USAs koordinator for Arktis: – Vi vil ikke endre strukturen eller medlemskapet i Arktisk råd

I lys av den nå over to måneder lange pausen i Arktisk råd – innført i respons på Russlands krig mot Ukraina – er stadig framtida for arktisk samarbeid et høyaktuelt tema.

Mange grubler nå på hvordan rådets arbeid kan videreføres. De arktiske landenes diplomater, særlig deres arktiske embetsmenn, arbeider hardt for å finne løsninger, meldes det. Og forskere kommer med sine synspunkter og forslag.

En alternativ fortsettelse ligger i at de sju vestlige arktiske statene Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Canada og USA oppretter en ny organisasjon for multilateralt samarbeid i regionen.

«Russland bør få et tydelig valg: Melde frivillig fravær fra Arktisk råd inntil videre, eller så vil de sju arktiske statene etablere et parallelt forum som vil være det nåværende Arktisk råd sin endelige undergang.», skriver Jeremy Greenwood, forsker ved tankesmien The Brookings institution, i en nylig kronikk i High North News.

James P. DeHart, amerikansk koordinator for Arktis ved USAs utenriksdepartement, avkrefter at det er aktuelt å erstatte rådet med noe nytt. Han er denne uken på besøk i Tromsø i forbindelse med konferansen Arctic Frontiers.

– Å lage en alternativ struktur til Arktisk råd er ikke på vår agenda. Vi mener at rådet har sin største verdi som et sirkumpolart forum som inkluderer alle de åtte arktiske statene og binder sammen folkene som lever i hele regionen, sier DeHart til High North News.

To spor tilbake til samarbeid

– Vi følte sterkt at vi ikke hadde noe annet valg enn å pause samarbeidet i rådet, som del av vår innsats rundt om i verden for å isolere Russland og gjøre det svært tydelig at dets handlinger i Ukraina er fullstendig uakseptable, gjenforteller DeHart og fortsetter:

– Det som imidlertid ikke har endret seg, er det faktum at vi fortsatt anser Arktisk råd som det fremste forum for arktisk samarbeid. Vi ønsker å ivareta rådet på lang sikt. Etter hvert vil det gjenoppta sitt virke med alle de åtte arktiske statene, tror vi.

På kortere sikt er det følge han av avgjørende betydning at de arktiske statene snart finner veien tilbake til multilateralt samarbeid – og da i første omgang uten russisk deltakelse.  

– Vi har som arktiske stater et ansvar for å fortsette det viktige arbeidet med klima, miljøvern, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling for befolkningen i regionen. Nå ser vi etter en måte å fortsette på, inntil videre uten Russland. Vi ser imidlertid ikke på å endre den grunnleggende oppbygningen eller medlemskapet i rådet. Men vi ønsker å gjenoppta samarbeidet, og jeg forventer at vi vil gjøre det snart, sier DeHart.

Norges arktiske ambassadør og embetsmann i Arktisk råd, Morten Høglund, har også uttrykt fokus på å unngå grep som kan legge hindringer i veien for retur til en normalsituasjon i rådet.

Mulige åpninger

DeHart og andre representanter for de «arktiske sju» holder kortene tett til brystet rundt hvilke konkrete tilpasninger de vurderer for å muliggjøre gjenopptakelse av arktisk samarbeid.

På spørsmål om de ser på muligheten for å «tine opp» forskningssamarbeid og urfolkssamarbeid på arbeidsgruppenivå i rådet (til forskjell fra politisk samarbeid på ministernivå og ambassadørnivå), svarer DeHart følgende:

– Jeg vil ikke gjøre akkurat en slik distinksjon, men mye av Arktisk råds virksomhet er svært praktisk arbeid innenfor blant annet helse, utdanning og klimatiltak. Vi ønsker å fortsette så mye av dette arbeidet som mulig.

DeHart deltok tidligere denne uken på åpningen av Arctic Frontiers sammen med Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun sa da at de norske forberedelsene til overtakelse av formannskapet i Arktisk råd fra Russland holder fram. Overtakelsen skal etter opprinnelig plan foregå ved neste ministermøte i mai til neste år, og DeHart uttrykte iver etter å se dette skje.

På et senere seminar under konferansen, løftet Arktis-eksperten Oran Young fram muligheten for et framskyndet formannskapsskifte.

– En snarlig gjenopptakelse av sirkumpolart samarbeid er svært usannsynlig. Trolig er det mer fokus på overgangen fra russisk til norsk formannskap i rådet, og dette diskuteres nok mellom landene selv om det ikke kan sies offentlig, sa Young, professor emeritus ved University of California, Santa Barbara.

Greenwood påpeker i nevnte kronikk at rådets prosedyreregler må endres for å forsere overføringen av formannskapet før neste ministermøte.

Fortsatt blikk for klimatrusselen

Foruten drøfting rundt Arktisk råds korsvei og hvordan Russlands rolle i Arktis kan adresseres under nåværende omstendigheter, sier DeHart at USA har et samtidsfokus på klimaarbeid i den arktiske regionen.

