Russland investerer tungt i Arktis. Toppdiplomat avviser at det ligger militære hensikter bak

– Jeg tror at en av forutsetningene for at vi har en relativt sett lav militær spenning i Arktis er at det ikke finnes en Nato-strategi for Arktis. Men om det kommer en slik strategi, det vil endre situasjonen i regionen dramatisk, sier Nikolaj Kortsjunov til High North News.

Mens kunnskap, forskning og klima var blant de mest diskuterte temaene i plenum under forrige ukes store arktiske møteplass Arctic Frontiers i Tromsø, lurte spørsmålet om sikkerhetspolitikk under overflaten blant de mange tilreisende diplomatene og politikerne.

Det norske Forsvaret meldte denne uken at den russiske marinen har varslet om testskyting av missiler utenfor kysten av Norge. Områdene ligger i internasjonalt farvann, men i nærheten av oljeproduksjonsplattformen Aasta Hansteen utenfor Nordlandskysten.

Og bare dager etter at det amerikanske luftforsvaret annonserte at de nå tester ut den norske øya Jan Mayen som mulig forsyningsbase for amerikanske militære styrker, snakker Kortsjunov, øverste ansvarlig for arktiske spørsmål i russisk UD, om hvordan det han karakteriserer som «internasjonalisering av militære aktiviteter» i Arktis ser ut fra Moskva.

Store penger fra Arktis

Kortsjunov understreker at Russlands mål er å bevare regionen som et lavspenningsområde, og avviser at den russiske militære oppbyggingen i nord har offensive formål.

Én tredel av Russland er arktisk territorium, og disse landområdene utgjør 11 prosent av Russlands samlede brutto nasjonalprodukt. 20 prosent av landets eksport er hentet fra arktiske områder.

Pengene involvert i sivile formål i Arktis viser at Russland ønsker stabilitet og stillhet i denne regionen, mener Kortsjunov.

– Investeringene Russland gjør i Arktis, og planlegger å gjøre, illustrerer at vi ikke anser Arktis som en militært teater. Det må man forstå. Enhver militær konflikt eller hendelse i denne regionen undergraver våre investeringer, sier Kortsjunov, som avviser at den russiske militære oppbyggingen i nord har offensive formål.

– Vi bruker mye penger, både fra statlig og privat hold, på en rekke utbyggingsprosjekter i Arktis. Og disse investeringene trenger sikkerhet. Om de ikke er sikre nok, vil investorene måtte bære en høyere kostnad for å sikre seg. Og usikkerheten vil være større om det ikke er noen sikkerhet. Men dette er kun ment som forsvar, og ikke som offensive militære utstasjoneringer der, sier Kortsjunov. Han retter samtidig en advarende pekefinger mot Norge og vestlige allierte i Nato:

– Om Nato-statene lager arktiske militære strategier, vil det føre til at flere ikke-arktiske stater vil komme til denne regionen, både fra Europa og Asia. Og selvfølgelig opptar det oss når noen stater, ikke-arktiske stater, men Nato-medlemmer, lanserer sine militære arktiske strategier, sier Kortsjunov, og viser til det franske forsvarsdepartementets lansering av sin arktiske militære strategi i fjor høst.

– Svalbard er et vanskelig tema

– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Russland og Norge på arktiske spørsmål i dag?

– Det er ikke enkelt. Jeg er ingen ekspert på det bilaterale forholdet. Men vi har Svalbard. Jeg tenker at dette vil bli et vanskelig tema. Vi trenger å snakke om dette.

– Om Svalbard?

– Ja.

– Hvorfor?

– Det er fordi det ikke bare er i norsk interesse å legge til rette for aktiviteter der. Russland har også en interesse på Svalbard, sier Kortsjunov, som dermed bekrefter budskapet fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov tirsdag kveld.

I en oppsiktsvekkende melding i anledning 100-årsmarkeringen for signeringen av Svalbard-traktaten ber Russland Norge om et møte for å diskutere det Lavrov mener er en rekke problemer knyttet til samarbeidet på Svalbard.

