Cecilie og Tomas og regionreformen: "Vi tåler jo en debatt i nord"

Frontene er tilsynelatende steile mellom fylkespolitikerne i Nordland og Troms om regioninndelingen i Nord-Norge. Troms ønsker å ekspandere sørover, inn i dagens Nordland, mens Nordland svarer med et forslag om ekspansjon nordover - inn i det som i dag er Troms fylke.

Ordføreren i Narvik, Rune Edvardsen, som sitter midt i den omstridte Ofotenregionen, har bedt partene om å roe seg, og bedt fylkesrådslederne fra de to fylkene møtes i nettopp Narvik. Edvardsen vil megle. 

Bråk med Arbeiderpartiet

Både Cecilie Myrseth, fylkesrådsleder i Troms, og Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland, kommer fra Arbeiderpartiet - det gjør også Rune Edvardsen. Dermed burde vel stemningen være god? Eller kanskje ikke. I High North News har SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes slått fast at det aldri har vært så mye bråk og krangel i landsdelen som når nettopp Arbeiderpartiet har styrt i alle de tre fylkene. 

- Sist var det Landsdelsutvalget som gikk overende, nå krangler de om regionalisering. Slik svikter de Nord-Norge, mener Fylkesnes.

Trenger de megling?

Hva tenker de to fylkesrådslederne selv om situasjonen slik den er i øyeblikket? Har de mistet troen på dialog, og har det forholdsvis nye "Nordnorsk råd" allerede utspilt sin rolle? Har de, med den sterke uenigheten seg imellom, spilt hele avgjørelsen over i fanget på sentrale myndigheter? Hvorfor bør ikke Nordland og Troms slå seg sammen til en stor og sterk region? Og trenger de virkelig en ordfører til å megle?

High North News har stilt de to fylkesrådslederne noen likelydende spørsmål - og her er svarene:

– Hvordan er aktiviteten i Nordnorsk råd i øyeblikket? Det er noen som hevder at rådet er «dødt».

Tomas Norvoll: - Det er ikke dødt. Men en viktig diskusjon nå er sammensetning av rådet. Vi må, etter min menig, få inn flere fra opposisjonen.  Det er imidlertid naturlig å avvente regionreformen før vi bestemmer endringer. 

Cecilie Myrseth: - For øyeblikket har fylkeskommunene fokus på arbeidet med regionreformen, noe som også har tatt mye tid det siste halve året. Nordnorsk råd er på ingen måte dødt, og det vil bli kalt inn til møte i rådet på nyåret. Dét Nord-Norgesamarbeidet har vært, er, og vil alltid være veldig viktig, og Nordnorsk råd er et viktig verktøy i så måte.

Vi må i fellesskap finne ut hvordan vi på best måte tar ut potensialet i rådet, vi har enda mye å gå på for å få det til å fungere som en sterk felles nordnorsk stemme.


– Ordfører Rune Edvardsen i Narvik vil «megle» mellom dere. Ser du noen grunn til det? Og vil du i så fall delta i en slik megling?

CM: - Jeg har blitt invitert av ordføreren i Narvik til dialog om regionreformen. Tomas og jeg har ingen behov for noen til å megle mellom oss. Vi kjenner hverandre godt, og vi tåler å være uenige på en sak. Når sluttet nordlendinger å tåle en debatt? Vi skal selvsagt jobbe godt sammen på mange områder fremover, både som fylkesrådsledere, og i partiet. Jeg har gitt ordføreren i Narvik beskjed om at jeg gjerne kommer til Narvik for å lytte til behovene i regionen, og hvordan vi kan styrke regionen.

TN: - Det er nok ikke behov for noen "megler". Jeg mener at Rune har vært veldig ryddig og konstruktiv i hele prosessen, vi har har mange gode diskusjoner rundt Narvik sin plass midt i Nord-Norge. Jeg har flere turer til Narvik før jul, og har rikelig anledning til å drøfte videre.


