– Samarbeidet i Arktisk råd er dypt forankret i de arktiske statenes forskningsmiljøer

I morgen overleverer Russland formannskapet i Arktisk råd til Norge. Med en krevende internasjonal situasjon som bakteppe, har det blitt jobbet iherdig i Utenriksdepartementet for en ryddig overlevering.

Arktisk råd har i en årrekke har vært den viktigste samarbeidsplattformen i den arktiske regionen. Norge har som mål å bevare rådets sentrale posisjon. 

– Selv om det ikke er mulig å sitte ved det samme bordet sammen med Russland som før, er det store utfordringer som vi må løse sammen, har utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) tidligere uttalt til High North News.

Samarbeidet med Russland i Arktisk råd ble suspendert som følge av landets invasjon av Ukraina.

Ikke et vanlig ministermøte

Normalt møtes utenriksministrene fra de arktiske landene fysisk, men i år har et ministermøte i den russiske arktiske byen Salekhard vært umulig å få til. Fra norsk side deltar Norges ambassadør for Arktis, Morten Høglund, digitalt. 

Møtet for overleveringen av lederskapet i Arktisk råd kommer denne gangen til å være mer begrenset og roligere enn det vanligvis er, påpeker seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) overfor High North News. 

– Det som kjennetegner ministermøtene er først og fremst signering av en felleserklæring, der man er enige om å gå i samme retning videre. En felleserklæring signert av utenriksministrene blir det ikke noe av i år, men dette skjedde heller ikke i 2019, forklarer Rottem.

Han henviser til ministermøtet i Rovaniemi i Finland i 2019. Der ble det ikke enighet om en felleserklæring, noe som i stor grad handlet om USAs motstand til ordbruken rundt klimaspørsmål. 

– En form for felles uttalelse er mulig. Både norske og russiske diplomater arbeider trolig med å komme fram til ord som alle kan enes om, har Rottem tidligere forklart til HNN.

– Ministermøtet er en diplomatisk møteplass, der man også uformelt får anledning til å diskutere en rekke andre internasjonale saker. Utover det har ikke møtet en veldig stor betydning for den videre veien til Arktisk råd, sier han og poengterer at det er i rådets arbeidsgrupper at jobben stort sett foregår.

Betydningen av Arktisk råd

Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved FNI er en av Norges fremste forskere på Arktisk råd. (Foto: FNI).

– Grunnmuren i Arktisk råd er selve forsknings- og myndighetsamarbeidet innenfor klima og miljø. I tillegg er rådet en viktig, inkluderende plattform for urbefolkningsgruppene i regionen, sier seniorforskeren.  

Han mener Arktisk råd kan ha en diplomatisk effekt, men det viktigste er nettopp å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om hvilke utfordringer man står overfor i nordområdene. 

– Problemet nå er at dette grunnlaget forvitrer; Russland er ikke med på å bringe inn klima- og miljødata. Samtidig er nok disse spørsmålene langt nede på agendaen når landet står i en krig på kontinentet.

Norge har pekt på klima og miljø som et viktig felt for samarbeid med Russland, der også samspill med russisk side vil være minst vanskelig å gjenoppta.

Rottem tror imidlertid ikke et fornyet samarbeid med Russland på klima- og miljøområdet vil oppstå med det første etter norsk overtakelse. Det skyldes blant annet uenigheter mellom de syv vestlige statene med hensyn til samarbeid med Russland. 

– De seks andre vestlige statene i rådet vet at Norge er positivt innstilt til det, men tiden er nok ikke moden ennå. 

Norge øver påtrykk for samarbeid på dette området særlig fordi forskningen som gjøres i rådet spiller inn viktig kunnskap til nasjonal forvaltning og internasjonalt konvensjonsarbeid, sier seniorforskeren.

Uten kunnskapen fra den russiske delen av Arktis mister mye av forskningen også sin legitimitet. I arbeidsgruppene samles det inn legitim og god kunnskap som er forankret bredt internasjonalt. 

– Samtidig har ikke alt raknet helt. Det er mange aktører som har interesse av at rådet består. Man har investert mye i det over mange år og samarbeidet er dypt forankret i tunge forskningsmiljøer og miljøforvaltninga i de arktiske statene. Dette faller ikke sammen av seg selv, sier han.

Symbolsk verdi

Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).

Seniorforsker Andreas Østhagen, også ved Fridtjof Nansens institutt, mener derimot at Arktisk råds betydning har blitt overdrevet.

– Arktisk råd har ikke beslutningsmyndighet. De åtte landene møtes på grunnlag av fellesinteresser, men ikke for å bli enige om felles politikk – i motsetning til hva mange tror.

Han trekker også inn en annen dimensjon ved Arktisk råd som handler om at de arktiske statene har en egeninteresse av å fronte forumets symbolske verdi

– Rådet har aktivt har blitt spilt opp av de arktiske statene helt siden interessen for Arktis begynte å øke – og man fikk det feilaktige narrativet om "mangel på styring" i regionen. Da har statene pekt på Arktisk råd og sagt at "her møtes man for å samarbeide – og har kontroll," påpeker han. 

– Samtidig er det også mange spørsmål som ikke er aktuelle for Arktisk råd. Det som arbeides med i rådet fra dag til dag er, som Svein nevner, forskningsproduksjon på et knippe områder hvor de åtte landene mener de har fellesnevnere.

Vridning mot BRICS-samarbeid i Arktis

Russlands arktiske ambassadør og toppdiplomat Nikolaj Korchunov har uttalt til HNN at landet fortsatt ser på Arktisk råd som et viktig forum for samarbeid i Arktis.

Samtidig påpeker han at framtiden til rådet og samarbeid innenfor dette formatet under norsk formannskap synes usikker.

I senere tid har også Russland uttrykt et ønske om å styrke samarbeidet i Arktis med ikke-arktiske land, særlig med de såkalte BRICS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. 

Imidlertid finnes det også aktører på russisk side som har interesse av at samarbeidet innenfor Arktisk råd består – og det det forblir et sentralt forum for arktisk samarbeid, understreker seniorforsker Rottem.

Økonomisk dimensjon

– Vridningen mot BRICS hadde nok kommet selv om Russland hadde vært fullt med i Arktisk råd. Det er heller ikke suspenderingen av Russland i rådet som driver BRICS-interessen. Pausen i Arktisk råd er bare en del av et større spill hvor skillelinjene mellom øst og vest er tydeligere, og som gjør at Russland er mer interessert i å trekke inn andre land, sier Østhagen.

– I realiteten er ikke BRICS-samarbeid en erstatning for Arktisk råd. Disse to formene for samarbeid spiller på ulike nivåer, legger han til. 

Vendingen mot BRICS har ikke minst en økonomisk dimensjon, mener Østhagen og henviser spesielt til samarbeidet med India og Kina. På grunn av de vestlige sanksjonene mot Russland har kinesisk støtte blitt viktigere for Russlands ambisjon om å utvikle Den nordlige sjørute og LNG-produksjon i Arktis. 

Som HNN har rapportert, har vridningen også en forskningsdimensjon, og Russland har planer om å utvikle en forskningsstasjon på Svalbard med BRICS-partnere- 

– Hva som kommer ut av dette er for tidlig å si. De er ikke de enkleste samarbeidspartnerne – da er det lettere å samarbeide i Arktisk råd, fortsetter Rottem.

– Det er en lang vei å gå for at det skal bli et vellykket og langvarig arktisk forskningssamarbeid mellom BRICS-landene. Det kan imidlertid være enkeltstående forskere som har jobbet sammen tidligere og som har felles forståelse innenfor gitte felt, avslutter Rottem.