Det arktiske paradokset

Det arktiske paradokset.

Begrepet er ikke en del av dagligtalen, slik den surrer og går i NRK P2. Avstikkerne fra Oslo-analysene er nesten som eksotiske sidesprang å regne, en slags lovpålagt interesse for det som skjer utenfor hovedstaden. Bare værmelderne er trofaste mot sitt nasjonale prosjekt.

Velkommen skal dere være

Men akkurat nå er nordområdene, eller mer presist Nord-Norge, i nyhetsbildet fordi den tradisjonelle sydenferien endte i en pandemi.

Derfor står nord øverst på ønskelista for mennesker som egentlig ville feriere i Paris, skal jeg tro synserne som samler seg rundt de samme forklaringer og spådommer.

Og for all del. Vær velkommen. Alle som en.

Vi har allerede satt opp våre «Camping Forbudt»-skilt, ofte med store bokstaver, som en kopi av Donald Trumps twittermeldinger. Skiltene er ikke nye av året, selv om det kanskje har kommet flere, nå når selv svorne Playa Del Ingles-nordmenn har kjøpt seg bobil og skal nordover, skal man tro den urbane samtalen.

Skulle det gå slik, at vi oversvømmes av ferierende nordmenn, så står vi antakelig overfor det arktiske paradoks, slik det beskrives i en forskningsrapport som ble lagt fram forleden.

Business Index North, som neppe får plass i Dagsnytt 18, ikke i nordnorske aviser heller for å være helt ærlig, er et kontinuerlig forskningsprosjekt om og fra nordområdene. Den gir både innsyn og innsikt i økonomi og levd liv i Arktis.

Lokalbefolkningen

I den siste rapporten er et av hovedpoengene at økonomisk vekst i nord, og analysene dekker de fleste land i Arktis, ikke bedrer den økonomiske situasjon for lokalbefolkningen.

Dette, sier Tomas Norvoll, fylkesråd i Nordland, er et arktisk paradoks. Begrepet er brukt av flere, og kjennetegnes først og fremst av at verdiene som skapes i nord, ikke blir i nord.

Det arktiske paradoks er motsatsen til den amerikanske moralismen. – What Happens in Vegas, Stays in Vegas.

Rikdommen og velstanden i nord stopper heller ikke den demografiske nedturen som preger de samme geografiske områdene.

Også statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet, en politiker som har for vane å gi kloke analyser, har kommentert rapportens funn, og gir denne anbefalingen:

– Mennesker som jobber, bor og oppdrar sine barn i Arktis fortjener å leve i moderne samfunn. Vi må fortsette å investere i infrastruktur, vi trenger gode skoler, universiteter og selvfølgelig også gode kulturtilbud.

Det har han rett i.

En geopolitisk utfordring

Som befolkning skal vi løse mange av nasjonalstatens utfordringer, ikke bare de økonomiske. Vi er også mennesker i et geopolitisk område hvor øst møter vest.

Derfor er rapportens kapittel om sosiale utfordringer kanskje de mest alarmerende.

- Det må rettes spesiell oppmerksomhet mot … dypt underliggende samfunnsutfordringer som tilgjengelig arbeid, fattigdom og tilgjengeligheten til psykiske helsetjenester. Arktiske samfunn opplever et raskt demografisk skifte med synkende befolkning av barn, og unge voksne, og en voksende eldre befolkning, som truer bærekraftige, fungerende og fleksible samfunn i fremtiden.

Så hvis nå strømmen av solhungrige nordmenn på jakt etter billig brennevin i stedet reiser nordover til sommeren, bidrar ikke det nødvendigvis til en økonomisk vekst som vil snu den demografiske utviklingen.

Både statssekretær Audun Halvorsen og fylkesråd Tomas Norvoll peker på utdanning og innovasjon som nøkkelen til å løse det arktiske paradokset.

Men å bygge det moderne nord krever at de arktiske nasjonalstatene forstår det arktiske paradoks. Å investere i kunnskap og infrastruktur vil gi en betydelig avkastning, både økonomisk og sosialt.

Motsatt vil det bli svært kostbart å håndtere en fortsatt nedgang i folketallet.