I nordområdediplomatiet jobbes det iherdig rundt framtiden til Arktisk råd

Norge vil etter planen overta formannskapet i Arktisk råd fra Russland den 11. mai 2023. Det uttalte statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet under Nansens nordområdeseminar på Fridtjof Nansens Institutt torsdag denne uken. 

Russland har i den anledning invitert til et ministermøte i Sibir. Selv om verken utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) eller statssekretær Petersson kommer til å delta fra politisk ledelse, jobbes det nå iherdig i Utenriksdepartementet for en ryddig overlevering av formannskapet - og for å bevare rådet som det viktigste internasjonale forumet i Arktis.

Statssekretærens innlegg skaper optimisme hos en av Norges fremste eksperter på Arktisk råd.

En utenrikspolitisk hovedoppgave

Som en følge av Russlands invasjon av Ukraina ble aktiviteten i Arktisk råd satt på pause i mars. I sommer ble imidlertid prosjektaktiviteter uten russisk deltakelse gjenopptatt i arbeidsgruppene. 

– Uten å overdramatisere er det ikke gitt at Arktisk råd overlever det vi nå står oppe i. Jeg vil bli overrasket om vi kommer dit hen at rådet blir formelt oppløst. Det er likevel ikke selvsagt at det forblir så relevant og viktig som det har vist seg å være etter Ottawa-erklæringen i 1996 [om etableringen av rådet, journ.amm.], sier Petersson. 

Han presiserer at Norge har et særskilt ansvar som påtroppende formann. 

– Nå er det en utenrikspolitisk hovedoppgave for Norge å sørge for å bevare Arktisk råd som det viktigste internasjonale forumet for håndtering av arktiske spørsmål. Dette krever nå et intensivt nordområdediplomati, poengterer statssekretæren. 

Det finnes muligheter

Statssekretær Petersson har selv vært i de andre arktiske hovedstedene, bortsett fra Moskva, i løpet av de siste ukene for å sørge for at statene oppnår enighet om veien videre. 

– Det er basert på en erkjennelse av at det er i våre arktiske staters åpenbare nasjonale interesse at det er vi som fortsetter å ha hendene på rattet for den videre utviklingen i Arktis. For det er nok av aktører verden rundt som banker på døra og vil inn. Og det er andre samarbeidsorganer og arenaer som gjerne vil ha en mer framtredende roller, legger han til. 

– For at Arktisk råd skal forbli det viktigste samarbeidsorganet forutsetter det at man finner kløktige løsninger på kompliserte spørsmål, sier Petersson. 

– Noen form for normalt politisk samarbeid med Russland er nå utelukket. Men det finnes likevel muligheter for å fortsette arbeidet i Arktisk råd på lavere nivå. Nå jobbes det intenst med å oppnå tilstrekkelig enighet og samforståelse rundt dette. 

Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved FNI er en av Norges fremste forskere på Arktisk råd. (Foto: FNI).

– I dag er jeg betinget optimist

– Vil Arktisk råd overleve krisen? Det vi hører nå er en veldig entydig ambisjon om å opprettholde Arktisk råd, og at det ikke skal bli et Arktisk råd bestående av de arktiske syv vestlige statene, sier seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt under torsdagens seminar. 

– Døra er åpen, men kun marginalt på gløtt for at Russland kan bli med igjen når tiden er moden. Det er selvfølgelig høyst usikkert når, men enigheten vi ser blant de arktiske syv – og for så vidt Russland – bereder grunnen for at man kan gjøre så godt man kan for at Norge kan ta over formannskapet til våren. Statssekretæren var også tydelig at det er målet på politisk nivå, sier FNI-forskeren.

Alle de arktiske statene, inkludert Russland, sier at Arktisk råd er det viktigste samarbeidsforumet i nord, poengterer han. 

– Selv om det ikke blir et ministermøte med ministerdeltagelse denne gangen, hører vi at det nå gjøres et omfattende diplomatisk arbeid for å få til overleveringen fra russisk til norsk side. Den brede enigheten om at det bør skje, gjør at jeg tror at det vil gjennomføres. Det er usikre tider og vi vet selvfølgelig ikke, men i dag er jeg betinget optimist, sier Rottem. 

Det viktige klima- og miljøsamarbeidet

I rådet foregår det samarbeid på tre forskjellige nivået; et høyere politisk nivå, et embetsnivå og et nivå med arbeidsgrupper. På det sistnevnte nivået skjer forskningssamarbeidet. Det viktige praktiske samarbeidet handler særlig om kartlegging av klima- og miljøutfordringer. Her utvikles blant annet tilstandsrapporter som gir innspill til internasjonale klima- og miljøforhandlinger, forklarer Rottem. 

– Uten Russland, som innehar store deler av den arktiske kystlinjen, er samarbeidet amputert. Vi ser en rekke forskere, særlig innenfor klima- og miljøfeltet, som har advart mot at vi, uten Russland, vil forstå vi mye mindre av hvordan vi kan "redde Arktis", poengterer seniorforskeren.  

– Det praktiske samarbeidet og informasjonsutvekslingen er bare et illustrerende eksempel på noe vi må sørge for at fortsetter, selv om det vil involvere noen russiske aktører også, uttaler Petersson.