Statoil valgte bodømiljø
Når Aasta Hansteen-utbyggingen i Norskehavet gjennomføres skal det kartlegges hvor store de lokale ringvirkningene er.
Når Aasta Hansteen-utbyggingen i Norskehavet gjennomføres skal det kartlegges hvor store de lokale ringvirkningene er.
Kunnskapsparken i Bodø har i samarbeid med Universitetet i Nordland vunnet oppdraget med å kartlegge ringvirkningene.
Aasta Hansteen ble i 2011 beregnet til å koste om lag 32 milliarder kroner. Av disse er det estimert at 450 millioner kroner blir regional verdiskaping, og det meste av dette på Helgeland.
- Ringvirkningsstudien skal kartlegge alle lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger fra utbyggingen av Aasta hansteenfeltet. Resultatene skal måles i forhold til utbyggingsprosjektets mål om ringvirkning, sier administrerende direktør Eirik Pedersen i Kunnskapsparken Bodø.
Samarbeid
Kunnskapsparken har ikke gjort slike studier selv, derfor har de søkt samarbeid med Universitetet i Nordland som tidligere har levert en undersøkelse om ringvirkningene av skarvutbyggingen.
- Er beliggenheten deres i Nordland årsaken til at Statoil velger dere?
- Nei, i begrunnelsen står det at det er på grunn av kompetanse og leveringsdyktighet, sier Pedersen.
Viktig prosjekt
Ringvirkningene skal måles ut 2019, to år etter at driften på feltet er startet, og arbeidet i Kunnskapsparken starter omgående.
- Det er i utgangspunktet fire personer som skal jobbe med dette, på deltid, siden leveransene vil spres utover i perioden, sier Pedersen.
Pedersen forteller at dette er et viktig prosjekt i den satsingen Kunnskapsparken gjør mot petroleumssektoren. Miljøet på Kunnskapsparken jobber allerede tett på bransjen, blant annet gjennom den årlige Levertrapporten og rapporten Industribyggerne.
Kunnskapsparken i Bodø har i samarbeid med Universitetet i Nordland vunnet oppdraget med å kartlegge ringvirkningene.
Aasta Hansteen ble i 2011 beregnet til å koste om lag 32 milliarder kroner. Av disse er det estimert at 450 millioner kroner blir regional verdiskaping, og det meste av dette på Helgeland.
- Ringvirkningsstudien skal kartlegge alle lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger fra utbyggingen av Aasta hansteenfeltet. Resultatene skal måles i forhold til utbyggingsprosjektets mål om ringvirkning, sier administrerende direktør Eirik Pedersen i Kunnskapsparken Bodø.
Samarbeid
Kunnskapsparken har ikke gjort slike studier selv, derfor har de søkt samarbeid med Universitetet i Nordland som tidligere har levert en undersøkelse om ringvirkningene av skarvutbyggingen.
- Er beliggenheten deres i Nordland årsaken til at Statoil velger dere?
- Nei, i begrunnelsen står det at det er på grunn av kompetanse og leveringsdyktighet, sier Pedersen.
Viktig prosjekt
Ringvirkningene skal måles ut 2019, to år etter at driften på feltet er startet, og arbeidet i Kunnskapsparken starter omgående.
- Det er i utgangspunktet fire personer som skal jobbe med dette, på deltid, siden leveransene vil spres utover i perioden, sier Pedersen.
Pedersen forteller at dette er et viktig prosjekt i den satsingen Kunnskapsparken gjør mot petroleumssektoren. Miljøet på Kunnskapsparken jobber allerede tett på bransjen, blant annet gjennom den årlige Levertrapporten og rapporten Industribyggerne.
Aasta Hansteen
Et gass- og kondensatfelt i Norskehavet, 140 km nord for Norne.
Ressursene er krevende å hente ut fordi feltet ligger langt fra land og utenfor etablert infrastruktur. Det er dypt, og med krevende værforhold.
Aasta Hansteenfeltet skal driftes fra Harstad, med forsyningsbase i Sandnessjøen og helikopterbase i Brønnøysund.
Feltet skal bygges ut med en såkalt Spar-plattform, den første sådanne på norsk sokkel. Spar er en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen.
Skroget skal ha lagertanker for kondensat som skal lastes videre over på shuttletankere på feltet.
Stigerørene skal ta gasstrømmen fra havbunnen og opp til plattformen, og videre ut til Polarled, gassrørledningen som skal gå fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal.