Kronikk: Det nye nord: Nordområdesatsingen må revitaliseres

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger står på kronikkforfatternes regning.

Det brenner i Europa. I nord møter vi geopolitikken for fullt gjennom vår nabo i øst. I nord ligger også enorme naturressurser. Og i nord merkes klodens febertokter. For Norge er det meste nord og i nord er det meste hav. Komplekse problemer krever helhetlige løsninger.

Veggen av forgubbing og avfolkning i nord som beskrives i Normann-utvalgets innstilling, klatrer man ikke over med mindre justeringer eller skippertak. Det trengs langsiktige og ambisiøse tiltak for å snu denne trenden, samtidig som vi håndterer geopolitiske endringer, sikrer en bærekraftig utvikling av havnæringene og tilpasser oss endringer i klimaet.

Infrastruktur

Kontrastene mellom landsdelen som bugner av ressurser på den ene side, og infrastrukturen som skal muliggjøre avkastning av disse ressursene, er store. Nord-Norge har gjennom år sakket akterut og etterslepet er stort. Veiene står som et vitnesbyrd om det. Ny infrastruktur som Nordnorgebanen møter motstand. Selvsagt er ikke alt grått.

Det skjer spennende investeringer i nord, for eksempel batterifabrikk i Mo i Rana og ammoniakkproduksjon i Hammerfest og Berlevåg. Men man kan spørre om slike satsinger er tilstrekkelig til å utløse potensialet for verdiskapning og om det offentlig-private partnerskapet bør styrkes i nord.

I noen land er filosofien at etablering, vedlikehold og utvikling av infrastruktur skaper vekst. Når staten investerer i infrastruktur, følger aktivitet og arbeidsplasser etter.

Grønt næringsliv

Energioverskudd i nord og stor inntjening på gassleveranser fra Barentshavet til Europa gir forutsetninger for en grønn industrialisering av Nord-Norge. Gasseksport til Europa vil bidra til å forsere omstillingen til fornybarsamfunn, spesielt i Tyskland. Det er viktig at Norge ikke havner i en situasjon hvor vi relativt sett sakker akterut i den grønne omstillingen.

Det kan gjøres ved å sluse noe av den ekstra inntjeningen fra gasseksporten til Europa i retning av grønn omstilling. Regjeringen lanserte nylig et veikart for et grønt industriløft. Denne satsingen gir muligheter også i nord, og politikere og næringsliv bør gripe mulighetene her.

Grønn industri i nord vil motvirke den negative demografiske utviklingen og slik bidra til tilstedeværelsen som er fundamentalt i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Kunnskap

Utdanning, forskning og innovasjon er grunnleggende for samfunns- og næringsutvikling. Det ligger i forskningens natur at ikke alle investeringer gir avkastning på kort sikt. Satsing på FoU kan komme i blindsonen når andre, presserende utfordringer krever handling.

I nord er kompetansemiljøer som UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Framsenteret sentrale for å sikre norsk know-how og tilstedeværelse i nord.

Under nordområdesatsingen et tiår tilbake i tid, ledet av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, ble satsninger som BarentsWatch, isgående forskningsfartøy, satsing på bioteknologi og etablering av Framsenteret sjøsatt. I dag trenger nordområdesatsingen nye innsatsområder.

Et eksempel på nyskapning er prosjektet Framtidens Polhav som ledes av Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet. En slik mobilisering vil styrke norsk tilstedeværelse i Arktis og skaffe tilveie viktig kunnskap som vi trenger for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av natur og ressurser i nord.

En helhetlig strategi

Vi står overfor et komplekst situasjonsbilde: Økende sikkerhetspolitisk spenning, avfolkning av store områder i nord og endringer i klima. Samtidig forfaller infrastrukturen som skal bidra til at vi kan kapitalisere på nordområdenes naturressurser.

Vi tror at svaret på disse utfordringene krever at ulike saksfelt sees i sammenheng og at Nord-Norges naturgitte fortrinn må ligge til grunn.

Totalforsvaret, hvor sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle, har fått fornyet oppmerksomhet. Nordområdene er Norges viktigste fredsprosjekt, heter det i Hurdalsplattformen. En storstilt satsing på infrastruktur innen samferdsel, fornybar energi og etablering av grønn industri må til.

Næringslivet i nord må gis insentiver og risikoavlastning til å gjennomføre det grønne skiftet. Og forskning og undervisning må ha en sentral plass i tenkningen om det nye nord.