Åpning av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø: Utfordrer museenes nøytralitet
Kurator Liv Brissach møtte media dagen før den offisielle åpningen for å vise frem utstillingen Alt snakker – Fortellinger i bevegelse.
Bodø (High North News): I dag åpner Nordnorsk Kunstmuseum sin avdeling i Bodø. – Museer spiller en viktig rolle i et nordområdeperspektiv med kunst som beredskap, sier prosjektleder og konstituert direktør Hanne Jakhelln.
I dag åpner Nordnorsk Kunstmuseum sin avdeling i Bodø. Fra før har de avdelinger på Svalbard og i Tromsø, hvor de jobber for å skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og håndverk i Nord-Norge.
Museet har en samling på 2 225 verk fra kunstnere fra 1600-tallet til i dag. Åpningsutstillingen i Bodø heter Alt snakker – Fortellinger i bevegelse. Tittelen kommer fra videoinstallasjonen Alt snakker av Sissel Mutale Bergh og er inspirert av et ordspråk fra Trøndelag der mange fortellinger fra gammelt av begynner med "Det var i tida da alt snakka."
Dagen før åpningen får pressen bli med på omvisning i den renoverte Sparebankbygningen fra 1949. Kurator Liv Brissach guider de oppmøte rundt i lokalet og forteller om utstillingens tre tema: "Blikket", "Matsikkerhet og matsuverenitet" og "Fisk, kjønn og seksualitet."
Museers demokratiske rolle
I en tid der demokratiske verdier svekkes over hele verden, oppleves åpningen av et nytt museum i nord som spesielt betydningsfull. Den norske regjeringen beskriver museumsinstitusjoner som demokratiske bærebjelker, en del av den avgjørende infrastrukturen for demokratiutøvelse, og frie ytringer.
Hva betyr det for nord at Nordnorsk Kunstmuseum får sin tredje etablering i landsdelen?
Hanne Jakhelln, prosjektleder og konstituert direktør. (Foto: Muskat AS)
– Det er svært viktig. Museer spiller en viktig rolle også i et nordområdeperspektiv med kunst som beredskap. Vi skal være en arena der vi har muligheten til å ha dialog og diskusjon rundt dette med kunst og kultur sin rolle. Kunstnere spiller ofte de spørsmålene vi andre ikke stiller, sier prosjektleder og konstituert direktør Hanne Jakhelln.
Hun fremhever også tilgjengeligheten for de som bor i landsdelen.
– Samlingen tilhører oss alle. At den nå blir tilgjengelig og at man får tilgang til den, det er veldig viktig, konstaterer hun.
Verket Læstadius preker for samene (1840) av François-Auguste Biard har vært ansett som en perle i Nordnorsk kunstmuseums samling og var en av de største kunstinvesteringene museet har gjort.
– Museene sin demokratiske rolle er kjempeviktig. Vi skal jo på en måte være nøytrale, men vi er nok ikke nødvendigvis det, sier Jakhelln.
Diskusjonen om museers nøytralitet har også blitt tatt i forbindelse med utstillingen og spesielt verket Læstadius preker for samene (1840) av François-Auguste Biard. Maleriet er ansett som et av høydepunktene i Nordnorsk Kunstmuseums samling, men har i denne utstillingen fått en litt annen rolle enn tidligere.
Læstadius er en kontroversiell figur i samisk historie. Han sto for kristning og vestliggjøring av den samiske kulturen. I møte med dette bildet har kuratorene diskutert spørsmål rundt hva det betyr å vise verk på en nøytral måte og ulike intervensjoner man kan gjøre med verk for å presentere dem på en måte som ikke er nøytral.
I dette tilfellet har rammet blitt fjernet fra bildet og plassert ved siden av. Kurator Liv Brissach forteller at kuratorene har jobbet med begrep som 'unhighlighting', et begrep som en annen kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum, Charis Gullickson, har skrevet om i sin doktorgradsavhandling.
Installasjonen Nytt flagg (multer, tyttebær, blåbær) av Geir Tore Holm. Verket viser en nytenkning av det samiske flagget og den vestlige flaggtradisjonen.
"Museer er ikke nøtrale"
Charis Gullickson er del av foreningen "Museer er ikke nøytrale" som krever at museer må endre seg og bli demokratiske, likestilte og relevante institusjoner.
På sin nettside skriver foreningen at "Museet er en offentlig institusjon med stor autoritet som tar valg og gjør prioriteringer både for i dag og for fremtiden. I sin utvelgelse og presentasjon av kunst bestemmer kunstmuseer hva som har verdi. Det påvirker våre demokratiske verdier og sannheter. Hva vi ser eller ikke ser på kunstmuseer sier noe om hvem vi er og hva som definerer vår identitet."
I et intervju med tidsskriftet Kunsthåndverk sier Gullickson dette om Læstadius-bildet:
– Du kan ikke løsrive verket fra den koloniale bakgrunnen det er skapt i, og dette verket har en kompleks historie. Læstadius har gjort mange gode ting, men han har også vært problematisk. Så hvorfor snakker vi ikke om den mindre glamorøse siden? Jeg mener museet handler uetisk ved å vise frem maleriet uten å gi bakgrunnsinformasjon. På den måten er vi kanskje med på å bekrefte rasistiske holdninger.
