Arktis på agendaen på FNs klimakonferanse

FN's klimakonferanse eller COP (Conference of the Parties) arrangeres hvert år i FNs regi for land som har undertegnet FNs klimakonvensjon eller FNs konvensjon om biologisk mangfold.

Årets utgave finner sted i Baku, Aserbajdsjan, fra 11. til 22. november. 

Og der det er snakk om klima er det som oftest også snakk om Arktis. Under årets konferanse setter det norske lederskapet av Arktisk råd søkelyset på kryosfæren og skogbranner i Arktis. 

En hilsen fra den frosne verden

11. november arrangerte det norske lederskapet av Arktisk råd et såkalt side event på klimakonferansen. Under tittelen "A Message from the Frozen World" belyste politikere og forskere hvordan den smeltende kryosfæren påvirker ikke bare Arktis og andre "frosne" regioner, men hele verden. 

Endringer i kryosfæren fører med seg komplikasjoner for hele verden. For eksempel kan stigning i havnivået oversvømme lavtliggende kystområder og skape erosjon, fjellbreer som er kilder til ferskvann for millioner av mennesker smelter, og økt aktivitet i Arktis innen skipsfart og gruvedrift bidrar til forurensing.

– Forskerne er tydelige: endringer i kryosfæren påvirker hvert levende vesen i verden, sa statsminister Jonas Gahr Støre under sin åpningstale på arrangementet. 

Han fremhevet at spesielt urfolk blir tvunget til å flytte på seg på grunn av marin erosjon, flom og skogbrann og at vi må utnytte både forskning og urfolkskunnskap for å løse problemene for kryosfæren.

Å leve med ild

Arktisk råd arrangerte også et side event som omhandlet skogbrann og hvordan urfolkskunnskap kan være avgjørende i kampen mot skogbrann.

I store deler av Arktis har antallet branner mer enn tredoblet seg siden 2018. I juni i år førte skogbranner i Arktis på et utslipp på rett under 8,2 megatonn karbon.

Det ventes at Arktis vil bli plaget av skogbrann i økende grad, også i områder som tidligere ikke har blitt berørt.

I sitt COP29-arrangement fremhever Arktisk råd at områder som forvaltes av urfolk viser den laveste forekomsten av skogbranner. Disse områdene bidrar til karbonlagring og bevaring av biomangfold. 

Under arrangementet ble det diskutert hvordan urfolkskunnskap kan integreres med moderne brannslukkingsmetoder. 

Urfolkskunnskap om klimatiske sykluser, brannmønster, topografi og vegetasjon kan brukes til å redusere omfanget av ødeleggende skogbranner og klimagassutslipp.

Kollaps i AMOC

Heidi Sevestre fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) under Arktisk råd sa i førstnevnte økt at for å unngå irreversible påvirkninger på kryosfæren og fra kryosfæren, så må den globale temperaturstigningen holdes under 1.5 grader. 

Hun forteller at en slik konsekvens kan være kollaps i AMOC, en viktig del av havsirkulasjonen i Atlanterhavet. Den sørger for at varmt vann blir transportert nordover nær havoverflaten, og at kaldt vann blir transportert sørover dypt nede i havet. Hvis AMOC kollapser, kan Nord-Europa få et dramatisk kaldere klima veldig raskt.

Meteorologisk institutt skriver at  "Det finnes funn fra fortiden som tyder på at AMOC har kollapset før. Da jorda var på vei ut av siste istid kom en periode med plutselig og intens avkjøling av klimaet som varte i 1200 år, kalt Den yngre dryas."

– For å lykkes med 1.5 gradersmålet må vi redusere klimautslipp med 42% innen 2030, konstaterer Sevestre.

Urfolksperspektivet

Sara Olsvig fra urfolksorganisasjonen Inuit Circumpolar Council (ICC), som er en permanent deltager i Arktisk råd, bidro med et viktig urfolksperspektiv i debatten. Hun fremhevet at FN ofte ikke inkluderer urfolk godt nok.

– Vi er folk fra kryosfæren. Du kan ikke snakke om kryosfæren, skrive om den, eller vedta erklæringen eller resolusjoner om kryosfæren hvis ikke urfolk er en del av det og hvis ikke urfolks rettigheter ikke er fullt ut anerkjent i disse tekstene, sa hun.

Hun trakk fram at FNs generalforsamling nylig vedtok en resolusjon for perioden 2025-2023 kalt "Decade of Action for Cryospheric Sciences." 

– Urfolk blir nevnt èn symbolsk gang og urfolks rettigheter blir ikke nevnt en eneste gang. Menneskerettigheter er ikke nevnt en eneste gang. Dette ser vi gang på gang når urfolk ikke blir inkludert i beslutningsprosesser, sier Olsvig. 

Hun understreker at urfolk har rett til å påvirke deres egen økonomiske, kulturelle og sosiale fremtid, men at FN svært ofte feiler i å sikre disse rettighetene. Når det gjelder kryosfæren blir urfolksperspektivet ekstra viktig, sier hun.

– For oss er kryosfæren det samme som rettigheter. Kryosfæren er lik infrastruktur.

– Urfolk må sitte ved bordet når beslutninger tas om kryosfæren, konkluderte Olsvig.