Debatt Momentum for naboskap mellom nordlige kulturhovedsteder

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den som har hatt gleden av å bo i et velfungerende nabolag, har kjent på kroppen hvor verdifullt det kan være. Har du gode naboer, kan du slå av en prat over gjerdet, by på en kaffe, låne gressklipperen.

Et godt nabolag hjelper hverandre, deler av de ressursene de selv besitter, og står langt sterkere samlet enn de enkelte husstandene alene, skulle det bli trøblete tider. Sannsynligvis blir det også langt mindre fristende å flytte bort fra et stabilt, velfungerende og inkluderende nabolag.

Trives du tilstrekkelig, så holder du fortet.

I Nord-Norge kjenner vi veldig godt til verdien av samarbeid, også over store avstander. Her i Nordland skal vi også bli enda bedre på samarbeid over landegrensene.

Hvorfor gå over bekken etter vann – eller snarere, la seg begrense av antall kilometer til hovedstaden – når vi har gode naboer også rett over grensa? Nordland fylkeskommune tar fra 2025 over ledelsen av Barents regionråd.

Det er på tide å åpne opp de østvendte vinduene i Nordlandshuset, og rette blikket mot nordlige Sverige og Finland. Fylkesrådet i Nordland skal bruke det kommende året på å utvikle samarbeidet innad i det nordlige Norden.

Vi har en lang tradisjon med kultursamarbeid i nordområdene, og denne tradisjonen skal vi bygge videre på, selv om det geopolitiske landskapet har endret seg.

I Nordland har samisk og norsk språk og kultur levd side om side i generasjoner. Den samiske befolkningen vår har solid erfaring med samarbeid over grensene gjennom lang tid, tross alle tidligere grep fra myndighetene for å hindre de samiske kulturenes livsgrunnlag.

Samiske tradisjoner og kulturarv har blitt betydelig svekket og fortrengt som følge av den brutale fornorskingspolitikken, men en hel del viktig samisk kunnskap og kultur har – tross all motstand – blitt videreført for framtiden.

I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til Stortinget i 2023, er en av de anbefalte tiltakene å satse på kultur, blant annet gjennom å styrke grenseoverskridende samarbeid om samisk, kvensk og skogfinsk kultur.

I 2024 var Bodø – og Nordland – Europeisk Kulturhovedstad. Tusenvis av kulturarrangementer førte alle slags folk sammen, og åpnet for nye erfaringer, nye samarbeid og ny kompetanse i fylket vårt.

Selv om kulturhovedstadsåret nå har passert, er flere nordlandsaktører fortsatt i løpende samarbeidsprosjekter med andre kulturprofesjonelle i en rekke europeiske land.

De kommende årene skal både Oulo i Norra Österbotten og Kiruna i Norrbotten ha tilsvarende status som Bodø hadde. Umeå har hatt det før. Da begynner det å tegne seg opp et nettverk på tvers av kartet.

Det er tydelig at det nordlige Norden ikke lenger er å anse som Europas utkant, men snarere et område for å sette agenda. Samtidig som Kiruna blir Europeisk Kulturhovedstad, skal «naboene» i Narvik være vertskap for VM i alpint. Gjett om de vil dra gjensidig nytte av godt bekjentskap?

Det er bare å glede seg.

Militære strukturer bygges opp i nordområdene i årene som kommer – da bør også ressurser til kunst og kultur og sosiale arenaer følge etter. I den statlige nasjonalberedskapsmeldingen er kultur vektlagt spesielt:

Staten har et ansvar for velfungerende og uavhengige institusjoner og kanaler for meningsytring – det gjelder altså å legge aktivt til rette for både pressefrihet og kunstnerisk frihet.

Dette henger også sammen med nyere internasjonal forskning som viser at deltakelse i kulturelle aktiviteter er grunnleggende for sunne og velfungerende demokratier. Vi har kanskje tatt demokratiet vårt for gitt litt for lenge.

Det er viktigere enn noen gang at vi sørger for at de demokratiske strukturene som vi har bygget etter krigen, holder stand i årene som kommer. Kultur er fellesskap, også over de nordligste landegrensene.