Arktisk råd: Arktisk råds arbeid settes på pause: – Uunngåelig, sier forskere

Det neste møtet mellom arktiske embetsmenn fra de åtte medlemslandene i Arktisk råd skulle finne sted i Arkhangelsk i slutten av mai.

Torsdag sendte Arktisk råd ut en felles uttalelse hvor sju land - Canada, kongeriket Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA - fordømmer Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina og setter samarbeidet på en «midlertidig pause».

I uttalelsen sier rådet at kjerneprinsippene for suverenitet og territoriell integritet, basert på folkeretten, lenge har ligget til grunn for arbeidet til Arktisk råd - et forum som Russland for tiden leder.

«I lys av Russlands åpenbare brudd på disse prinsippene, vil ikke våre representanter reise til Russland for møter i Arktisk råd. I tillegg stopper våre stater midlertidig deltakelse i alle møter i rådet og dets underorganer, i påvente av vurdering av de nødvendige modaliteter som kan tillate oss å fortsette rådets viktige arbeid i lys av de nåværende omstendighetene», heter det i uttalelsen.

Det kommer ikke fram hvor lenge denne pausen vil vare.

Uunngåelig

Seniorforsker ved Fridtjof Nansen institutt, Svein Vigeland Rottem sier til High North News at Arktisk råds annonsering om å pause samarbeidet var uunngåelig slik situasjonen er nå.

– Det er klart at embetsmennene ikke kan reise til Senior Arctic Official-møte i Russland i mai slik situasjonen er nå.

Han mener det er vanskelig å spå hvor lenge pausen varer.

– Men i uttalelsen som kom i går, legges det vekt på at dette er en pause. De bruker til og med ord som «midlertidig pause», som understreker at arbeidet kan tas opp igjen så snart det er mulig.

Arktisk råd-forsker Svein Vigeland Rottem under en debatt på Arendalsuka 2019. (Foto: Trine Jonassen)

Umulig å møtes

Hva skjer med det arktiske samarbeidet om pausen blir langvarig?

– Det er krig og dermed umulig å ha samtaler på embedsnivå i Arktisk råd nå. Men det ligger en åpning i arbeidsgruppene slik at arbeidet på forskningsnivå kan fortsette, sier Rottem.

Var denne beskjeden forventet?

– Hadde det vært for litt over en uke siden hadde jeg blitt overrasket. Men nå ser vi at det ikke lar seg gjøre for embetsmenn fra de sju andre arktiske statene å reise til Russland i mai.

Arbeidet stopper ikke opp

Arktisk råd-forskeren sier det er viktig å skille mellom ulike nivåer i Arktisk råd.

– Forskningssamarbeidet vil nok ikke stoppe opp selv om samarbeidet pauses formelt. Dette er noe som ruller og går uansett, sier Rottem og minner om at noe lignende skjedde i 2015 da den russiske utenriksministeren uteble fra ministermøtet i Canada.

Rottem er spent på hvordan rådet vil gå fram for å starte samarbeidet igjen når pausen er over.

Norsk formannskap

Kan Arktisk råd gjenoppta samarbeidet uten Russland? Rett og slett la det russiske formannskapet forbigå i stillhet?

– Ja, hva om man lot være å reise til Russland og heller ikke inviterer dem til møter? Forskerne på de ulike nivåene vil nok fortsette å snakke sammen, men for å få i gang ministermøtene må det skje noe spesielt. Spørsmålet er i hvor stor grad russiske forskere vil bli involvert og hva dette gjør med dem og arbeidet deres.

Forskeren er klar på at dette ikke er tiden for de store nye initiativene uansett. Spørsmålet videre er hva Norge kan gjøre med situasjonen nå de tar over formannskapet til neste år.

– Men det er viktig å se ting i perspektiv. Samarbeidet i Arktisk råd har hatt kontinuitet i 26 år og stopper ikke opp selv om det pauses. Det er krig i Europa og umulig å vite hva som skjer videre, men vi må huske at det er i alle de arktiske landenes felles interesse å holde Arktis stabilt. Noe rådet understreker i pressemeldingen, sier Svein Vigeland Rottem.

Umulig å skjerme

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Elana Wilson Rowe er enig med sin forskerkollega i at uttalelsen fra Arktisk råd var forventet.

– Denne pausen henger sammen med kalenderen til Arktisk råd hvor arbeidsguppene skulle møtes tett både fysisk og digitalt i ukene framover, og den henger sammen men den generelle stoppen i diplomatisk ‘business as usual’ med Russland. De sju arktiske landene så behovet for å sende et signal om å pause samarbeidet så snart som mulig, sier Rowe til High North News.

Forskeren sier at i dette vanskelige kapittelet innenfor arktisk samarbeid, er umulig å skjerme rådet fra konfliktene med Russland. Men hun understreker at døra ikke er lukket, men på gløtt.

– Ordlyden er viktig. Det er en pause, ikke en boikott eller full stopp. Det er en tydelig uttalelse som fordømmer Russlands angrep på Ukraina, men de understreker at døra ikke er lukket for noen former for samarbeid på sikt, sier Rowe.

– Det gir håp for framtiden, men vi vet ikke hvor lenge krigen og konfliktene varer. Med norsk formannskap i 2023 kan det komme flere muligheter til samarbeid, sier forskeren.

Uten Russland

Hun mener det er riktig av Arktisk råd å ta et steg tilbake for å tenke på veien videre. Det kan hende at det åpnes opp for at noe av samarbeidet kan fortsette til tross for konfliktene. Men da uten Russland inntil situasjonen løser seg.

– Men det er ingenting i uttalelsen som tyder på at rådet har lyst å jobbe videre med et format som utelukker Russland fullstendig.

Så du tror de andre sju arktiske landene vil samhandle via andre plattformer mens Arktisk råd settes på vent?

– Ja, statene har et godt samarbeid seg imellom og de har andre formater som kan brukes i mellomtiden, sier Rowe.

Konfliktene virker inn

Likevel tror hun av vi må forberede oss på at Russland kanskje ikke ønsker å komme tilbake.

– Det er ikke slik at Russland kommer til vente på å komme inn i varmen igjen, særlig hvis øvrige politiske forhold fortsatt er svært konfliktfullt. Det kan hende at de setter spørsmålstegn ved Russlands deltagelse i Arktisk råd. Vi kan ikke late som om konfliktene ikke har innvirkning på det arktiske samarbeidet, sier Nupi-forskeren.

Per i dag tror Elana Wilson Rowe at Arktisk råd trykker på pauseknappen for kjøpe seg tid heller enn å si stopp. Og at det er mulig på sikt at arbeidsgrupper og urfolksorganisasjoner fortsetter å snakke sammen. Det gjelder også urfolksamarbeidet.

– Mange av disse var der før Arktisk råd. Forskjellen nå er at de ikke vil få støtte til for eksempel oversetting og de vil ha tilgang til færre ressurser, avslutter Elana Wilson Rowe ved Nupi.