Kronikk: Ukraina og fremtiden – hvordan få mest mulig ut av de norske 75 milliarder?

Vi er alle imponert over den motstand som Ukraina har vist i kampen for frihet og uavhengighet. Da FN nettopp behandlet en resolusjon som støttet Ukrainas territorielle suverenitet og krevde at Russland umiddelbart og betingelsesløst trakk sine styrker tilbake, ble den vedtatt med et overveldende flertall, det vil si 141 for og bare sju mot 32 land avstod fra å stemme.

Kina som avstod fra å stemme, kom likevel med en uttalelse på ettårsdagen for invasjon hvor det strekes under at alle lands suverenitet må respekteres.

Norge i front

Norge har hele tiden støttet Ukraina politisk og økonomisk. Utenriksminister Anniken Huitfeldt har vært meget klar på at Norge er i front når det gjelder både hvor mye vi bidrar med og hvor raskt vi bidrar. I 2022 bidro Norge med 10,7 milliarder kroner og det synes å være politisk enighet om å bidra med 75 milliarder over de neste fem år.

Denne støtten er særdeles viktig for å hjelpe Ukraina til å vinne krigen, og for å hjelpe til i gjenoppbygging av fysisk infrastruktur som er blitt ødelagt.

Ukraina har behov for hjelp på veldig mange område, og det er bra at regjeringen ønsker at 50 prosent av støtten de neste fem år skal gå til humanitære formål og dermed til å styrke den sosiale infrastrukturen. Det er ennå ikke klart til hvilke konkrete områder og aktiviteter som denne delen av den norske støtten skal gå til.

Behovene er enorme, og ved siden av å bidra til å avhjelpe den umiddelbare nøden er det viktig at støtten bidrar til å styrke Ukraina på lang sikt og også legges opp slik at båndene mellom Norge og Ukraina styrkes.

Imponerende hva de får til i Ukraina

Kunnskapen og kompetansen i befolkningen er avgjørende for utviklingen i ethvert samfunn. Ukrainas utdannings- og vitenskapsminister, Serhiy Shkarlet, var tydelig da han holdt innlegg i en konferanse ved Nord universitet om hva som er behovene i Ukraina når det gjelder utdanning og kompetanse.

Han viste også til en imponerende innsats når det gjaldt å holde utdanningshjulene i gang i Ukraina krigen til tross. Der det er fysisk mulig gjennomføres det undervisning. Mye gjøres også digitalt.

Han var likevel meget klar på at Ukraina trenger betydelig hjelp for å sikre at landet har den den kompetansen som trenges for å utvikle samfunns- og næringslivet i de nærmeste årene.

Klar tale fra Ukraina

Shkarlet pekte særlig på fire områder hvor han håpet Norge kan bidra. For det første ønsket han forpliktende partnerskap mellom norske og ukrainske utdanningsinstitusjoner for å gjenoppbygge og utvikle utdanningsinstitusjoner i Ukraina etter europeiske standarder. Videre ønsket han felles utdanningsprogrammer innen områder som er viktige for begge land.

Et tredje område som han trakk fram, var å gi tilskudd til studenter fra Ukraina slik at de kunne få utdanning i Norge innen kritiske fagområder for å gjenopprette den ukrainske økonomien. Forutsetningen var at studentene returnerte til Ukraina.

Videre ønsket han at norske utdanningsinstitusjoner skulle bidra med sine erfaringer for å hjelpe Ukraina i å utvikle utdanningsprogrammer som muliggjorde effektivt og omfattende samarbeid med næringslivet.

Det må også minnes om at da Ukrainas president Zelenskyj talte til Stortinget i slutten av mars i fjor, viste han til at Norge har stor erfaring med rehabilitering og omskolering av militære og sivile. Han håpet Norge også fremover kunne hjelpe Ukraina med dette.

Bygg på norsk kompetanse og erfaring

I disse dagene når det skal avgjøres hvordan den økonomiske støtten fra Norge best kan bidra til å hjelpe Ukraina, er det verdt å lytte til presidenten og utdannings- og vitenskapsministeren i Ukraina.

I tillegg er det viktig å lytte til og engasjere i dette arbeidet det næringsliv og de utdannings- og forskningsinstitusjoner her i landet som over lang tid har samarbeidet med ukrainske institusjoner. Det å bygge opp sosial infrastruktur er mer krevende enn å få på plass de fysiske installasjonene.

De nettverk, erfaringer og kunnskaper som disse norske miljøene har opparbeidet over lang tid, bør anvendes både i utformingen og gjennomføringen av støtteordningene. Dette for å sikre at den norske humanitære støtten både styrker Ukraina på lengre sikt og bidrar til at båndene mellom Norge og Ukraina blir enda sterkere.