Amerikanske tropper i Norge

Før Kortsjunov ble leder for arktiske spørsmål hos det russiske utenriksdepartementet, tjenestegjorde han blant annet som Russlands permanente utsending til Nato.

I kronikken «Dere sier forsvar, vi ser trusler» i The New York Times i 2011 forklarer Kortsjunov det russiske synet på rakettforsvaret som forsvarsalliansen den gang ville bygge i Europa.

Russiske myndigheter har en rekke ganger de senere årene i klare ordelag gitt uttrykk for sin misnøye med Nato-soldater på norsk jord, den store Nato-øvelsen Trident Juncture utenfor norskekysten og oppgraderingen av Globus-radarsystemet i Vardø.

Spesielt amerikanske soldater på trening i Indre Troms og på Værnes har ført til russiske reaksjoner. Kortsjunov sier rett ut at Nato-aktiviteter på norsk territorium fører til en destabilisering av regionen.

– Norge sier at disse troppene er utplassert på rotasjon og ikke permanent. Men det spiller ingen rolle. Troppene er tilstede her, enten de er på rotasjon eller ikke. 

– Det norske synspunktet er at det er den norske regjeringen som bestemmer hvem som skal være tilstede på norsk jord. Og siden vi er medlem av Nato, vi er forpliktet til å ta imot Nato-styrker.

– Det vil lede til internasjonalisering av militære aktiviteter i Arktis, og det vil undergrave fred og stabilitet i denne regionen. Med klimaendringer vil det bli mer oppmerksomhet mot Arktis fra tredjeland. Både på grunn av ressursene her nord, og også på grunn av shipping og nye sjøruter. Arktis må bevares som et område med lav spenning.

– I Arktisk råd og andre internasjonale fora snakker man om viktigheten av å beholde Arktis som en fredfylt del av verden. Hvordan ser du denne utviklingen i lys av Mike Pompeos, USAs utenriksminister, tale i Rovaniemi i fjor?

– Ministeruttalelsen som ble sendt ut som et resultat av møtet i Rovaniemi sier at Arktis skal være et lavspenningsområde, et område av fred og konstruktivt samarbeid. Dette støtter vi. Men vi ser med bekymring på noen lands forsøkt på å dra bilaterale konflikter med andre stater inn i Arktis. 

– Ikke-arktiske land er viktige

– Hvem gjør det?

– Noen land gjør dette. I alle fall kritiserer de hverandre, men de bringer ikke gode argumenter inn i dette. Og vi tror ikke at slike handlinger bidrar til å bevare Arktis som en plass med fredfullt samarbeid. Ikke-arktiske land er viktige. De skal behandles tilsvarende, og med respekt, sier Kortsjunov, og viser til at man innenfor Arktisk råd jobber multilateralt med en rekke spørsmål på miljøvern, klima, oljevern, redning til havs og andre risikoer som dukker opp med økonomisk utvikling offshore.

Like fullt fortsetter det også en utvikling innenfor det militære som bekymrer Kortsjunov. Han mener «noen stater» ikke ønsker å snakke om denne delen av utviklingen i Arktis og viser til at det militære samarbeidet ble lagt på is etter annekteringen av Krim i 2014.

– Om du er interessert i en deeskalering, diskuterer du. Om du er interessert i en eskalering, diskuterer du ikke, du handler. Vi tilhører filosofien om samstemthet, som betyr at det er vårt felles ansvar å håndtere alle risikoene omkring sikkerhet i den arktiske regionen.

– Tror du alle arktiske nasjoner tar dette ansvaret?

– Om du tar dette ansvaret, snakker du om alle risikoene. Også det militære. En omfattende tilnærming til dette er den eneste riktige for en arktisk region, sier Kortsjunov.

– Under den nåværende administrasjonen i Washington, ser du en linje der Arktisk råd og andre arktiske politikkområder blir dratt i en mer konfliktfylt retning?

– Vi får se, men fjoråret var ikke oppmuntrende i så måte. Amerikanerne lanserte to nye arktiske strategier, en fra kystvakten og en fra militæret. Men det kom ingen strategi på sosiale, økonomiske eller bærekraftige utvikling, sier Kortsjunov.