E-tjenesten: Kina og Russland de største truslene mot Norge

Etterretningstjenesten la mandag fram sin ugraderte vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge i rapporten Fokus 2020.

E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, pekte i pressekonferansen på Kina og Russland som de største truslene mot Norge per i dag. 

– Russisk og kinesisk etterretningstjeneste griper inn i alle samfunnssektorer i disse landene. Dette er ikke en overgangsfase. Det russiske og det kinesiske systemet er ulike, men begge beveger seg i en mer autoritær retning, sa Lunde da han la frem rapporten.

I rapporten utdypes det videre slik: 

«Begge land har politiske systemer med tett og villet samrøre mellom politikk og økonomi, mellom stat og privat, og mellom sivile og militære sfærer. Etterretnings- og sikkerhetstjenestenes inngripen i alle sider i disse samfunnene er omfattende. Det er i liten grad formålstjenlig å skille mellom statlige og private interesser og aktivitet når det gjelder vurderinger som har betydning for Norges nasjonale sikkerhet. Dette er ikke en overgangsfase. Det russiske og det kinesiske systemet er ulike, men begge beveger seg i mer autoritær retning. De ser seg selv i en vedvarende konflikt med USA og med deler av Vesten».

Etterretningstjenestens rapport «Fokus» er én av fire trussel- og risikovurderinger som utgis årlig. De øvrige tre gis ut av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Frykter russiske våpensystemer

Lunde viste blant annet til at Russland gjennomførte to store militærøvelser i Norges nærområder i 2019: Øvelse Ocean Shield og Øvelse Torden. 

- Ocean Shield har vært den største maritime øvelsen på 30 år i vestlig retning, sa han. 

Ocean Shield-øvelsen ble av mange tolket som et russisk svar på Nato-øvelsen Trident Juncture.

E-sjefen påpekte videre at store deler av Barentshavet og tilgangen mellom Svalbard og iskanten er dekket av russiske systemer. Og at Russland permanent har utplassert kystforsvarssystemer på Franz Josefs land og Ny-Sibirøyene, i tillegg til på Kola, samt at tidligvarslingskjeden bygges ut med nye radarer med lang rekkevidde.

«Mens utbyggingen og tilførsel av nye kapabiliteter viser hvordan Russlands forsvar styrkes, har den russiske militære aktiviteten i nærområdene våre siden sommeren 2019 vært en kontinuerlig demonstrasjon av konseptets vektlegging av integrasjon og skalerbarhet», heter det i rapporten Fokus 2020. 

I Arktis vil vi se dette i form av nye ubåter, overflatefartøy, fly og militære baser. I tillegg må vi forvente utvikling og testing av nye, avanserte våpensystem i våre nærområder.

Les også: Hvilket forsvar gjør Norge tryggest?

Digitale Kina

Når det gjelder Kina er E-tjenestens bekymringer rettet mer mot digitale trusler. Lunde pekte for eksempel på at Kinas gigantisk satsing på 5G-nettverk:

- Dette styrker Kinas etterretningsambisjon og kapasitet. Betydningen av dette kan vanskelig overdrives, sa han.

«Den digitale Silkeveien» legger grunnlaget for en storstilt, global etterretningskapasitet. Kontroll over 5G-nettverk, fiberkabler og smartby-systemer gir muligheten til å samle inn enorme datamengder.

Også Norge er et mål for Silkeveistrategien, og interessen for Arktis vil fortsette å øke. Kinesiske direkteinvesteringer illustrerer bredden av virkemidlene tilgjengelig for Kina, mener E-tjenesten. 

I Fokus 2020 understrekes det at Kina har gått bort fra å holde en lav internasjonal profil og i stedet etablerer seg som en tradisjonell stormakt.

«Samtidig som Russlands stormaktsambisjoner får konsekvenser i våre nærområder, ser vi et Kina som er mindre tilbakeholden med å vise styrke, og som i økende grad vil legge premissene for internasjonal samhandling. Nasjonalistisk selvhevdelse tar over for betoningen av økonomisk pragmatisme som ledesnor for kinesisk utenrikspolitikk. I en tale Xi holdt rett etter at han tiltrådte som Kinas leder, framkom det at han baserer sin utenrikspolitiske tenkning på oppfatningen om en «langvarig kamp mellom to samfunnssystemer». Kina har, i likhet med Russland, interesse av å utfordre den USA-dominerte verdensordenen». 

Russland vender seg mot Kina

E-tjenesten advarte i fjorårets trusselvurdering mot at konflikten med Vesten ville føre til at Russland i større grad vender seg mot Kina for å få støtte til utbygging av infrastruktur. 

Lunde tror Russland vil fortsette å arbeide for tettere relasjoner til Kina i 2020, særlig i form av økonomisk og militært samarbeid.

Det sterke personlige forholdet mellom landenes ledere er et viktig premiss. I juni 2019 vedtok statslederne Putin og Xi å oppgradere statusen til det bilaterale forholdet. I løpet av året ble dessuten flere viktige samarbeidsprosjekter ferdigstilt, slik som den nye gassrørledningen «Sibirs kraft», som vil sørge for russisk gass til Kina de neste 30 årene.

Det understrekes videre at det er  inngått avtaler om nye, omfattende prosjekter, deriblant kinesiske investeringer i russiske energiprosjekter.

«Russland ønsker å diversifisere sin energieksport samtidig som landet søker alternative kilder til kapital, teknologi og investeringer i lys av vedvarende vestlige sanksjoner. I en tid preget av geopolitisk konfrontasjon med Vesten er det dessuten viktig for Russland å signalere at landet ikke er isolert. Russland og Kina har i tillegg felles interesse av å utfordre den USA-dominerte verdensordenen».

- Gjennom disse ti årene så har «Fokus» etablert seg som et sentralt bidrag i det offentlige ordskiftet om forhold som har betydning for nasjonal sikkerhet og norske interesser. Vurderingene E-tjenesten gjør er viktig for oss i regjeringen, for at vi skal ha et godt grunnlag for å gjøre de beslutningene som er nødvendige, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som fikk rapporten overlevert mandag. 

Han mener ikke bare regjeringen og Forsvaret, men også resten av samfunnet, må ta stilling til en mer kompleks trusselsituasjon. Særlig den vedvarende spenningen mellom Russland og Vesten. Han oppfordret både offentlig og privat sektor til å følge tematikken.

– Hva betyr dette for oss? Det er et godt spørsmål på både ledermøter og på lunsjrommet i store og betydelige virksomheter, sa forsvarsministeren.

Etterretningstjenesten

• E-tjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste.
• Tjenesten er underlagt forsvarssjefen, men arbeidet er ikke avgrenset til militære problemstillinger.
• E-tjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge og prioriterte norske interesser, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, samt understøtte politiske beslutningsprosesser med informasjon av spesiell interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
• I årets vurdering «FOKUS 2020» gir E-tjenesten sin analyse av status og forventet utvikling innenfor geografiske og tematiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.