betydning for Russland, mener E-tjenesten. 

– Utviklingen det siste året har økt Norges geopolitiske betydning i russiske øyne. Det følger blant annet av svensk og finsk Nato-søknad, sa Nordrum og bemerket at Nato-utvidelsen knytter Norge tettere til Østersjøregionen, et av Russlands viktigste operasjonsteatre.

Til NRK utdyper Nordrum at Norge blir sentral i etterforsyningen av allierte forsterkninger til Sverige og Finland og at svensk og finsk Nato-medlemskap på denne måten gjør Russland mer oppmerksomme på Norge. Samtidig presiserer han at de russiske reaksjonene mot Norge har vært tilbakeholdne.

– Det er klart at det er stor mistro mellom Russland og Nato, og det kan gi seg utslag i misforståelser og økt spenning også i våre nærområder, sier Nordrum til NRK. 

Nordflåtens aktiviteter

I rapporten skriver E-tjenesten at Nato-operasjoner i nordområdene vil bli møtt med russisk militær aktivitet for å opprettholde Nordflåtens situasjonsforståelse, utøve strategisk avskrekking og vise troverdig sjø- og luftmilitær forsvarsevne.

Så langt er det likevel ingen endringer i russisk respons på alliert aktivitet i nordområdene, står det videre. 

Hovedoppdraget til Nordflåtens luftstyrker er bare i liten grad påvirket av Ukraina-krigen. Antall fly på Kola-halvøya er stort sett som før, ifølge rapporten.

"Luftstyrkenes treningsår og aktiviteter ventes gjennomført tilnærmet som normalt, med fokus på rutinemessig øving og luftforsvarsoperasjoner. Patruljer med russiske strategiske bombefly i norske nærområder vil sannsynligvis forekomme, men trenden har vært nedadgående, da flyene i stor grad er bundet opp i Ukrainakrigen. Midlertidig utplassering av strategiske bombefly i nordområdene og på Kola har derimot forekommet i 2022, og vil fortsette i 2023," står det. 

Nordflåtens sjøstyrker vil fortsatt utføre rutinemessige flåteøvelser, lengre ubåtpatruljer i Barentshavet og ubåtoperasjoner i Atlanterhavet. Tilførselen av nye stillegående multirolleubåter øker flåtens kapasitet i Norskehavet og Atlanterhavet, framgår det i rapporten. 

E-tjenesten trekker også fram at landstyrkene på Kola lidd omfattende tap av personell og materiell i Ukraina. Nordflåten kan også ha tapt opp mot hundre stridsvogner og panservogner. Nordflåten har også sendt overflatefartøy til det østlige Middelhavet og landgangsfartøy til Svartehavet for å støtte invasjonen. Flere av fartøyene ventes å forbli i operasjonsområdene i 2023.

Evne til å forstå norsk standpunkt

E-tjenesten mener Russland blir en mer uforutsigbar nabo for Norge, og at vi vil se en mindre forutsigbar norgespolitikk. Norge blir i mindre grad sett på som et naboland Russland har sammenfallende interesser med.

Nordrum framhever at det vil bli mer krevende å forutsi russiske beslutningsprosesser som angår Norge og norske nærområder.

– I Moskva sees Norge på som en del av et vestlig aggressivt kollektiv. Og i mindre grad som en nabo. Dessuten skaleres russisk diplomatisk innsats i Vesten ned. Dette kan påvirke hvor godt Russland forstår norske politiske standpunkt. Parallelt vil den russiske etterretningstrusselen mot Norge øke, både i søken etter innsikt i norske beslutningsprosser, og i jakten på teknologi, sa han. 

– Russland skal vite hvor de har oss. Dette er en viktig pilar i norsk sikkerhetspolitikk. Samtidig er vi helt avhengig av avskrekking. Det kommer til å bli bedre når Finland og Sverige blir medlemmer av Nato. Da kan vi øve og trene mer sammen, og det blir mer fokus på nordområdene, framhever utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) overfor NRK.

I et nylig intervju med High North News presiserer Huitfeldt at det er viktig å holde en viss kontakt med Russland for å minimere risiko for misforståelser og villet eskalering av konflikt i Arktis.

Kina vil søke innflytelse

Assisterende direktør Nordrum i E-tjenesten fastholder at Russland og Kina forblir de fremste trusselaktørene mot Norge og norske interesser.

Han trakk også fram samhandlingen mellom de to landene, og hvordan et Russland som er isolert fra Vesten trenger støtte fra stater utenfor sanksjonsregimet, blant annet for utbyggingsprosjekter i Arktis og tilgang på teknologi. Kina vil forbli den viktigste partneren, sa han.

E-tjenesten trekker også fram at Kina vil fortsette å søke innflytelse over institusjonelle og juridiske rammeverk, og fortsette å rette etterretning og påvirkningvirksomhet overfor arktiske stater.