– Hvordan vil du karakterisere redaktør Arne O. Holms forslag om å slå sammen Nordland og Troms til en slagkraftig region, og la Finnmark overta de fem Nord-Tromsø kommunene, og dermed få en samlet tiltakssone?

TN: - Det er forsåvidt en interessant tilnærming, men neppe den mest realistiske. Uansett er det veldig viktig at Finnmark finner en løsning som passer for dem og som bidrar til utvikling der. 

CM: - Dette er et forslag som ikke har vært løftet på noe politisk nivå, og heller ikke vært uttrykt som et ønske fra noen kommuner. Jeg er opptatt av å lytte på de lokale utfordringene og mulighetene. Fra et samlet miljø innenfor politikk, næring og samfunn på begge sider av fylkesgrensa er de krystallklare: Fylkesgrensa er i veien for dem. Jeg er ikke opptatt av akkurat hvor grensene skal gå, men at vi får regioner som har funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Troms har ikke lukket dørene for noen typer debatter, og heller ikke lukket døren for ett samlet Nord-Norge.

– Var den tilsynelatende gode tonen mellom fylkesrådslederne – i starten av prosessen – bare skuebrød, og skjulte den underliggende arealkonflikten?

CM: - Nei på ingen måte. Troms har hele veien vært på tilbudssiden fordi vi har ønsket å ha felles dialog og prosess om ulike alternativer i vår felles landsdel. Utfordringene med grensen i Ofoten har ikke dukket opp nå, og er ikke skapt av fylkeskommunene, men er påpekt av regionen selv. Da er det vår jobb å adressere det - når vi er bedt om å gi innstill til regjeringen.

TN: - Jeg mener at vi har hatt en god og reell dialog hele veien, men har reagert på at denne ikke et fulgt helt inn.


– Er du enig i at den uenigheten som nå har kommet frem bidrar til å spille avgjørelsene over til regjering og storting?

TN: - Stortinget har uansett siste ord. Nordland har hele tiden ment at Nordland kan og bør være en egen region også framover.  Husk at geografien til Nordland er omtrent like stor som den planlagte vestlandsregionen, samtidig er det nok folk her til at de faglige utredningene viser at vi kan ta på oss nye oppgaver.

CM: - Det er ikke denne uenigheten som har bidratt til å sende avgjørelsen over til regjering og storting. Vi lot dette være opp til regjering og storting når det ikke ble felles prosess i landsdelen. Det må være lov å være politisk uenig i en sak, uten at det skal gå sjokkbølger gjennom landsdelen. Som alle andre steder i samfunnet og i landet er det naturlig at man i politikken er uenig i noen saker. Det må vi håndtere som akkurat det – politisk uenighet – og ikke late som om det er noe annet som ligger bak.

– Historien viser vel at Troms og Tromsø «vinner» de fleste gangene man har opplevd tilsvarende interessekonflikter. Er det fordi Tromsø er enklere å samle/administrere ettersom fylket har mer sentralisert makt og tyngde i Tromsø?

CM: - Litt usikker på hva man legger i dette spørsmålet. Jeg er ikke enig i premisset om at alt legges til Tromsø.

Tromsø, Bodø. Alta, Harstad, Narvik, Mo i Rana, Vadsø er alle eksempler på byer som spiller viktige roller i vår landsdel, men også i sitt omland. Jeg synes vi i større grad må begynne å anerkjenne verdien av å ha disse byene, fremfor å kun sette dem opp mot hverandre eller snakke dem ned. Tromsø er størst i landsdelen og vårt administrasjonssentrum, at Troms har fokus på Tromsø er like åpenbart som at Nordland har det på Bodø.  Det er jo ikke slik at det ikke ligger landsdelsfunksjoner i Nordland, som også Troms har støttet, slik det skal være.

TN: - Det kan vel være noe i det. For meg er uansett ikke et fylkes fremste oppgave å sentralisere til en fylkeshovedstad, men å legge til rette for utvikling i hele fylket. Derfor har vi fylkesplaner, innovasjonsstrategier og industristrategier som tar sikte på å løfte mange byer og regioner.