Ingen klimaløsning å plante trær i Arktis
Planting av trær er en enkel og effektiv måte å begrense klimaendringer på. Nå viser imidlertid ny forskning at å plante trær i Arktis kan ha motsatt effekt og faktisk øke den globale oppvarmingen.
Forskning publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience viser nå at planting av trær i Arktis ikke er så effektivt i kampen mot klimaendringer som først antatt.
Under tittelen "Tree planting is no climate solution at northern high latitudes" argumenterer 12 forskere for at treplanting ikke er en enkel løsning på klimaendringer, spesielt når det gjøres i Arktis.
Hovedforsker Jeppe Aagard Kristensen fra Aarhus Universitet sier til High North News at at de ikke prøver å argumentere mot treplanting generelt, men at de ber om klarhet i når det kan bidra til å løse klimakrisen og dermed kan betraktes som en naturbasert klimaløsning.
– Naturbaserte klimaløsninger må bidra til global nedkjøling samtidig som de har en positiv innvirkning på det lokale biologiske mangfoldet og folks livsgrunnlag. Treplanting på høye breddegrader oppfyller ikke disse kravene, sier han.
Karbonlagring
Å plante et tre er en enkel og konkret handling og løftes derfor ofte frem som en av løsningene på klimakrisen. For eksempel har mange selskaper planting av trær som en del av sin klimakompensasjon.
Trær bidrar til å dempe klimaendringene hovedsakelig gjennom å binde karbon. Forskning har vist at treplanting har potensiale til å lagre 750 milliarder tonn CO2.
I tillegg bidrar trær i klimakampen på blant annet følgende måter:
- Kjøler ned omgivelsene
- Skog brukes i resirkulerbare produkter og kan erstatte andre produkter
- Trematerialer kan fremstilles med lavt forbruk av fossil energi
- Trær kan også gi bedre tilgang til vann i tørre områder
- Trær forbedrer luftkvalitet
- Demper erosjon
- Filtrerer vann og forhindrer forurensing av vannkilder
Men for at treplanting skal være et godt verktøy i kampen mot klimaendringer må det gjøres riktig.
Hvis man planter fremmede arter kan de bli invaderende og ødelegge det biologiske mangfoldet i området. Og hvis man planter monokulturer og ikke en blanding av arter, så kan man ende opp med økologiske døde soner. I tillegg er det viktig å samarbeide med lokalsamfunnet slik at trærne faktisk overlever, ifølge klimaorganisasjonen Earthly.
Men nå viser altså forskning at det er spesielt mange faktorer som spiller inn når trær skal plantes i Arktis.
Kontraproduktivt
Treplanting har lenge vært et tiltak som har vært reservert for varmere områder enn Arktis. Men klimaendringer fører nå til at treplantingprosjekter har blitt introdusert på høye breddegrader.
Forskerne mener at slike tiltak kan være kontraproduktive og til og med styrke klimaendringene.
I nordboreale og arktiske områder kan treplanting resultere i økt oppvarming på grunn av at overflaten blir mørkere og reflekterer mindre lys, også kalt redusert albedo. Når kortbølget stråling (som sollys f.eks.) treffer en overflate, absorberes en del av det og en andel sendes ut som langbølget stråling (varme). Den reflekterte andelen bidrar ikke til å varme opp atmosfæren ettersom den reflekteres som lys i stedet for å slippes ut som varme.
Når trær plantes på høye breddegrader vil mørkeleggingen mer enn utligne karbonlagringen som trærne kan bidra med. Arktis er spesielt sensitiv for mørkelegging på grunn av mengden sesongmessig snø og lys som fins der, skriver forskerne.
Ettersom klimaendringer fører til mindre snø og mer regn vil Arktis bli mer og mer sensitiv for mørkelegging, eller redusert albedo.
Planting av trær kan også forstyrre allerede lagret karbon i jorda. Den frosne jorda i Arktis lagrer store deler av karbonet i regionen og jordkarbonet er spesielt sårbart for forstyrrelser. Dermed kan planting av trær frigjøre karbonet som ligger i jorda.
I tillegg øker naturligvis treplantingen risikoen for skogbrann. Siden skogbrann frigjør karbon som er lagret i trær og forsterker drivhuseffekten er det knyttet høy risiko til planting i Arktis.
Mange responderer positivt på treplanting ettersom det er et så konkret og enkelt tiltak som 'hvem som helst' kan gjøre. Fins det noen aktive grep man kan gjøre i Arktis for å dempe klimaendringene?
– Det er det flotte med treplanting og hvorfor det har blitt så populært. Det er svært håndfast og enkelt å forstå. I artikkelen vår foreslår vi forvaltning av flere åpne landskap. Å opprettholde bestander av store beitedyr i landskapet er for eksempel en bedre løsning i denne delen av verden, forteller Kristensen.
– Likevel forstår jeg at dette ikke er noe hvem som helst kan gjøre.
– Det er viktig å poengtere at vi ikke prøver å argumentere mot treplanting generelt, men at vi ber om klarhet i når det kan bidra til å løse klimakrisen og dermed betraktes som en naturbasert klimaløsning. Men bare hvis det gjøres på en måte som utnytter det lokale biologiske mangfoldet og livsgrunnlaget til lokalbefolkningen, legger Kristensen til.
Han mener at naturbaserte klimaløsninger må bidra til global nedkjøling samtidig som det har en positiv effekt på det lokale biologiske mangfoldet og folks livsgrunnlag. Treplanting oppfyller ikke disse kravene, sier han og legger til at det er fordi det hovedsakelig har en oppvarmende snarere enn en avkjølende effekt.
– Men vi kan heller ikke ignorere biomangfoldet eller lokalbefolkningens levebrød, om så treplanting hadde hatt en avkjølende effekt.
Forskeren sier at når det kommer til hvermannsens treplanting, så handler det uansett mer om å øke bevisstheten om et problem enn å være et effektivt klimatiltak.
– Slike klimatiltak må foregå i helt andre skalaer enn private hager og parker, konstaterer han.
Ikke nytt
Forskerne understreker at kritikken av treplanting som klimatiltak ikke er et nytt fenomen. Men allikevel ser de stadig politiske insentiver til fordel for treplanting i høye breddegrader.
Forskerne fremhever en islandsk strategi for 2018-2030, hvor myndighetene fremmer skogplanting som et viktig middel for karbonlagring. De viser også til Alaska, hvor det ifjor ble vedtatt en ny lov for å fremme karbonlagring, deriblant med skogplanting som tiltak.
– Det fins også prosjekter på Grønland, selv om myndighetene der ikke har inntatt noe offisielt standpunkt på det som en nasjonal klimaløsning, så vidt jeg vet, sier Kristensen.