– USA lanserer en omfattende diplomatisk tilnærming i Arktis, sier høytstående representant
James P. DeHart, en karrierediplomat med 28 års fartstid, ble 29. juli 2020 utnevnt til USAs koordinator for Arktis. (Hovedbilde: Peter Prokosch, GRID Arendal, bilde av DeHart: U.S. Department of State)
Det amerikanske utenriksdepartementet har utnevnt James DeHart til amerikansk koordinator for Arktis. DeHart vil lede Arktis-relatert arbeid i departementet og har inntatt en stilling som har stått ubesatt siden 2017.
– Om noen få år vil folk se tilbake på denne sommeren og se på den som et viktig vendepunkt med mer vedvarende amerikansk oppmerksomhet mot den arktiske regionen.
Det sa USAs nyutnevnte koordinator for Arktis, James DeHart, under et pressemøte på telefon onsdag.
Karrierediplomaten DeHart uttrykte at USA er innstilt på å jobbe med partnere i hele det arktiske området, inkludert regjeringer i arktiske land, lokalsamfunn og urbefolkningssamfunn, samt delstaten Alaska.
– Vårt mål for regionen er at den skal være fredelig og et område med lav spenning, og at det skal være nært samarbeid blant de arktiske landene.
– Vi ønsker å se økonomisk vekst og utvikling på en måte som støtter lokalsamfunnene, inkludert urfolkssamfunnene i regionen, og på en måte som er miljømessig bærekraftig og som ivaretar prinsipper for god styring og transparens, la han til.
DeHart er den første høystående representanten for Arktis på nesten fire år. USAs kystvaktgeneral Robert Papp var USAs spesialrepresentant for Arktis fra 2014 til 2017.
Omorganiseringen av amerikansk UD i 2017 og den påfølgende fjerningen av stillingen som USAs spesialrepresentant for Arktis signaliserte at Trump-administrasjonen manglet interesse for Arktis. I sin åpningskommentar på pressemøtet forsikret DeHart de tilstedeværende om at USA har et mål om vedvarende innsats i Arktis.
Ny interesse
Det at Trump-administrasjonen etablerer et eget kontor for Arktisk-koordinatoren kommer i kjølvannet av en rekke Arktis-rettede initiativer i den senere tid.
– Hvis du ser på hva som har skjedd i systemet vårt de siste månedene, ser du at vi lanserer en omfattende og helhetlig diplomatisk tilnærming til og engasjement i Arktis, sa DeHart.
I denne utviklingen pekte han blant annet på utenriksminister Mike Pompeos besøk til Danmark for to uker siden.
– Jeg tror det var veldig viktig at han hadde et bredt utenriksfaglig møte hvor ministere fra Grønland og Færøyene deltok, for dette reflekterer vårt økte engasjement på Grønland og Færøyene.
DeHart nevnte også det faktum at USA har gjenåpnet sitt konsulat i Grønlands hovedstad Nuuk, som har vært stengt i 67 år.
– Vi har åpningen av konsulatet vårt i Nuuk på Grønland, som er betydningsfullt når man tar i betraktning at vi har en begrenset mengde ressurser tilgjengelig for våre diplomatiske plattformer verden rundt.
Gjenåpningen av konsulatet kom bare to måneder etter at USA hadde annonsert en bistandspakke på 12 millioner dollar som skulle brukes på energi og ressursutvikling, bygging av utdanningskapasitet og bærekraftig utvikling i utkantene.
USA har også økt sitt militære nærvær i de europeiske nordområdene i den senere tid. I mai seilte amerikanske overflatefartøyer i Barentshavet for første gang siden 1980-tallet under en øvelse sammen med den britiske marinen.
I sommer kom det amerikanske luftforsvaret med sin egen arktiske strategi. Dette er første gang noensinne at luftforsvaret kommer med en slik strategi.
DeHart pekte også på et notat utgitt av Det hvite hus i juni, som handlet om utviklingen av isbryterflåten frem mot 2029. I sine innledende kommentarer sa han at USA ønsker å forsikre seg om at de har evnen til å operere i amerikansk Arktis også når den nåværende flåten er i ferd med å eldes.
– Vi ønsker å ha en flåte som er tilgjengelig for sikkerhetsoperasjoner, for å støtte søk- og redningsarbeid, og også for å støtte økonomiske aktiviteter, vitenskap og forskning der det måtte være passende.
Les også
Det geopolitisk miljøet er forandret
I tillegg til å koble USAs tilnærming i Arktis til miljømessige og fysiske endringer og økt tilgjengelighet, peker DeHart på den geopolitiske utviklingen i regionen når USA må forholde seg til Kinas økende kommersielle fokus og russisk militær utvikling.
– Vi vil at dette skal være et område med fredelig samarbeid innenfor vitenskap, søk og redning og utdanning, men vi erkjenner også at Arktis utgjør NATOs nordflanke, så vi ser på regionen også fra det perspektivet.
Vi erkjenner også at Arktis utgjør NATOs nordflanke, så vi ser på regionen også fra det perspektivet
– Når man ser på hvordan Kina tilnærmer seg investeringer og kommersiell aktivitet, tror jeg vi må være veldig varsomme og på vakt med tanke på hva dette kan ha å si for den svært høye standarden på styring som vi alle ønsker å se i Arktis.
På spørsmål fra Wall Street Journal om hvorvidt USA anser økt samarbeid mellom Kina og Russland i Arktis som en fare, svarte DeHart at hans inntrykk på et tidlig stadium er at samarbeidet skjer mer på taktisk nivå enn strategisk.
– Jeg er ikke sikker på om Russland nødvendigvis vil hilse en omfattende kinesisk rolle i Arktis velkommen. Så jeg ser noen forskjeller, antar jeg, i deres respektive interesser som kan legge begrensninger på samarbeidet deres i et lengre perspektiv.
DeHart har 28 års fartstid fra utenrikstjenesten og har betydelig erfaring med spørsmål om regional sikkerhet og internasjonale forhandlinger. Han var frem til utnevnelser seniorrådgiver ved USAs kontor for sikkerhetsforhandlinger og avtaler, og i perioden 2015-2018 var han nestleder for USAs delegasjon i Oslo.
Karrierediplomaten skal lede det amerikanske utenriksdepartementets arktiske strategi og diplomatiske engasjement i Arktis-relaterte spørsmål og rapporterer direkte til utenriksminister Mike Pompe og hans viseminister om arktiske spørsmål.
Denne artikkelen var opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.