Vi fyller havet med plast

Vet du hvor lang tid det tar å bryte ned en sigarettstump i havet? Eller en blikkboks? En bleie? 

Det er ikke sikkert du vil vite det heller. For tallene er skremmende. Stumper du røyken i sjøen flyter den rundt i opp mot ti år før den er helt nedbrutt. Kaster du podens bleie over bord vil det ta 450 år før den er borte. 

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) jobber ikke bare med ressursforvaltning og tilrådinger innen beskatning. Tre forskningsgrupper er dedikert marin forsøpling. 

På vitenskapsfestivalen Science in the City er marin forsøpling ett av temaene de deler sin viten om.

Enorme mengder plast

For havene forsøples stadig mer. Det påvirker både miljøet, artene som lever i havet, og til sist oss som spiser dem. 80 prosent av søppelet som flyter rundt i verdens hav er plast. Plast som trenger hundrevis av år på å brytes ned. Og når de brytes ned vil molekylene fortsatt påvirke dyrene som lever der. 

- Selv om vi ikke kan se det lengre er det fortsatt der, sier koordinerende sekretær Ellen Johannesen. 

I enkelte områder har man under telling av fiskelarver funnet mer plast enn fiskelarver. Fisk og sjødyr blir funnet med store mengder plast i magen, og det er alarmerende. Fiskelarver tar feil av mat de normalt skal spise og søppel. Tilslutt ender det med feilernæring, sult eller forgiftning fra giftige substanser som kan være i plasten. 

Miljøtrøbbel

I tillegg er det et problem for miljøet. Tidligere har man antatt at mye av avfallet kommer fra aktivitet på sjøen, shipping og fiskeri, men nå har man regnet seg fram til at 80 prosent kommer fra land. For eksempel har forskere estimert at det kommer 4,2 tonn plastikkbiter til Svartehavet hver eneste dag fra elva Donau.  

Globalt har vi de siste 60 årene økt vår plastproduksjon fra 1,7 til 280 millioner tonn årlig. Og altfor mye havner til slutt i havene våre. 

Må vite mer om skadene 

I ICES er det nå tilsammen 43 forskere i tre ulike forskningsgrupper som jobber med temaet marin forsøpling. Det er to hovedspørsmål i forskningen: 

Hvor kommer alt søppelet fra?

Og hvordan skader det miljø og fauna? 

- Vi vet at marin forsøpling skader både folk, eiendom og levebrød over hele kloden, men vi trenger å vite mer om hvordan, også hvordan de kjemiske substansene i søppelet påvirker dyrelivet, sier Johannesen. 

Foruten å spre kunnskap om hvordan det skader er organisasjonen opptatt av å spre informasjon slik at folk endrer forbruket sitt, hvordan plasten brukes. For avfallsproblemet rammer ikke bare lokalt, det er et globalt problem. 

Badeender fra Kina

- Da et skip lastet med leketøy gikk ned utenfor Kina for noen år tilbake fløt det etterhvert i land badeender fra lasten langs kysten av både Chile, Australia og Storbritannia. Havet transporterer avfall over lange avstander, sier Johannesen. 

Likevel er det hverken kinesiske badeender, bleier eller sigarettstumper som er hovedproblemet. Hovedproblemet er plastemballasje fra vanlige forbrukere som deg og meg. 

- Vi må endre måten vi bruker plast, og begynne å bruke andre materialer, sier Johannesen.