Arctic Circle Assembly 2024: Ønsker en internasjonal miljømordlov for å forebygge og stoppe miljøkriminalitet i Arktis
Pertti Salolainen, tidligere visestatsminister i Finland og grunnleggeren av WWF Finland, og Jojo Mehta, medgrunnlegger og administrerende direktør av Stop Ecocide International, på Arctic Circle Assembly 2024. De diskuterte kraften og betydningen av en miljømord-lov. (Foto: Birgitte Martinussen)
Reykjavik, Island (High North News): Politikere, jurister og forskere jobber nå for å etablere en internasjonal miljømord-lov for å forhindre miljøkriminalitet i Arktis og globalt. – Vi ser på oss mennesker som atskilt fra naturen, sier Jojo Mehta, medgrunnlegger og administrerende direktør i Stop Ecocide International.
Muligheten for en miljømord(ecocide)-lov ble diskutert under Arctic Circle Assembly av Jojo Mehta og Pertti Salolainen under tittelen 'The power of ecocide law'.
Pertti Salolainen er tidligere visestatsminister i Finland og grunnleggeren av WWF Finland. Jojo Mehta er medgrunnlegger og administrerende direktør av Stop Ecocide International.
Begge argumenterte for at det foreligger et stort behov for en internasjonal ecocide-lov for å redde verden fra klimaendringer og miljøødeleggelse.
Mehta understreket at de forskjellige juridiske organene som allerede eksisterer ikke klarer å forhindre store ødeleggelser. Hun mener at det fins en kulturell grunn til det:
– Vår vestlige måte å tenke på, spesielt når det gjelder økonomi, innebærer at vi ser på oss mennesker som atskilt fra naturen. Naturen ses på som en utømmelig kilde til ressurser som vi mennesker kan utnytte, selv om vi logisk sett vet at det ikke er mulig på en begrenset planet. Det er veldig vanskelig å endre disse vanene som på et kulturelt nivå har blitt så innarbeidet i måten vi driver økonomisk virksomhet på.
Vi ser på mennesker som atskilt fra naturen.
En internasjonal miljømord-lov ville gjort det mulig å straffeforfølge de som forårsaker alvorlig skade på miljøet. Det ville gjort alvorlig miljøkriminalitet til et brudd på folkeretten, men dette krevet et perspektivskifte, mener Mehta.
– Eksisterende folkerettsregler er i høy grad fokusert på skade på mennesker og eiendom. Det kreves et skifte for å erkjenne at skade på miljøet er i seg selv like ille, like feil og like farlig som de folkerettsbruddene vi allerede anerkjenner, sier hun.
Juridisk definisjon
En juridisk definisjon på ecocide ble i 2021 lagt frem av et uavhengig ekspertpanel (Independent Expert Panel for the Legal Definition of Ecocide):
'Ecocide' [miljømord] betyr ulovlige og bevisste handlinger begått med visshet om at de medfører stor sannsynlighet for alvorlig og enten utbredt eller langsiktig skade på miljøet.
Mehta sa da at "definisjonen er godt plassert mellom hva som må gjøres konkret for å beskytte økosystemer og hva som vil være akseptabelt for stater. Den er korfattet, basert på sterke juridiske presedenser og den vil passe godt med eksisterende lover. Regjeringer vil komme til å ta den seriøst og den tilbyr et brukbart juridisk verktøy som møter et reelt og presserende behov i verden."
Basert på konsekvenser
Det som gjør definisjonen spesielt viktig er fokuset på konsekvenser.
Dagens mijøreguleringer har veldig spesifikke retningslinjer og forbud, som kan friste selskapene til å 'lure systemet'. Definisjonen på ecocide fokuserer derimot på resultatet av selskapets handlinger.
Det spiller ingen rolle hva eller hvordan man har gjort det. Problemet er hvor mye skade det har forvoldt.
– Definisjonen oppfordrer til en ny type spørsmål, som "Hva gjør vi og kan det forårsake den type skade?". Det er en helt ny innstilling og den trengs sårt, sier Mehta.
Moralsk stigma
Mehta fremhever at det ikke ligger så mye stigma rundt det å bryte miljøreguleringer i dag.
Selskaper kan begynne å veie bøter mot profitt og tenke at det er uansett lønner seg, for eksempel.
Men å bryte folkeretten medfører imidlertid sterkere moralsk stigma og straff.
– Straffeloven er veldig virkningsfull i denne sammenhengen fordi den er det eneste elementet i våre globale strukturer som direkte påvirker vår moralske følelse av rett og galt, akseptabelt og uakseptabelt, sier Mehta.
Hvis miljømord inkluderes i folkeretten, vil det sidestille alvorlige forbrytelser mot miljøet med alvorlige forbrytelser mot menneskeheten, som folkemord og krigsforbrytelser.
Miljømord-loven og naturvern har ingenting med politiske partier eller politiske ideologier å gjøre.
Ikke en partipolitisk sak
Salolainen understreker at dette ikke er noen spesiell «venstrebevegelse», slik noen har stilt spørsmål ved.
– Miljømord-loven og naturvern har ingenting med politiske partier eller politiske ideologier å gjøre. Det er viktig for alle på denne kloden, sa han.
– Vi har forsøkt å holde miljømordsamtalen utenfor valgmanifestene og partipolitikken nettopp på grunn av dette, la Mehta til.
– Dette er noe vi alle står overfor, uavhengig av våre politiske overbevisninger eller hvilke sektorer vi jobber i.
Arktisk forsterkning
Ettersom miljøødeleggelse skader de mest sårbare menneskene og lokalsamfunnene i urimelig grad, er samarbeid avgjørende.
Arktisk forsterkning (AA) har vist seg å være en av de største bevisene på menneskeskapte klimaendringer. Arktisk forsterkning er et begrep som henviser til at vi ser større klimaendringer i Arktis enn i andre områder.
En lignende situasjon kan sees i for eksempel Fiji, Samoa og Vanuatu, som står overfor utryddelse i mye raskere tempo enn resten av kloden dersom klimaendringer og miljøødeleggelser ikke stoppes.
Bare forrige måned foreslo de tre stillehavsøystatene en miljømordlov i Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Saken må nå diskuteres av ICC som har 124 tilsluttede stater. Likevel er omfanget begrenset ettersom noen av verdens største utslippere av klimagasser ikke er tilsluttet den, inkludert USA, Kina, India og Russland.