– På Arktisk råds ministermøte i Reykjavik i fjor, var det sterk enighet blant alle landene, inkludert Russland, om at klimaendringer må stå fremst på dagsordenen. Da vedtok ministrene en tiårsstrategi som nettopp prioriterer klimaarbeid, sier han og fortsetter:

– Dette handler i stor grad om svart karbon, som er et spesielt arktisk problem når det dekker isen og forsterker smeltingen med innvirkning på globale temperaturer. Så vårt mål har vært å adressere dette og å oppmuntre både arktiske og ikke-arktiske stater til å forsterke sine forpliktelser for å redusere svart karbon i Arktis. Dette er et veldig viktig innsatsområde i mine øyne.

DeHart viser også til at USAs spesialutsending for klima, John Kerry, sitt nylige besøk i Oslo.

Målet om en fredelig, lavspent region

Amerikanske diplomaters «mantra» med sikte på Arktis, er at USA ønsker at dette skal være en fredelig region med lav spenning.

Ifølge Arktis-koordinatoren er det svært god samordning rundt denne målsettingen på tvers av de amerikanske departementene, inkludert forsvarsdepartementet.

– Vi arbeider for å holde Arktis rolig, fredelig og orientert mot samarbeid på mange ulike vis. Denne målsetningen trekkes inn i vurderingen av vår styrkeposisjonering i regionen, og når vi arbeider med våre Nato-allierte og øver sammen med dem. Vår intensjon er å holde den arktiske regionen fri for konflikter, og å unngå unødvendig militarisering av den, sier DeHart.

– Vi er også engasjerte i samarbeid «over hele fjøla». Foruten å søke etter måter å restarte samarbeidet i Arktisk råd, fortsetter vi vitenskapelig samarbeid, som på klimaområdet, med internasjonale partnere på alle mulige vis, legger han til.    

Ingen umiddelbar fare

Konfliktsmitte fra Ukraina til Arktis er en tematikk som High North News lenge har fulgt med på, også før den russiske invasjonen av Ukraina i februar.

Et foruroligende spørsmål i nåværende situasjon er om krig vil smitte til den arktiske regionen, da trolig via Østersjøområdet.

Under åpningen av Arctic Frontiers sa Mika Aaltola, direktør ved det finske utenrikspolitiske forskningsinstituttet (FIIA), at han frykter at krigen i Ukraina kan spre seg til den arktiske regionen. Hvordan vurderer du risikoen for dette? Er dette en bekymring på amerikansk side?

– Vi ser ingen umiddelbar fare for at konflikten skal smitte fra Ukraina til Arktis. Takket være det ukrainske folkets mot, har Putin hendene fulle i Ukraina. I tillegg har russiske styrker fra Kolahalvøya blitt brukt i krigen, og de har visstnok lidd store tap, sier DeHart og fortsetter:

– Så per nå ser vi ingen direkte fare for spillover. Men vi har hatt bekymringer rundt russiske militære aktiviteter i veldig lang tid, lenge før den siste invasjonen av Ukraina. Generelt handler det om mangel på åpenhet og noe uansvarlig opptreden fra russiske styrkers side.

Har kanaler for de-eskalering

Tidlig i mars rapporterte Reuters at USAs forsvarsdepartement hadde etablert en ny hotline med Russlands forsvarsministerium for å forhindre «feilkalkulasjoner, militære uhell og eskalering» i Øst-Europa i lys av den russiske invasjonen i Ukraina.

Er det noen form for kommunikasjon mellom USA og Russland rundt den arktiske regionen, vedrørende militær aktivitet eller andre typer spørsmål?  

– Vi har en rekke ulike kommunikasjonskanaler til Russland som vi kan benytte oss av. Vi opplever at vi har de kanalene vi trenger for å de-eskalere konflikter når det måtte være nødvendig, enten det er i Arktis eller i andre deler av verden, svarer DeHart.

Ifølge han har amerikansk-russisk kommunikasjon helt sikkert funnet sted så langt i år med sikte på den arktiske regionen, men han er ikke kjent med noen nylige hendelser der partene har kommunisert av presserende årsaker.

Amerikansk aktivitet i nordområdene

USAs militær aktivitet i Norge og i nordområdene har økt betydelig i de senere år.

Denne vinteren og våren har amerikanske styrkers tilstedeværelse i Nord-Norge trolig vært særlig høy, med stor deltakelse på den norskledede allierte militærøvelsen Cold Response i mars og nye treningsaktiviteter i etterkant. Denne uken øver flere hundre hærsoldater fra Alaska i Indre Troms.

Mange amerikanske styrker har kommet til Nord-Norge denne vinteren og våren for å øve. Har USA en klar avgrensning for denne ressursinnsatsen? Vil vi se like mye eller kanskje mer amerikansk militær aktivitet her i Nord-Norge i tiden som kommer?

– Vi vil med sikkerhet fortsette med denne aktiviteten. Vi har globale forpliktelser og må ha evnen til å operere hvor som helst, også i kalde strøk. US Marines har kommet til Norge for å trene sammen med norske styrker over mange år på rotasjonsbasis, og det har vært svært produktivt, sier DeHart.

– Norske styrker har mye å lære oss når det gjelder å operere i virkelig kalde omgivelser, for eksempel hvordan man gjør det med bekledning og utstyr. Så vi kommer til å fortsette å være veldig aktive rundt slik trening, det er jeg sikker på. Vi setter pris på de norske styrkenes «snow how», tilføyer han.