– Små, invaderende sjødyr kan endre det Arktis vi kjenner
Er sørlige arter allerede er i stand til å invadere Barentshavet? Det jobber marinbiolog Raphaelle Descoteaux for å finne ut. Sammen med kolleger ved UiT forsker hun på små sjødyrs ferd mot polhavet.
Klimaendringer kan få store virkninger på fjord- og kystøkosystemer i nord, noe som igjen har betydning for hvordan og hva folk lever av.
Raphaelle Descoteaux er marinbiolog ved UiT Norges arktiske universitet. Under en presentasjon i regi av Fram - Nordområdesenter for klima- og miljøforskning, tar hun oss med på en imaginær reise via havstrømmer fra sør til nord.
Det er allerede kjent at små havdyr følger havstrømmene nordover, der varmt vann fra Atlanterhavet møter kaldt vann fra Arktis. Det Descoteaux har forsket på, er hvilke skapninger det er snakk om og hvordan de kommer dit. Hvem er disse små sjøbarna som legger ut på en slik lang ferd?
Fant fremmede arter
– Vi dro til Barentshavet utenfor Svalbard for å samle arter for å få svar. Og vi bruker DNA for sikre resultater. Vi fant både sjøstjerner og musling, som begge hører hjemme i Arktis. Men det var da vi testet arvestoffet til en ung sjøsnegl, at vi reagerte, sier Descoteaux.
Akkurat denne sjøsneglen hører ikke hjemme utenfor Svalbard, men lengre sør i Norge. Den har aldri før blitt registrert i arktiske farvann. Hvordan kom den seg dit, så langt fra den opprinnelige stammen?
Forskergruppen vet at havstrømmer fra Lofoten fører direkte til Svalbard. Om den lille sjøsneglen startet ferden utenfor Lofoten, ville den ende opp ved Svalbard innen tre måneder. Men kun fra Lofoten.
Det er fremdeles langt unna sjøsneglens naturlige habitat.
Overlever ikke
– Så enten har ungene drevet med strømmen mye lengre enn i tre måneder, eller så har foreldrene flyttet nordover, sier marinbiologen.
Arktis blir varmere, så overlevelse for sørlige arter er bare et spørsmål om tid.
Enn så lenge er fremmede arter i Arktis ikke like ødeleggende som i mer tempererte områder, siden de unge sjøsneglene ikke overlever så langt nord. Turen var nok forgjeves.
– Men Arktis blir varmere, så overlevelse for sørlige arter er bare et spørsmål om tid, advarer Descoteaux.
– Når det skjer, vil de invaderende artene leve side om side med lokale arter, og kanskje til og med erstatte dem. Og en slik utvikling vil ha konsekvenser. Disse små sjøbarna kan komme til å endre Arktis som vi kjenner det, avslutter havforskeren.
Det er Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva/NIVA som leder flaggskipet “Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord.” 12 av 21 institusjoner ved Framsenteret deltar.
Resultatene fra forskningen skal være relevante bidrag til kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert miljø- og ressursforvaltning, forvaltning av kultur- og næringsliv og videreutvikling av bærekraftige kystsamfunn i nord.
Oppvarming av Arktis:
Oppvarmingen i Arktis de siste 50 årene har vært mer enn dobbelt så rask som i resten av verden, og temperaturen har økt over det meste av regionen.
I perioden 2011 til 2015 var Arktis som helhet varmere enn noen tidligere perioder siden instrumentelle målinger startet rundt år 1900.
Vannsirkulasjonen er styrt av det varmt vann som kommer inn med Golfstrømmen og kaldt ferskvann som strømmer ut fra Polhavet via Østgrønlandsstrømmen.
Det meste av isen fraktes ut fra Polhavet med Østgrønlandsstrømmen.