Det kunnskapsbaserte Nord-Norge

To sterke universiteter med ulike profiler og et utstrakt samarbeid er det beste scenariet for et kunnskapsbasert Nord-Norge som kan forløse potensialet for verdiskaping.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt offentlige universiteter og høgskoler i oppdrag å gi innspill til arbeidet med framtidig struktur. I Nord-Norge har debatten gått i to retninger. Den ene har diskutert om det skal være ett eller to universiteter i nord, den andre har vært knyttet til hvor de tre høgskolene i Narvik, Harstad og Nesna skal søke en trygg havn. De tradisjonelle bykampene i nord har også fått ny næring.

Grunnbevilgning og forskning

En mer konstruktiv debatt er hvordan vi kan bygge en fremtidig struktur i universitets- og høgskole-sektoren (UH-sektoren) som på best mulig måte kan bidra til å forløse det fantastiske verdiskapingspotensialet vi har i hele vår nordlige landsdel, slik at landsdelen i framtiden kan gi enda større bidrag inn i den nasjonale økonomien. For UH-sektoren gjøres dette på to måter: Gjennom forskning og gjennom talentutvikling.

Rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø (UiT) hevder i Nord24 12. juli at UiT hentet inn langt flere forskningsmidler enn Universitetet i Nordland (UiN). Det er helt riktig. Budsjettrapporten for de to universitetene for 20 13 viser at UiT henter inn om lag 5 ganger så mye forskningsmidler som UiN.  Husebekk argumenterer med at tallene forteller at UiT har en større evne til å hente inn eksterne midler i konkurranse med andre. Dette er ikke riktig. Forklaringen er å finne andre steder. Om vi ser nærmere på budsjettrapporten, ser vi at UiT har om lag 5 ganger så stor grunnbevilgning som UiN. Dette indikerer at UiN og UiT sin evne til å hente inn eksterne forskningsmidler er like stor. En styrking av grunnbevilgningen til UiN ville dermed også bidra til økt forskning.

Utvikling av kompetanse

Et like viktig spørsmål som evnen til å hente inn forskningsmidler er hva det forskes på.  En gjennomgåelse av de forskningsprosjektene som gjennomføres ved de to universitetene, viser at UiT i stor grad har fokus på naturvitenskapelig forskning, mens UiN sin forskning i stor grad er rettet mot å utvikle verdiskapingspotensialet innenfor næringsliv og offentlig forvaltning.

På nordlandskonferansen 14. januar presenterte næringsminister Monica Mæland tall som viste at 81 % av vår fremtidige nasjonalformue er å finne i vår kompetanse. I Nord-Norge har vi alltid hatt en stor eksport av viktige råvarer fra landsdelen. Også den mest verdifulle råvaren, våre talenter. I mange år har vi sett en jevn strøm av unge talenter fra nord til sør. Etter at vi fikk to universiteter i nord, ser vi nå at denne strømmen avtar, samtidig som vi ser at verdiskapingen i nord er langt større enn for resten av Norge.

Den viktigste forklaringen på denne utviklingen er å finne i økt tilgang på godt utdannede talenter i landsdelen. Kvalitet og nærhet til talentene og landsdelens nærings- og arbeidsliv er viktige nøkkelfaktorer. En nærhet som bidrar til å skape dynamiske læringsarenaer, der kopling mellom forskning, utdanning og næringslivet har skapt grobunn for en fantastisk næringsutvikling i nord de senere årene.

Samarbeid og arbeidsdeling

Det beste scenario for et kunnskapsbasert Nord-Norge ligger i å utvikle to sterke universiteter i nord. Deler av løsningen ligger trolig i en sammenslåing av UiN, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna til et sterkt nordnorsk universitet. Vi ville da ha fått to tilnærmelsesvis like store universitetsmiljøer i nord: ett breddeuniversitet (UiT) og ett næringsrettet og profesjonsdrevet universitet (UiN). Det forsterkede Universitetet i Nordland bør videreføre sin filosofi preget av nærhet og kvalitet, gjennom å være til stede der næringsliv og talentene er lokalisert.

Kunnskapsdepartementet har innført betegnelsen SAKS som deler av løsningen på de utfordringer UH-sektoren står overfor. Dette er forkortelsen for Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing.  En konsentrasjon og en sammenslåing til to universiteter i nord, basert på en arbeidsdeling og et utstrakt samarbeid mellom de nordnorske universitetene,  er det som vil bidra til å forløse det fantastiske verdiskapingspotensialet vi har i vår nordlige landsdel.